Grethe Irvoll: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 23: | Linje 23: | ||
[https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19870108_128_11_1 "Ny redaktør i Turistforeningen". Aftenposten Aften. 8. januar 1987. s. 2.] | [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19870108_128_11_1 "Ny redaktør i Turistforeningen". Aftenposten Aften. 8. januar 1987. s. 2.] | ||
[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008060404077 Schrumpf, Ellen: Abortsakens historie. Tiden, 1984. ISBN 8210025287. s. 46-49]. | |||
[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_bergenstidende_null_null_19991231_132_353_1 Valestrand, Terje "Kvinnekamp fra sjal til skjørt". Bergens Tidende 31. Desember 1999. s. 20-21.] | [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_bergenstidende_null_null_19991231_132_353_1 Valestrand, Terje "Kvinnekamp fra sjal til skjørt". Bergens Tidende 31. Desember 1999. s. 20-21.] | ||
Sideversjonen fra 25. jan. 2019 kl. 10:18
Grethe Irvoll (født 1939) er en norsk feminist og politiker for Arbeiderpartiet.
Fra 1987 jobbet hun som informasjonsdirektør i Den Norske Turistforening, DNT.
Irvoll er bestemor til den kjente designeren Fam Irvoll.
Kampen for selvbestemt abort
Grethe Irvoll må kunne kalles abortlovens fødselshjelper, mens lege og arbeiderpartipolitiker Aud Blegen Svindland gjerne blir kalt abortlovens mor. Det var Irvoll som satte i gang prosessen som ledet til dagens lov om selvbestemt abort. Hun var nyinnflyttet på Ammerud (strøk) i Oslo og var en av stifterne av Arbeiderpartiets lokallag der. Før landsmøtet i 1969 forsøkte hun å få det inn i programkomiteens innstilling, uten hell. Hun hadde viktige folk som Haakon Lie og ledelsen i Aps kvinnebevegelse, Rakel Seweriin og Aase Bjerkholt, mot seg. Men hun var ikke snauere enn at hun reiste forslaget om selvbestemt abort som benkeforslag. Forslaget lød: "Rask utbygging av den offentlige familierådgiving i alle deler av landet. Ny abortlov som gir de kvinner som ønsker det, adgang til abort". Da det kom til votering, reiste det seg en skog av hender. Dirigenten fant ingen grunn til å mobilisere tellekorpset. Forslaget ble vedtatt «med klart flertall», skriver Thor Viksveen i boka «Den lange veien, om Oslo Arbeiderparti 1910-2010».
Utmerkelser
I 2014 fikk Grethe Irvoll Rachel Grepp-prisen for sin innsats i abortsaken.
Kilder
Granbo, Kristin og Marianne Rustad Carlsen «De kunne jo ikke fengsle oss alle!» nrk.no 30. mai 2018
Irvoll, Grethe: Jeg vil ikke ha det sånn! Side 42-45 i boka Vi var mange. Kvinneaktivister fra 70-tallet forteller. Ellen Aanesen (red.). Forlaget Oktober 2018. ISBN 978-82-495-1920-0.
Johnsen, Lars West og Hoffengh, Sissel (26. april 2003). "Kampen for selvbestemmelsen". Dagsavisen 31. desember 1999, s. 24.
"Ny redaktør i Turistforeningen". Aftenposten Aften. 8. januar 1987. s. 2.
Schrumpf, Ellen: Abortsakens historie. Tiden, 1984. ISBN 8210025287. s. 46-49.
Valestrand, Terje "Kvinnekamp fra sjal til skjørt". Bergens Tidende 31. Desember 1999. s. 20-21.
Viksveen, Thor: Den lange veien, om Oslo Arbeiderparti 1910-2010
Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.