Grenselos: Forskjell mellom sideversjoner
(Ny side: En '''grenselos''' var en person som under andre verdenskrig loset flyktninger over grensa til Sverige. Omkring 50 000 mennesker flyktet i løpet av krigen. De fleste av dem va...) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
De fleste av losene var personer som bodde nær grensen og kjente området godt. Mange hadde yrker som førte til at de ofte beveget seg i grenseområdet, som skogarbeidere, lastebilsjåfører og annet. Også kvinner virket som grenseloser, og i noen tilfeller var også barn med som veivisere. | De fleste av losene var personer som bodde nær grensen og kjente området godt. Mange hadde yrker som førte til at de ofte beveget seg i grenseområdet, som skogarbeidere, lastebilsjåfører og annet. Også kvinner virket som grenseloser, og i noen tilfeller var også barn med som veivisere. | ||
I tillegg til at de oftest fulgte personer som var i okkupasjonsmaktens søkelys var det fra [[26. september]] [[1941]] forbudt å forlate Norge uten tillatelse. Grenselosene riskerte dermed [[tukthus]] eller [[dødsstraff]] dersom de ble tatt, og det var også fare for å bli drept i møte med en tysk patrulje. 29 grenseloser omkom i løpet av krigen. Seksten av dem døde i fangenskap, åtte ble henrettet og fem døde i tjeneste. | I tillegg til at de oftest fulgte personer som var i okkupasjonsmaktens søkelys var det fra [[26. september]] [[1941]] forbudt å forlate Norge uten tillatelse. Grenselosene riskerte dermed [[tukthus]] eller [[dødsstraff]] dersom de ble tatt, og det var også fare for å bli drept i møte med en tysk patrulje. 29 grenseloser omkom i løpet av krigen. Seksten av dem døde i fangenskap, åtte ble henrettet og fem døde i tjeneste. | ||
==Feldmann-saken== | |||
{{utdypende artikkel|Feldmann-saken}} | |||
Mens grenselosene i de aller fleste tilfeller gjorde en viktig jobb med fare for eget liv, forekom det også uregelmessigheter. Den mest kjente saken er drapet på det jødiske ekteparet Rakel og Jacob Feldmann den [[27. oktober]] [[1942]]. Likene ble funnet året etter ved [[Skrikerudtjern]] i [[Trøgstad]]. Losene ble stilt for retten etter krigens slutt. De ble frifunnet for drapet, men dømt for underslag av penger og et gullur paret hadde hatt på seg. Det var uklart om losene drepte paret for vinnings skyld eller for å sikre organisasjonen og flyktningruta. Frifinnelsen henger sammen med usikkerheten omkring dette. | |||
==Litteratur== | ==Litteratur== | ||
* {{NK-artikkel|http://www.norgeslexi.com/krigslex/g/g2.html#grenselos|Grenselos}} | * {{NK-artikkel|http://www.norgeslexi.com/krigslex/g/g2.html#grenselos|Grenselos}} | ||
* {{NK-artikkel|http://www.norgeslexi.com/krigslex/f/f2.html#feldmann-saken|Feldmann-saken}} | |||
[[Kategori:Andre verdenskrig]] | [[Kategori:Andre verdenskrig]] | ||
[[Kategori:Hjemmefronten]] | [[Kategori:Hjemmefronten]] | ||
[[Kategori:Sverige]] | [[Kategori:Sverige]] | ||
Sideversjonen fra 1. mar. 2009 kl. 20:23
En grenselos var en person som under andre verdenskrig loset flyktninger over grensa til Sverige. Omkring 50 000 mennesker flyktet i løpet av krigen. De fleste av dem var ettersøkt for motstandsarbeid, eller sto i fare for å bli avslørt. Da deportasjonen av jødene startet høsten 1942 ble også omkring tusen jøder ført over grensa.
De fleste av losene var personer som bodde nær grensen og kjente området godt. Mange hadde yrker som førte til at de ofte beveget seg i grenseområdet, som skogarbeidere, lastebilsjåfører og annet. Også kvinner virket som grenseloser, og i noen tilfeller var også barn med som veivisere.
I tillegg til at de oftest fulgte personer som var i okkupasjonsmaktens søkelys var det fra 26. september 1941 forbudt å forlate Norge uten tillatelse. Grenselosene riskerte dermed tukthus eller dødsstraff dersom de ble tatt, og det var også fare for å bli drept i møte med en tysk patrulje. 29 grenseloser omkom i løpet av krigen. Seksten av dem døde i fangenskap, åtte ble henrettet og fem døde i tjeneste.
Feldmann-saken
Utdypende artikkel: Feldmann-saken
Mens grenselosene i de aller fleste tilfeller gjorde en viktig jobb med fare for eget liv, forekom det også uregelmessigheter. Den mest kjente saken er drapet på det jødiske ekteparet Rakel og Jacob Feldmann den 27. oktober 1942. Likene ble funnet året etter ved Skrikerudtjern i Trøgstad. Losene ble stilt for retten etter krigens slutt. De ble frifunnet for drapet, men dømt for underslag av penger og et gullur paret hadde hatt på seg. Det var uklart om losene drepte paret for vinnings skyld eller for å sikre organisasjonen og flyktningruta. Frifinnelsen henger sammen med usikkerheten omkring dette.