Grimstad telefonforening: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
I 1885 får Grimstads Telefonforening tillatelse til å drive telefonanlegg innen Grimstad, Landvik og Fjære herreder, - Fevik unntatt.<ref>Departementstidende 1885</ref> Opprinnelig hadde Arendal telefonforening fått tillatelse til å etablere telefonlinje til Fevik. Men dette var ikke etablert pr 1888. Departementet peker i 1888 på en vis usikkerhet ved om Fevik bør knyttes mot Arendal eller mot grimstad.<ref>Departementstidende 1888</ref> I 1891 fornyes Grimstad Telefonforenings tillatelse for fem nye år. Samtidig presiserer departementet at Arendals Telefonforening har tillatelse til å drive telefonlinje mellom Arendal og Fevik inntil 26. mars 1893.<ref>Deptartementstidende 1891</ref> I 1893b får Arendalsselskapet tillatelse til å drive telefonanlegg til Fevik inntil 4. juni 1897. Men anlegget kan ikke utvides uten særlig tillatelse.<ref>Departementstidende 1893</ref> | I 1885 får Grimstads Telefonforening tillatelse til å drive telefonanlegg innen Grimstad, Landvik og Fjære herreder, - Fevik unntatt.<ref>Departementstidende 1885</ref> Opprinnelig hadde Arendal telefonforening fått tillatelse til å etablere telefonlinje til Fevik. Men dette var ikke etablert pr 1888. Departementet peker i 1888 på en vis usikkerhet ved om Fevik bør knyttes mot Arendal eller mot grimstad.<ref>Departementstidende 1888</ref> I 1891 fornyes Grimstad Telefonforenings tillatelse for fem nye år. Samtidig presiserer departementet at Arendals Telefonforening har tillatelse til å drive telefonlinje mellom Arendal og Fevik inntil 26. mars 1893.<ref>Deptartementstidende 1891</ref> I 1893b får Arendalsselskapet tillatelse til å drive telefonanlegg til Fevik inntil 4. juni 1897. Men anlegget kan ikke utvides uten særlig tillatelse.<ref>Departementstidende 1893</ref> | ||
==1894: Skal staten overta de private telefonselskapene?== | |||
I 1892 ble det lansert en tanke om at staten skulle overta de private telefonanleggene i Norge. Disse protesterte på dette, bl.a. etter et større møte i Kristiania 28/4 1894. På dette møtet var Grimstad telefonforening representert ved [[O. R. Bache]].<ref>»Privat-telefonen i Norge», Ingolf Lenæs 1966</ref> | |||
==Referanser== | ==Referanser== | ||
Sideversjonen fra 9. nov. 2015 kl. 14:09
I 1885 får Grimstads Telefonforening tillatelse til å drive telefonanlegg innen Grimstad, Landvik og Fjære herreder, - Fevik unntatt.[1] Opprinnelig hadde Arendal telefonforening fått tillatelse til å etablere telefonlinje til Fevik. Men dette var ikke etablert pr 1888. Departementet peker i 1888 på en vis usikkerhet ved om Fevik bør knyttes mot Arendal eller mot grimstad.[2] I 1891 fornyes Grimstad Telefonforenings tillatelse for fem nye år. Samtidig presiserer departementet at Arendals Telefonforening har tillatelse til å drive telefonlinje mellom Arendal og Fevik inntil 26. mars 1893.[3] I 1893b får Arendalsselskapet tillatelse til å drive telefonanlegg til Fevik inntil 4. juni 1897. Men anlegget kan ikke utvides uten særlig tillatelse.[4]
1894: Skal staten overta de private telefonselskapene?
I 1892 ble det lansert en tanke om at staten skulle overta de private telefonanleggene i Norge. Disse protesterte på dette, bl.a. etter et større møte i Kristiania 28/4 1894. På dette møtet var Grimstad telefonforening representert ved O. R. Bache.[5]
Referanser
<references>