Grimstadbanen

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 29. mai 2015 kl. 15:00 av Jarl V. Erichsen (samtale | bidrag) (Ny side: "Arendal-Åmlibanen ble vedtatt av Stortinget som et ledd i "det store jernbanekompromisset". Planen var at banen skulle knytte kysten sammen med innlandet, på samme måte som Set...)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk

"Arendal-Åmlibanen ble vedtatt av Stortinget som et ledd i "det store jernbanekompromisset". Planen var at banen skulle knytte kysten sammen med innlandet, på samme måte som Setesdalsbanen. Vedtaket førte også til at anlegget av den private Grimstadbanen (eller Frolandsbanen) ble satt i gang. Den ble først ferdig, og Rise som var banens endestasjon, skulle senere bli Statsbanens stasjon på Arendal-Åmlibanen.

Grimstadbanen fikk ikke de forventede inntektene, og ble derfor allerede i 1912 overtatt av Staten. Ved Grimstadbanen var trafikkgrunnlaget svakt, og allerede i 1930-årene ble det foreslått å legge ned banen. Men dette ville ikke distriktet finne seg i. Resultatet ble tvert imot at Grimstadbanen ble bygd om til normalspor, for å kunne korrespondere skikkelig med Arendalsbanen og resten av jernbanenettet. Nedleggingsspøkelset dukket på nytt opp etter krigen, og i 1961 var det alvor. Paul Dues fine stasjonsbygning i Grimstad ble revet ca 1980 for å gi plass til en bussterminal."

Grimstadbanen:
- åpnet 1907
- statsbane 1912
- nedlagt 1961
(Fra "Neste stasjon", Eivind Hartmann m.fl., Gyldendal 1997)

Brikt Jensen forteller et sted at en av dem som arbeidet ved anlegget av Grimstadbanen var Kristofer Uppdal. Uppdal er nok mer kjent som dikter.