Grini fangeleir: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk

Grini fangeleir (vis kilde)

Sideversjonen fra 27. mar. 2024 kl. 17:03

746 byte lagt til ,  27 mars
→‎Frigjøringen
 
(47 mellomliggende versjoner av 8 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{portal|Andre verdenskrig}}
{{Forside|Andre verdenskrig}}
<onlyinclude>{{thumb|Grini fangeleir, 8. mai 1945, siste-appell.jpg|Siste appell før frigivelse 8. mai 1945. Bildet er nok tatt fra fjerde etasje i den originale fengselsbygningen mot nordvest og den store appellplassen. Den tverrstilte brakka helt til høyre i bildet er Magasinet, brakka langsmed appellplassen er kjøkkenbrakka, og den parallelle og noe mindre bak denne er en vaskebrakke. Brakka ved enden av appellplassen er kantinebrakka, de øvrige brakkene er fangebrakker. Tre av vakttårnene sees i bakgrunnen. Åsen i bakgrunnen er [[Brunkollen (Bærum)|Brunkollen]].|[[Fanny Wikborg]]/[[Oslo Museum]]|1945}}</onlyinclude>{{thumb|Grini fangeleir kart.png|Kart over leirområdet med situasjonen ved krigens slutt. Leiren var hele tiden i utvikling, i takt med det økende fangeantallet. Den opprinnelige fengselsbygningen og den mindre isolatavdelingen (i leirtiden kalt «Tubben») er murbygninger og merket med svart. |fra ''Griniboken'', bind I, side 165}}<onlyinclude>
<onlyinclude>{{thumb|Grini fangeleir, 8. mai 1945, siste-appell.jpg|Siste appell før frigivelse 8. mai 1945. Bildet er nok tatt fra fjerde etasje i den originale fengselsbygningen mot nordvest og den store appellplassen. Den tverrstilte brakka helt til høyre i bildet er Magasinet, brakka langsmed appellplassen er kjøkkenbrakka, og den parallelle og noe mindre bak denne er en vaskebrakke. Brakka ved enden av appellplassen er kantinebrakka, de øvrige brakkene er fangebrakker. Tre av vakttårnene sees i bakgrunnen. Åsen i bakgrunnen er [[Brunkollen (Bærum)|Brunkollen]].|[[Fanny Wikborg]]/[[Oslo Museum]]|1945}}</onlyinclude>{{thumb|Grini fangeleir kart.png|Kart over leirområdet med situasjonen ved krigens slutt. Leiren var hele tiden i utvikling, i takt med det økende fangeantallet. Den opprinnelige fengselsbygningen og den mindre isolatavdelingen (i leirtiden kalt «Tubben») er murbygninger og merket med svart. |fra ''Griniboken'', bind I, side 165}}
'''[[Grini fangeleir]]''' ([[tysk|ty]]:, ''Gefangenlager Grini'', brukt av ledelsen på dokumenter og skriv under krigen, i senere litteratur ''Polizeihäftlingslager Grini'') var [[Fengsler og fangeleire under andre verdenskrig|den største tyske fangeleiren i Norge]] under [[andre verdenskrig]]. Leiren er ikke oppført på grunnen til den nærliggende gården [[Grini (gård i Østre Bærum)|Grini]], men på plassene Nedre og Øvre Ilen under [[Nordby (gård i Bærum)|Nordby gård]] i [[Bærum|Østre Bærum]]. Anlegget var opprinnelig tiltenkt som kvinnefengsel, men ble fra [[1940]] tatt i bruk som interneringsleir for norske offiserer, senere som fangeleir for politiske fanger og kriminelle som en av fire [[Sipo]] og [[Sicherheitsdienst|SD]]-leire, sammen med [[Sydspissen, Krøkebærsletta og Isrenna fangeleire i Tromsø|Krøkebærsletta]], [[Falstad fangeleir|Falstad]] og [[Espeland fangeleir|Espeland]]. Som Sipo/SD-leir var øverstkommanderende for disse sjefen for [[Sipo]] og [[SD]] i Norge,  [[Heinrich Fehlis]]
<onlyinclude>'''[[Grini fangeleir]]''' ([[tysk|ty]]:, ''Gefangenlager Grini'', brukt av ledelsen på dokumenter og skriv under krigen, i senere litteratur ''Polizeihäftlingslager Grini'') var [[Fengsler og fangeleire under andre verdenskrig|den største tyske fangeleiren i Norge]] under [[andre verdenskrig]]. Leiren er ikke oppført på grunnen til den nærliggende gården [[Grini (gård i Østre Bærum)|Grini]], men på plassene Nedre og Øvre Ilen under [[Nordby (gård i Bærum)|Nordby gård]] i [[Bærum|Østre Bærum]]. Anlegget var opprinnelig tiltenkt som kvinnefengsel, men ble fra [[1940]] tatt i bruk som interneringsleir for norske offiserer, senere som fangeleir for politiske fanger og kriminelle som en av fire [[Sipo]] og [[Sicherheitsdienst|SD]]-leire, sammen med [[Sydspissen, Krøkebærsletta og Isrenna fangeleire i Tromsø|Krøkebærsletta]], [[Falstad fangeleir|Falstad]] og [[Espeland fangeleir|Espeland]]. Som Sipo/SD-leir var øverstkommanderende for disse sjefen for [[Sipo]] og [[SD]] i Norge,  [[Heinrich Fehlis]]. </onlyinclude>


