Grini fangeleir: Forskjell mellom sideversjoner

<onlyinclude>{{thumb|Grini fangeleir, 8. mai 1945, siste-appell.jpg|Siste appell før frigivelse 8. mai 1945. Bildet er nok tatt fra fjerde etasje i den originale fengselsbygningen mot nordvest og den store appellplassen. Den tverrstilte brakka helt til høyre i bildet er Magasinet, brakka langsmed appellplassen er kjøkkenbrakka, og den parallelle og noe mindre bak denne er en vaskebrakke. Brakka ved enden av appellplassen er kantinebrakka, de øvrige brakkene er fangebrakker. Tre av vakttårnene sees i bakgrunnen. Åsen i bakgrunnen er [[Brunkollen (Bærum)|Brunkollen]].|[[Fanny Wikborg]]/[[Oslo Museum]]|1945}}</onlyinclude>{{thumb|Grini fangeleir kart.png|Kart over leirområdet med situasjonen ved krigens slutt. Leiren var hele tiden i utvikling, i takt med det økende fangeantallet. Den opprinnelige fengselsbygningen og den mindre isolatavdelingen (i leirtiden kalt «Tubben») er murbygninger og merket med svart. |fra ''Griniboken'', bind I, side 165}}

<onlyinclude>'''[[Grini fangeleir]]''' ([[tysk|ty]]:, ''Gefangenlager Grini'', brukt av ledelsen på dokumenter og skriv under krigen, i senere litteratur ''Polizeihäftlingslager Grini'') var [[Fengsler og fangeleire under andre verdenskrig|den største tyske fangeleiren i Norge]] under [[andre verdenskrig]]. Leiren er ikke oppført på grunnen til den nærliggende gården [[Grini (gård i Østre Bærum)|Grini]], men på plassene Nedre og Øvre Ilen under [[Nordby (gård i Bærum)|Nordby gård]] i [[Bærum|Østre Bærum]]. Anlegget var opprinnelig tiltenkt som kvinnefengsel, men ble fra [[1940]] tatt i bruk som interneringsleir for norske offiserer, senere som fangeleir for politiske fanger og kriminelle som en av fire [[Sipo]] og [[Sicherheitsdienst|SD]]-leire, sammen med [[Sydspissen, Krøkebærsletta og Isrenna fangeleire i Tromsø|Krøkebærsletta]], [[Falstad fangeleir|Falstad]] og [[Espeland fangeleir|Espeland]]. Som Sipo/SD-leir var øverstkommanderende for disse sjefen for [[Sipo]] og [[SD]] i Norge,  [[Heinrich Fehlis]]. </onlyinclude>