Grini (gård i Vestre Bærum): Forskjell mellom sideversjoner

m
Linje 35: Linje 35:
== Nordre og Søndre Grini ==
== Nordre og Søndre Grini ==


I 1899 ble Søndre Grini og senere Nordre Grini solgt til [[Magdalenahjemmet]], også kalt Magdalenaasylet i [[Kristiania]]. Dette var en betegnelse i sin samtid av den tids redningshjem for såklate «falne» og «løsaktige» kvinner, det vil si kvinner som ble ansett for å være moralsk forkomne. I Kristiania hadde Magdalenastiftelsen kjøpt deler av [[Lindern (gård)|Lindern gård]] i 1861 og drev Magdalenahjemmet der til 1899, da stiftelsen kjøpte Søndre Grini gård og innviet «Kvindehjemmet på Grini» 26. juni 1900. Noe senere ble Nordre Grini med 200 mål innmark og tilliggende skog kjøpt og lagt til virksomheten. Våningshuset ble innredet til 30 kvinner i tillegg til betjeningen, og kvinnene kom fra hele landet. Tilsammen oppholdt 3000 kvinner seg på kvinnehjemmet i kortere og lengre tid fra starten i Christiania i 1859 til fram til 1944. Beboerne var «sedelig forkomne kvinner som ønsket å føre et hederlig liv, men hvis forhold legger særlige vanskeligheter i veien for det». Navnetendringen fra Magdalenahjemmet til kvinnehjemmet var hovedsakelig for å fjerne stempelet det tidligere navnet hadde fått, samt for å gi rom for utvidelse av programmet til å hjelpe andre som hadde kommet på kant med samfunnet uten at det innebar fengsling.
I 1899 ble Søndre Grini og senere Nordre Grini solgt til [[Magdalenahjemmet]], også kalt Magdalenaasylet i [[Kristiania]]. Dette var en betegnelse i sin samtid av den tids redningshjem for såklate «falne» og «løsaktige» kvinner, det vil si kvinner som ble ansett for å være moralsk forkomne. I Kristiania hadde Magdalenastiftelsen kjøpt deler av [[Lindern (gård)|Lindern gård]] i 1861 og drev Magdalenahjemmet der til 1899, da stiftelsen kjøpte Søndre Grini gård og innviet «Kvindehjemmet på Grini» 26. juni 1900. Noe senere ble Nordre Grini med 200 mål innmark og tilliggende skog kjøpt og lagt til virksomheten. Våningshuset ble innredet til 30 kvinner i tillegg til betjeningen, og kvinnene kom fra hele landet. Tilsammen oppholdt 3000 kvinner seg på kvinnehjemmet i kortere og lengre tid fra starten i Christiania i 1859 til fram til 1944. Beboerne var «sedelig forkomne kvinner som ønsket å føre et hederlig liv, men hvis forhold legger særlige vanskeligheter i veien for det». Navneendringen fra Magdalenahjemmet til kvinnehjemmet var hovedsakelig for å fjerne stempelet det tidligere navnet hadde fått, samt for å gi rom for utvidelse av programmet til å hjelpe andre som hadde kommet på kant med samfunnet uten at det innebar fengsling.


I 1939 var M. Sand bruker av Kvinnehjemmets gård Grini. Gården var på 505 dekar, hvorav 200 dekar var jordbruksareal og 200 dekar barskog. Besetningen var 2 hester, 3 kalver, 1 okse, 4 kviger, 15 kyr og 11 fetesvin. Det ble dyrket 30 dekar havre, 10 dekar grønnfôr, 18 dekar poteter, 2 dekar fôrnepe, 8 dekar kålrot, 3 dekar fôrbete, 2 dekar fôrmargkål og 5 dekar grønnsaker. I frukthagen var det 97 frukttrær og 127 bærbusker.
I 1939 var M. Sand bruker av Kvinnehjemmets gård Grini. Gården var på 505 dekar, hvorav 200 dekar var jordbruksareal og 200 dekar barskog. Besetningen var 2 hester, 3 kalver, 1 okse, 4 kviger, 15 kyr og 11 fetesvin. Det ble dyrket 30 dekar havre, 10 dekar grønnfôr, 18 dekar poteter, 2 dekar fôrnepe, 8 dekar kålrot, 3 dekar fôrbete, 2 dekar fôrmargkål og 5 dekar grønnsaker. I frukthagen var det 97 frukttrær og 127 bærbusker.
Skribenter
95 756

redigeringer