</onlyinclude>== Forhistorie ==
== Forhistorie ==
<onlyinclude>Staten eksproprierte i 1930-årene begge Ilenplassene for oppføring av et nytt kvinnefengsel kalt ''Grini'', trolig med navn etter «Grini hjem for voksne kvinner som hadde stelt sig galt» på gården [[Grini (gård i Vestre Bærum)|Grini i Vestre Bærum]]. 16. september 1938 meldte ''[[Aftenposten]]'' at entreprenørfirmaet [[Brødrene Vister]] hadde fått oppdraget med å bygge kvinnefengelset, og at dette skulle ta et år. Anlegget skulle bestå av en bygning på fire etasjer med plass til 60 innsatte, samt en mindre bygning 60 meter fra hovedbygningen som skulle være isolat med ni celler.  
<onlyinclude>Staten eksproprierte i 1930-årene begge Ilenplassene for oppføring av et nytt kvinnefengsel kalt ''Grini'', trolig med navn etter «Grini hjem for voksne kvinner som hadde stelt sig galt» på gården [[Grini (gård i Vestre Bærum)|Grini i Vestre Bærum]]. 16. september 1938 meldte ''[[Aftenposten]]'' at entreprenørfirmaet [[Brødrene Vister]] hadde fått oppdraget med å bygge kvinnefengelset, og at dette skulle ta et år. Anlegget skulle bestå av en bygning på fire etasjer med plass til 60 innsatte, samt en mindre bygning 60 meter fra hovedbygningen som skulle være isolat med ni celler.  


