Grimstadbanen: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Linje 17: Linje 17:
Fil:1892 Stortingsforhandlingene - om jernbane Rykene til Fevikkilen.jpg|1892: Sakfører C. A. Boe, Arendal, som også eier Lunde gård, foreslår jernbane fra [[Rykenefossen]] til [[Fevikkilen]]/[[Vikkilen]].
Fil:1892 Stortingsforhandlingene - om jernbane Rykene til Fevikkilen.jpg|1892: Sakfører C. A. Boe, Arendal, som også eier Lunde gård, foreslår jernbane fra [[Rykenefossen]] til [[Fevikkilen]]/[[Vikkilen]].
</gallery>
</gallery>
Byråsjef Hansson holdt 13. desember 1889 et foredrag i Håndverker- og Industriforeningen i Kristiania. Temaet var "paatænkte Jernbanelinier". I en større sammenheng nevner han da også flere baner som har "saa speciel lokal Interesse, at de er tænkt byggede som Privatbaner med Statsunderstøttelse." I den forbindelse nevnes banen "Grimstad - Rorevand".<ref>Stavanger Amtstidende og Adresseavis 19/12/1889</ref>


{{grimstad-samferdsel_knapperad}}
{{grimstad-samferdsel_knapperad}}

Sideversjonen fra 25. jan. 2016 kl. 12:09

Grimstadbanen åpnet i 1907. Banen var opprinnelig privat, men i 1912 ble den overtatt av staten. Grimstadbanen ble nedlagt i 1961.

"Arendal-Åmlibanen ble vedtatt av Stortinget som et ledd i "det store jernbanekompromisset". Planen var at banen skulle knytte kysten sammen med innlandet, på samme måte som Setesdalsbanen. Vedtaket førte også til at anlegget av den private Grimstadbanen (eller Frolandsbanen) ble satt i gang. Den ble først ferdig, og Rise som var banens endestasjon, skulle senere bli Statsbanens stasjon på Arendal-Åmlibanen.

Grimstadbanen fikk ikke de forventede inntektene, og ble derfor allerede i 1912 overtatt av Staten. Ved Grimstadbanen var trafikkgrunnlaget svakt, og allerede i 1930-årene ble det foreslått å legge ned banen. Men dette ville ikke distriktet finne seg i. Resultatet ble tvert imot at Grimstadbanen ble bygd om til normalspor, for å kunne korrespondere skikkelig med Arendalsbanen og resten av jernbanenettet. Nedleggingsspøkelset dukket på nytt opp etter krigen, og i 1961 var det alvor. Paul Dues fine stasjonsbygning i Grimstad ble revet ca. 1980 for å gi plass til en bussterminal."

Grimstadbanen:
*åpnet 1907
*statsbane 1912
*nedlagt 1961
(Fra "Neste stasjon", Eivind Hartmann m.fl., Gyldendal 1997)

Brikt Jensen forteller et sted at en av dem som arbeidet ved anlegget av Grimstadbanen var Kristofer Uppdal. Uppdal er nok mer kjent som dikter.

Forarbeid og minner

Byråsjef Hansson holdt 13. desember 1889 et foredrag i Håndverker- og Industriforeningen i Kristiania. Temaet var "paatænkte Jernbanelinier". I en større sammenheng nevner han da også flere baner som har "saa speciel lokal Interesse, at de er tænkt byggede som Privatbaner med Statsunderstøttelse." I den forbindelse nevnes banen "Grimstad - Rorevand".[1]


Samferdsel i Grimstad-området

Fjære - tidslinje med historiske kart | Kystruter til og fra Grimstad | Fra Arendal til Grimstad med dampskip omkring 1890 | Landeveien fra Hisøy til Grimstad omkring 1890 | Fjæreveier 1904 | Grimstadbanen | Grimstadbanen 1915 | Bilruter i Grimstadområdet | Gatenavn i Grimstad | Veinotater fra Fjære | Farende folk rundt Grimstad og Fjære |

  1. Stavanger Amtstidende og Adresseavis 19/12/1889