Grensebefestningene: Forskjell mellom sideversjoner

thumb-mal på bilde
(korr)
(thumb-mal på bilde)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>[[Bilde:Bjørnåsbatteriet siktebord01.JPG|thumb|Fra [[Bjørnåsbatteriet]].]]'''[[Grensebefestningene]]''' er en gruppe befestninger som ble anlagt i [[Akershus]] og [[Østfold]] med utløpere nord til [[Hedmark]] i tiden rundt [[unionsoppløsningen]] i 1905. De kan deles i en østlig fremskutt forsvarslinje med sperrefort, og en mer vestlig med batteristillinger på begge sider av [[Glomma]]. Sperrefortene skulle bremse et angrep slik at feltarmeen og posisjonsartilleriet kunne mobiliseres og innta stillingene lengre vest. Alle stillingene ble utbygd i perioden 1901-1903, med unntak av tre anlegg som hadde blitt etablert allerede i 1899. Totalt ble det brukt to millioner kroner på de nye grensebefestningene.  
<onlyinclude>{{thumb|Bjørnåsbatteriet siktebord01.JPG|Fra [[Bjørnåsbatteriet]] i Moss.|Chris Nyborg}}
'''[[Grensebefestningene]]''' er en gruppe befestninger som ble anlagt i [[Akershus]] og [[Østfold]] med utløpere nord til [[Hedmark]] i tiden rundt [[unionsoppløsningen]] i 1905. De kan deles i en østlig fremskutt forsvarslinje med sperrefort, og en mer vestlig med batteristillinger på begge sider av [[Glomma]]. Sperrefortene skulle bremse et angrep slik at feltarmeen og posisjonsartilleriet kunne mobiliseres og innta stillingene lengre vest. Alle stillingene ble utbygd i perioden 1901-1903, med unntak av tre anlegg som hadde blitt etablert allerede i 1899. Totalt ble det brukt to millioner kroner på de nye grensebefestningene.  


Offisielt ble anleggene bygget for å stoppe et angrep på [[Christiania]] via Sverige, men anleggene har blitt tillagt mye av grunnen til at unionsoppløsningen kunne foretaes uten at krig var et faktum. De ble sett som et tydelig uttrykk for hvor stor vilje til selvstendighet Norge hadde under prins [[Christian Frederik]]s ledelse etter [[Kielerfreden]].  
Offisielt ble anleggene bygget for å stoppe et angrep på [[Christiania]] via Sverige, men anleggene har blitt tillagt mye av grunnen til at unionsoppløsningen kunne foretaes uten at krig var et faktum. De ble sett som et tydelig uttrykk for hvor stor vilje til selvstendighet Norge hadde under prins [[Christian Frederik]]s ledelse etter [[Kielerfreden]].