Linje 27: Linje 27:
{{thumb|Julius Denzer.png|Julius Denzer, sittende på steinbalustraden bygget av fangere foran kommandantboligen.|''Griniboken'', bind I, side 135}}
{{thumb|Julius Denzer.png|Julius Denzer, sittende på steinbalustraden bygget av fangere foran kommandantboligen.|''Griniboken'', bind I, side 135}}
;Schutzhaftlagerführer (nestkommanderende, daglig leder)
;Schutzhaftlagerführer (nestkommanderende, daglig leder)
* [[SS-Untersturmführer]] [[Julius Denzer]], med kallenavn «Sirkusdirektøren» på grunn av sine jålete antrekk og framtoning, kom til Grini 26. april 1942, og ble nestkommanderende da Zeidler ble kommandant. Forlot Grini i august 1944 og ble kommandant for [[Krøkebærsletta fangeleir]]. Gjemte seg bort ved frigjøringen og kom seg til Tyskland, hvor han i 1947 ble gjenkjent av to tidligere Grinifanger da han var trafikkbetjent i Northeim i [[Niedersachsen]]. Ble da dømt til 15 års tvangsarbeid.
* [[SS-Untersturmführer]] [[Julius Denzer]], med kallenavn «Sirkusdirektøren» på grunn av sine jålete antrekk og framtoning, kom til Grini 26. april 1942, og ble nestkommanderende da Zeidler ble kommandant. Forlot Grini i august 1944 og ble kommandant for [[Krøkebærsletta fangeleir]]. Gjemte seg bort ved frigjøringen og kom seg til Tyskland, hvor han i 1947 ble gjenkjent av to tidligere Grinifanger da han var trafikkbetjent i Northeim i [[Niedersachsen]]. Ble da dømt til 15 års [[tvangsarbeid]].


;Kvinneavdelingen
;Kvinneavdelingen
Linje 93: Linje 93:
Det ble da også innført hilseplikt for andre fangene for sine medfanger som hadde striper på drakten.
Det ble da også innført hilseplikt for andre fangene for sine medfanger som hadde striper på drakten.


Sent på høsten 1944 begynte leiren å gå tom for nødvendige forpleiningsartikler, herunder fangedrakter. Nye innsatte måtte bruke sivilt tøy, men fikk sendre brev hjem og be om at det de manglet, ble sendt til dem.
Sent på høsten 1944 begynte leiren å gå tom for nødvendige forpleiningsartikler, herunder fangedrakter. Nye innsatte måtte bruke sivilt tøy, men fikk sende brev hjem og be om at det de manglet, ble sendt til dem.
<gallery widths="175" heights="175">
<gallery widths="175" heights="175">
Grini fangedrakt brakkesjef.png|Brakkesjef, tilhørt  Kåre Fredrik Wilhelmsen.{{byline|[[Museene i Akershus]]}}
Grini fangedrakt brakkesjef.png|Brakkesjef, tilhørt  Kåre Fredrik Wilhelmsen.{{byline|[[Museene i Akershus]]}}
Linje 130: Linje 130:
===Fallskjermen===
===Fallskjermen===
{{thumb|Grini fangeleir Fallskjermen.png|Fra «Fallskjermen»|fra Griniboka, bind I, side 31}}
{{thumb|Grini fangeleir Fallskjermen.png|Fra «Fallskjermen»|fra Griniboka, bind I, side 31}}
{{thumb|Bærum, Ila fengsel og forvaringsanstalt.JPG|Den orginale fengselsbygningen idag, som [[Ila fengsel og forvaringsanstalt]]. Eksteriørmessig er ikke bygningen endret så mye, men omgivelsene. I fløyen til høyre lå «Fallskjermen» i øverste etasje, med «Haft» i etasjene under, til venstre var Kvinneavdelingen.|Siri Johannessen|2016}}
{{thumb|Bærum, Ila fengsel og forvaringsanstalt.JPG|Den originale fengselsbygningen idag, som [[Ila fengsel og forvaringsanstalt]]. Eksteriørmessig er ikke bygningen endret så mye, men omgivelsene. I fløyen til høyre lå «Fallskjermen» i øverste etasje, med «Haft» i etasjene under, til venstre var Kvinneavdelingen.|Siri Johannessen|2016}}
«Fallskjermen» var en spesialcelle for død- og tukthusdømte fanger. Den var i bruk fra [[5. november]] [[1942]] til [[23. september]] [[1944]] og lå i en sal øverste etasje i midtfløyen i fengselsbygningen, opprinnelig bygget som en gymnastikksal. Her var det så høyt under taket at salen ble utstyrt med køyesanger i fire etasjer. Den var på rundt 70 m² og antall beboere økte på fem uker i 1943 fra 40 til 70 fanger.
«Fallskjermen» var en spesialcelle for død- og tukthusdømte fanger. Den var i bruk fra [[5. november]] [[1942]] til [[23. september]] [[1944]] og lå i en sal øverste etasje i midtfløyen i fengselsbygningen, opprinnelig bygget som en gymnastikksal. Her var det så høyt under taket at salen ble utstyrt med køyesanger i fire etasjer. Den var på rundt 70 m² og antall beboere økte på fem uker i 1943 fra 40 til 70 fanger.


