Grender i Skedsmo: Forskjell mellom sideversjoner
(Korr) |
(Litteratur) |
||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
==Litteratur== | ==Litteratur== | ||
*Førsund, Finn B.: «Grend – eit alternativ til matrikkelgarden». I Braut, Else (red.): ''Frå gard til grend.'' NLI. Oslo 2001. | |||
*[[Haavelmo, Halvor|Halvor Haavelmo]]: ''Skedsmo. Bygdens historie. II''. Oslo 1952-1954, s. 12 ff. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}. | *[[Haavelmo, Halvor|Halvor Haavelmo]]: ''Skedsmo. Bygdens historie. II''. Oslo 1952-1954, s. 12 ff. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}. | ||
[[Kategori:Skedsmo kommune]] | [[Kategori:Skedsmo kommune]] | ||
[[Kategori:Grender og bygdelag]] | [[Kategori:Grender og bygdelag]] | ||
Sideversjonen fra 15. mai 2018 kl. 10:46
Allerede i middelalderen var det flere grender i Skedsmo som var naturlig skilt av skog, elver, bekker eller daler. Elvene Leira, Nitelva og Elvågavassdraget delte bygda i tre bygdelag: Asak øst for Leira, Gjoleid mellom Leira og Nitelva og Gjelleråsen og Jaren sørvest for Nitelva. Innenfor hvert av disse områdene vokste det fram flere grender: Skogsbygda, Asakgrenda, Hauglidgårdene, Leirsund, Søbygda, Bergergårdene, Nordroa, Tærudgreina, Solbergskroken, Gjelleråsgreina, Jaren, Sagdalen, Tangerudgårdene o.fl.
Den første bebyggelsen i Skedsmo oppsto i området der Skedsmo kirke ligger. Her hadde Gjoleid-sokningene sitt faste samlingssted, her var tingstedet, offerstedet, gravplassen m.m.
Hver av grendene utgjorde et "rike" for seg der det på en naturlig måte utviklet seg et fellesskap som omstilte seg etter endringene og kravene etter hvert som samfunnet ble modernisert.
Litteratur
- Førsund, Finn B.: «Grend – eit alternativ til matrikkelgarden». I Braut, Else (red.): Frå gard til grend. NLI. Oslo 2001.
- Halvor Haavelmo: Skedsmo. Bygdens historie. II. Oslo 1952-1954, s. 12 ff. Mal:Bokhylla.