Skribenter
95 888
redigeringer
→Utvidelse 1941/1942
(→Fanger) |
|||
| Linje 22: | Linje 22: | ||
== Utvidelse 1941/1942 == | == Utvidelse 1941/1942 == | ||
Fengselsbygningen og anlegget fra før krigen var beregnet på 100 innsatte, men utover sommeren og høsten 1941 økte antallet til nærmere 400 hundre. Dette medførte behov for både utvidelse av det fysiske anlegget, men også selve organiseringen av leirens drift måtte endres. | Fengselsbygningen og anlegget fra før krigen var beregnet på 100 innsatte, men utover sommeren og høsten 1941 økte antallet til nærmere 400 hundre. Dette medførte behov for både utvidelse av det fysiske anlegget, men også selve organiseringen av leirens drift måtte endres. | ||
Denne utvidelsen gjorde at fengselsanleggets preg både i ytre form og i arbeidsform i stor grad gikk over fra et fengselspreg til en fangeleir, selvom den opprinnelige fengselsbygningen fortsatt spilte en viktig rolle, ikke minst etter hvert som også brakkeleiren ble overfylt. | |||
=== Bygningsmassen === | |||
Arkitekt [[Frode Rinnan]] var blant de innsatte, og han ble av leirledelsen forelagt tegninger og planene for [[Sachsenhausen]] og [[Dachau]] og satt til å tilpasse denne strukturen til Grini. Grinis eget arkitektkontor ble supplert med [[Odd Nansen]] da han ankom leiren som såkalt «kongegissel», folk som SD antok var venner av kongefamilien. | |||
Da byggearbeidene ble påbegynt ble Rinnan ble byggeleder for oppføring av brakkeleiren. Dette arbeidet tok sin tid og de første brakkene var klare til innflytting først i april 1942. Da arbeidene var fullført, ble Rinnan sendt videre til [[Sachsenhausen]] hvor han satt resten av krigen. | |||
=== Organisasjonsstruktur === | |||
Fangene selv foreslo en organisasjonsstruktur som tyskerne hadde benyttet siden konsentrasjonsleirene ble åpnet i 1933. Denne bygget på en «personalsjef» som hadde den høyeste stillingen blant fangene, og denne sto for all arbeidsformidling og fordeling av arbeidsoppgavene og var et bindeledd mellom fangene og leirledelsen når det gjaldt utnevnelse av arbeidsformenn, brakkesjefer og andre tilltsvalgte blant fangene. Den første personalsjefen ble medeier og styreformann i varemagasinet Strøm & Strøm [[Erling Steen]] (1891–1961), senere president i [[Norges Røde Kors]] 1947–1957. | Fangene selv foreslo en organisasjonsstruktur som tyskerne hadde benyttet siden konsentrasjonsleirene ble åpnet i 1933. Denne bygget på en «personalsjef» som hadde den høyeste stillingen blant fangene, og denne sto for all arbeidsformidling og fordeling av arbeidsoppgavene og var et bindeledd mellom fangene og leirledelsen når det gjaldt utnevnelse av arbeidsformenn, brakkesjefer og andre tilltsvalgte blant fangene. Den første personalsjefen ble medeier og styreformann i varemagasinet Strøm & Strøm [[Erling Steen]] (1891–1961), senere president i [[Norges Røde Kors]] 1947–1957. | ||