Linje 168: Linje 168:
Begge de to brukene Øvre og Nedre Ilen, som begge lå innenfor leirens ytre gjerde, ble tatt ibruk som gårdsbruk og matforsyning for leiren, med store jorder og drivhus, både oppdyrkning og husdyrhold. Byggingen av drivhusene ble påbegynt sommeren 1942.
Begge de to brukene Øvre og Nedre Ilen, som begge lå innenfor leirens ytre gjerde, ble tatt ibruk som gårdsbruk og matforsyning for leiren, med store jorder og drivhus, både oppdyrkning og husdyrhold. Byggingen av drivhusene ble påbegynt sommeren 1942.


Etter hvert som leiren vokste, ble også nabogården [[Nordli (Bærum gnr. 21/15)|Nordli]] langs [[Griniveien (Bærum)|Griniveien]] rekvirert i juni 1942, og det ble bygget vei fra leiren til Nordli, med bru over [[Østernbekken]]. Også jorder fra de andre nabogårdene [[Nordby (gård i Bærum)|Nordby]] og [[Haga (gård i Bærum)|Haga]] ble også rekvirert, tilsammen utgjorde denne utvidelsen rundt 450 [[dekar]].
Etter hvert som leiren vokste, ble også nabogården [[Nordli (Bærum gnr. 21/15)|Nordli]] langs [[Griniveien (Oslo og Bærum)|Griniveien]] rekvirert i juni 1942, og det ble bygget vei fra leiren til Nordli, med bru over [[Østernbekken]]. Også jorder fra de andre nabogårdene [[Nordby (gård i Bærum)|Nordby]] og [[Haga (gård i Bærum)|Haga]] ble også rekvirert, tilsammen utgjorde denne utvidelsen rundt 450 [[dekar]].


Nordli gård var i ganske dårlig forfatning, og det ble satt igang en omfattende oppussing av hovedhuset og noen av driftsbygningene. Da dette ble i orden, flyttet den tyske sjefen og seks fanger inn på gården. Fangene bodde på et eget rom på låven og hadde det svært fritt.
Nordli gård var i ganske dårlig forfatning, og det ble satt igang en omfattende oppussing av hovedhuset og noen av driftsbygningene. Da dette ble i orden, flyttet den tyske sjefen og seks fanger inn på gården. Fangene bodde på et eget rom på låven og hadde det svært fritt.
Linje 196: Linje 196:
Brakkesjefen for brakke 13 var den populære [[Sverre Lislegaard]], som hadde vært leder for den norske troppen til De olympiske leker i 1936, og også [[Birger Ruud]] bidro overfor de unge.
Brakkesjefen for brakke 13 var den populære [[Sverre Lislegaard]], som hadde vært leder for den norske troppen til De olympiske leker i 1936, og også [[Birger Ruud]] bidro overfor de unge.


I slutten av januar 1944 ble det endringer, da ledelsen i [[Germanske SS Norge]] så dette som et sted for oppdragelse og rekruttering av villfaren ungdom. Ansvaret bøle overtatt av SS-mennene Bjarne Karlsen og Odd Anker Olsen. Aldergrensen ble hevet fra 18 til 22 år, og alle mannlige fanger i aktuell alder ble vurdert om de var potensielle ungdomsmedlemmer, og 119 fanger ble plukket ut og de flyttet inn på brakke 4.  
I slutten av januar 1944 ble det endringer, da ledelsen i [[Germanske SS Norge]] så dette som et sted for oppdragelse og rekruttering av villfaren ungdom. Ansvaret ble overtatt av SS-mennene Bjarne Karlsen og Odd Anker Olsen. Aldergrensen ble hevet fra 18 til 22 år, og alle mannlige fanger i aktuell alder ble vurdert om de var potensielle ungdomsmedlemmer, og 119 fanger ble plukket ut og de flyttet inn på brakke 4.  


