Veiledere, Administratorer
172 749
redigeringer
Grimkjell biskop: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
korr.
m (kat) |
(korr.) |
||
| (Én mellomliggende versjon av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Grimkjell biskop|Grimkjell]]''' (nevnt som biskop ca. [[1015]]–[[1035]]) var den fremste blant [[biskop|hirdbiskopene]] til [[Olav den hellige|Olav Haraldsson]]. Han var av [[England|engelsk]] opphav, men dersom navnet ikke er noe han tok her til lands er det rimelig å anta at han | '''[[Grimkjell biskop|Grimkjell]]''' (nevnt som biskop ca. [[1015]]–[[1035]]) var den fremste blant [[biskop|hirdbiskopene]] til [[Olav den hellige|Olav Haraldsson]]. Han var av [[England|engelsk]] opphav, men dersom navnet ikke er noe han tok her til lands, er det rimelig å anta at han stammet fra den skandinaviske befolkninga der. | ||
[[Adam av Bremen]] nevner ham som en av fire biskoper som reiste til Norge sammen med Olav. Navnene blir oppgitt å være Sigfrid ([[Sigurd biskop|Sigurd]]), Grimkil, Roldulf og Bernard. Om de tre andre vet vi svært lite, men Grimkjell opptrer i flere kilder. Vi får aldri høre noe farsnavn, han kalles bare Grimkjell eller Grimkjell biskop. Adam forteller i sitt verk fra [[1070-åra]], altså innenfor manns minne av Grimkjells tid, at Grimkjell besøkte erkebiskopen i [[Bremen erkebispedømme|Bremen]]. Hos [[Snorre Sturlasson|Snorre]] omtales han i forbindelse med [[Mostertinget]] i [[1024]], hvilket setter ham i sammenheng med fastlegging av den eldste norske kirkeordningen. Han blir så knytta til helligkåringa av Olav i 1030-åra. Snorre illustrerer at han var en viktig person i kongens [[hird]], for i hirdstua på kongsgården i [[Trondheim|Nidaros]] satt han nærmest kongen på den ene sida, og dernest satt prestene. På den andre sida satt kongens verdslige rådgivere etter rang<ref>''Olav den helliges saga'', kap. 57.</ref>. | [[Adam av Bremen]] nevner ham som en av fire biskoper som reiste til Norge sammen med Olav. Navnene blir oppgitt å være Sigfrid ([[Sigurd biskop|Sigurd]]), Grimkil, Roldulf og Bernard. Om de tre andre vet vi svært lite, men Grimkjell opptrer i flere kilder. Vi får aldri høre noe farsnavn, han kalles bare Grimkjell eller Grimkjell biskop. Adam forteller i sitt verk fra [[1070-åra]], altså innenfor manns minne av Grimkjells tid, at Grimkjell besøkte erkebiskopen i [[Bremen erkebispedømme|Bremen]]. Hos [[Snorre Sturlasson|Snorre]] omtales han i forbindelse med [[Mostertinget]] i [[1024]], hvilket setter ham i sammenheng med fastlegging av den eldste norske kirkeordningen. Han blir så knytta til helligkåringa av Olav i 1030-åra. Snorre illustrerer at han var en viktig person i kongens [[hird]], for i hirdstua på kongsgården i [[Trondheim|Nidaros]] satt han nærmest kongen på den ene sida, og dernest satt prestene. På den andre sida satt kongens verdslige rådgivere etter rang<ref>''Olav den helliges saga'', kap. 57.</ref>. | ||
| Linje 20: | Linje 20: | ||
[[Kategori:Biskoper]] | [[Kategori:Biskoper]] | ||
[[Kategori:Den katolske kirke]] | [[Kategori:Den katolske kirke]] | ||
[[Kategori:Personer | [[Kategori:Personer]] | ||
[[kategori:England]] | |||
[[Kategori:Dødsfall på 1100-tallet]] | [[Kategori:Dødsfall på 1100-tallet]] | ||