I begynnelsen var det en god stemning mellom fangene og SS--mennene, men dette snudde etterhvert. For å unngå påvirkning fra de eldre fangene, ble medlemmene merket med en J på fangedrakten og ingen fanger over 22 år fikk komme på brakke 4. Disiplinen ble hardere og arbeidsøktene besto mer av eksersis og politiske og militære fag. Da de to SS-mennene etter en stund ble kalt til annen tjeneste, falt verveforsøkene sammen og avdelingen gikk tilbake til slik det var før.
I begynnelsen var det en god stemning mellom fangene og SS-mennene, men dette snudde etter hvert. For å unngå påvirkning fra de eldre fangene, ble medlemmene merket med en '''J''' på fangedrakten og ingen fanger over 22 år fikk komme på brakke 4. Disiplinen ble hardere og arbeidsøktene besto mer av eksersis og politiske og militære fag. Da de to SS-mennene etter en stund ble kalt til annen tjeneste, falt verveforsøkene sammen og avdelingen gikk tilbake til slik det var før.


==Utekommandoer==
==Utekommandoer==
Linje 209: Linje 209:
! Utekommando !! Sted !! Tidsrom !! Antall !! Arbeid
! Utekommando !! Sted !! Tidsrom !! Antall !! Arbeid
|-
|-
|rowspan=2 align=left|Kvænangenkommandoen || [[Veiskaret fangeleir]], [[Kvænangen]] || rowspan=2 align=left|4. august til 22. november 1942 || rowspan=2 align=left|Rundt 400 || rowspan=2 align=left|Bygging av seks km langt snøoverbygg i tre over riksvei 50, fra 1965 [[Europavei 6|E6]]
|rowspan=2 align=left|Kvænangenkommandoen || [[Veiskaret fangeleir]], [[Kvænangen]] || rowspan=2 align=left|4. august til 22. november 1942 || rowspan=2 align=left|Rundt 400 || rowspan=2 align=left|Bygging av seks km langt snøoverbygg i tre over riksvei 50 (fra 1965 [[Europavei 6|E6]])
|-
|-
| [[Veidal fangeleir]], [[Kvænangen]]
| [[Veidal fangeleir]], [[Kvænangen]]
Linje 229: Linje 229:
|Sandvika Baukommando || [[Valler videregående skole|Valler skole]] || 9. desember 1944–ut krigen || 45 fanger, fra 10. mars 30 fanger || Bygging av lager for 3000 mann, fra mars også for proviant
|Sandvika Baukommando || [[Valler videregående skole|Valler skole]] || 9. desember 1944–ut krigen || 45 fanger, fra 10. mars 30 fanger || Bygging av lager for 3000 mann, fra mars også for proviant
|-
|-
| [[Mysen]] || [[Momarken travbane]] || 13. mars 1945–ut krigen || Rundt 400 fanger ||Bygging av [[Mysen konsentrasjonsleir|SS-lager Mysen]], Norges eneste [[konsentrasjonsleir]]
| [[Mysen]] || [[Momarken travbane]] || 13. mars 1945–ut krigen || Rundt 400 fanger ||Bygging av [[Mysen konsentrasjonsleir|SS-Sonderlager Mysen]], Norges eneste [[konsentrasjonsleir]]
|}
|}


Linje 239: Linje 239:
Det kom inn fanger fra brede lag av folket til Grini; her satt blant andre professorer, vitenskapsfolk, idrettsfolk, politikere, kunstnere, kirkeledere og [[Grenselos|grenseloser]] som var involvert i å hjelpe flyktninger til Sverige og Storbritannia.  
Det kom inn fanger fra brede lag av folket til Grini; her satt blant andre professorer, vitenskapsfolk, idrettsfolk, politikere, kunstnere, kirkeledere og [[Grenselos|grenseloser]] som var involvert i å hjelpe flyktninger til Sverige og Storbritannia.  


<onlyinclude>Fra 1941 og fram til freden i [[1945]] ble totalt benyttet 19&nbsp;788 fangenumre, men dette er ikke en nøyaktig indikasjon på hvor mange som var innsatt i løpet av krigen. Noen fanger fikk ikke nummer, totalt kan dette dreie seg om rundt 180 kvinner og menn, mens andre, som ble satt inn flere ganger, fikk nytt nummer hver gang,
Fra 1941 og fram til freden i [[1945]] ble totalt benyttet 19&nbsp;788 fangenumre, men dette er ikke en nøyaktig indikasjon på hvor mange som var innsatt i løpet av krigen. Noen fanger fikk ikke nummer, totalt kan dette dreie seg om rundt 180 kvinner og menn, mens andre, som ble satt inn flere ganger, fikk nytt nummer hver gang,


Tilsammen 786 grinifanger døde under krigen, enten mens de satt på Grini eller i forlengelsen av Grinioppholdet. Av de registerte innsatte ble 3402 deportert til fengsler og [[konsentrasjonsleir]]e i Tyskland og tyskokkuperte områder.  
Tilsammen 786 grinifanger døde under krigen, enten mens de satt på Grini eller i forlengelsen av Grinioppholdet. Av de registerte innsatte ble 3402 deportert til fengsler og [[konsentrasjonsleir]]e i Tyskland og tyskokkuperte områder.  
Linje 245: Linje 245:
På det meste, ved krigens slutt var det på Grini, inklusive utekommandoene over 5&nbsp;400 innsatte, hvorav 600 kvinner. Flertallet var nordmenn, men også atten andre nasjoner var representert i løpet av krigsårene. Det utenlandske innslaget var med på å prege leiren, selv om disse aldri ble en stor gruppe, i mars 1945 var det 223, hvorav 82 fra Polen. Særlig polakkene fikk særlig dårlig behandling, som alle jøder fikk.
På det meste, ved krigens slutt var det på Grini, inklusive utekommandoene over 5&nbsp;400 innsatte, hvorav 600 kvinner. Flertallet var nordmenn, men også atten andre nasjoner var representert i løpet av krigsårene. Det utenlandske innslaget var med på å prege leiren, selv om disse aldri ble en stor gruppe, i mars 1945 var det 223, hvorav 82 fra Polen. Særlig polakkene fikk særlig dårlig behandling, som alle jøder fikk.


Etter hvert fungerte leiren også som et tradisjonelt fengsel for regulære kriminelle også ble plassert, blant disse var det også medlemmer og sympatisører av [[Nasjonal Samling]] eller [[Hirden]]. Disse kunne rapportere regelbrudd til leirledelsen og var en trussel mor det illegale arbeidet i leiren. Det ble også satt inn folk som skulle spionere på de andre fangene og fungere som angivere.
Etter hvert fungerte leiren også som et tradisjonelt fengsel for regulære kriminelle også ble plassert, blant disse var det også medlemmer og sympatisører av [[Nasjonal Samling]] eller [[Hirden]]. Disse kunne rapportere regelbrudd til leirledelsen og var en trussel mor det illegale arbeidet i leiren. Det ble også satt inn folk som skulle spionere på de andre fangene og fungere som angivere, som for eksempel [[Alf Flesland]].


Samtidig som at antallet fanger økte utover mot slutten av 1943, ble samholdet mellom dem stadig svekket. Den enkelte søkte sammen med andre fanger med bakgrunn tilsvarende sin egen, det være seg alder, bosted og yrke. Det utviklet seg et visst fangearistokrati, med lang ansiennitet og kjennskap til systemene og særlig til å skaffe seg mer mat. I mars 1944 var det lite igjen av samholdet, og nye fanger ble overlatt til seg selv, blant annet uten ekstra mattilførsel.  
Samtidig som at antallet fanger økte utover mot slutten av 1943, ble samholdet mellom dem stadig svekket. Den enkelte søkte sammen med andre fanger med bakgrunn tilsvarende sin egen, det være seg alder, bosted og yrke. Det utviklet seg et visst fangearistokrati, med lang ansiennitet og kjennskap til systemene og særlig til å skaffe seg mer mat. I mars 1944 var det lite igjen av samholdet, og nye fanger ble overlatt til seg selv, blant annet uten ekstra mattilførsel.  


</onlyinclude>I 1946 kom boka ''[[Norsk fangeleksikon: Grinifangene]]'', der det er oversikt over alle man kjenner til som satt på Grini i løpet av okkupasjonsårene.
I 1946 kom boka ''[[Norsk fangeleksikon: Grinifangene]]'', der det er oversikt over alle man kjenner til som satt på Grini i løpet av okkupasjonsårene.


Noen av fangene var:  
Noen av fangene var:  
{{Kolonner start|4}}
{| class="wikitable" style="font-size: 95%"
|- valign="top"
|
{{Spalter start|4}}
* [[Johannes Andenæs]]
* [[Johannes Andenæs]]
* [[Johan Henrik Andresen (1888–1953)|Johan H. Andresen]]
* [[Signy Arctander]]
* [[Signy Arctander]]
* [[Reidar Aulie]]
* [[Reidar Aulie]]
Linje 260: Linje 264:
* [[Abraham Borøchstein]]
* [[Abraham Borøchstein]]
* [[Trygve Bratteli]]
* [[Trygve Bratteli]]
* [[Trygve Breen (1911–1994)|Trygve Breen]]
* [[Alexander Brinchmann (1888-1978)|Alexander Brinchmann]]
* [[Alexander Brinchmann (1888-1978)|Alexander Brinchmann]]
* [[Jonas Brunvoll]]
* [[Anton Wilhelm Brøgger]]
* [[Anton Wilhelm Brøgger]]
* [[Olav Johan Brænden]]
* [[Brynjulf Bull]]
* [[Brynjulf Bull]]
* [[Francis Bull]]
* [[Francis Bull]]
* [[Johannes Sejersted Bødtker]]
* [[Johannes Sejersted Bødtker]]
* [[Ba Børresen]]
* [[Lise Børsum]]
* [[Lise Børsum]]
* [[Arne Domben]]
* [[Sigurd Evensmo]]
* [[Sigurd Evensmo]]
* [[Karl Martin Faye-Hansen]]
* [[Herman Fischer]]
* [[Herman Fischer]]
* [[Kolbjørn Fjeld]]
* [[Willy Fredlund]]
* [[Knut Gard]]
* [[Knut Gard]]
* [[Einar Gerhardsen]]
* [[Einar Gerhardsen]]
Linje 278: Linje 290:
* [[Ingeborg Refling Hagen]]
* [[Ingeborg Refling Hagen]]
* [[Ole Hallesby]]
* [[Ole Hallesby]]
* [[Knut M. Hansson (1920–1994)|Knut M. Hansson]]
* [[Knut Mørch Hansson (1920–1994)|Knut M. Hansson]]
* [[Odd Hassel]]
* [[Odd Hassel]]
* [[Karsten Heli]]
* [[Karsten Heli]]
Linje 288: Linje 300:
* [[Alfhild Hovdan]]
* [[Alfhild Hovdan]]
* [[Alf Haaland]]
* [[Alf Haaland]]
* [[Johan Haanes]]
* [[Helge Imerslund]]
* [[Gunnar Jahn]]
* [[Gunnar Jahn]]
* [[Leif Juster]]
* [[Alvild Jørgensen]]
* [[Alvild Jørgensen]]
* [[Alf Monrad Knudsen]]
* [[Per Lasson Krohg]]
* [[Per Lasson Krohg]]
* [[Olav Larssen (1894–1981)|Olav Larssen]]
* [[Olav Larssen (1894–1981)|Olav Larssen]]
* [[Odd Lindbäck-Larsen]]
* [[Odd Lindbäck-Larsen]]
* [[Sverre Lislegaard]]
* [[Sverre Lislegaard]]
* [[Kitty Grande|Kitty Lorange]]
* [[Bernt H. Lund (f. 1924)|Bernt H. Lund]]
* [[Bernt H. Lund (f. 1924)|Bernt H. Lund]]
* [[Erik Formo Løchen]]
* [[Erik Formo Løchen]]
* [[Marie Lous Mohr]]
* [[Marie Lous Mohr]]
* [[Knut Mollestad (1885–1957)|Knut Mollestad]]
* [[Knut Mollestad (1885–1957)|Knut Mollestad]]
* [[Abelone Møkster]]
* [[Abelone Møgster]]
* [[Odd Nansen]]
* [[Odd Nansen]]
* [[Rasmus Navelsaker]]
* [[Rasmus Navelsaker]]
* [[Otto Nielsen]]
* [[Otto Nielsen]]
* [[William Nyrén]]
* [[Peder J. M. Pedersen]]
* [[Peder J. M. Pedersen]]
* [[Robert Riefling]]
* [[Robert Riefling]]
* [[Fredrik Toralv Riktor]]
* [[Fredrik Toralv Riktor]]
* [[Frode Rinnan]]
* [[Frode Rinnan]]
* [[Sigurd Emil Roll (1893–1944)|Sigurd Emil Roll]]
* [[Birger Ruud]]
* [[Birger Ruud]]
* [[Hans Ryggen]]
* [[Hans Ryggen]]
* [[Rudolf Falck Ræder]]
* [[Rudolf Falck Ræder]]
* [[Sylvia Salvesen (1890–1973)|Sylvia Salvesen]]
* [[Lauritz Sand]]
* [[Lauritz Sand]]
* [[Per Dahm Seeberg (1887–1944)|Per Dahm Seeberg]]
* [[Didrik Arup Seip]]
* [[Didrik Arup Seip]]
* [[Einar Skavlan]]
* [[Einar Skavlan]]
Linje 322: Linje 343:
* [[Gustav Sønsteby]]
* [[Gustav Sønsteby]]
* [[Henrik Sørensen]]
* [[Henrik Sørensen]]
* [[Olav Tendeland (1904–1996)|Olav Tendeland]]
* [[Finn Thorn]]
* [[Finn Thorn]]
* [[Arne Thu]]
* [[Arne Thu]]
* [[Olav Tronrud]]
* [[Olav Tronrud]]
* [[Johan Nicolay Tønnessen (1901–1987)|Johan Nicolay Tønnessen]]
* [[Nic Waal]]
* [[Nic Waal]]
* [[Kristian Welhaven]]
* [[Kristian Welhaven]]
* [[Viggo Widerøe]]
* [[Viggo Widerøe]]
* [[Fredrik Christian Wildhagen (1888–1971)|Fredrik Christian Wildhagen]]
* [[Thomas Christian Wyller (1922-2012)|Thomas Christian Wyller]]
* [[Thomas Christian Wyller (1922-2012)|Thomas Christian Wyller]]
* [[Trygve Christian Wyller (1888–1960)|Trygve Christian Wyller]]
* [[Trygve Christian Wyller (1888–1960)|Trygve Christian Wyller]]
Linje 333: Linje 357:
* [[Margrete Aamot (1913–1978)|Margrete Aamot]]
* [[Margrete Aamot (1913–1978)|Margrete Aamot]]
* [[Knut Aas (1910-1992) |Knut Aas]]
* [[Knut Aas (1910-1992) |Knut Aas]]
{{kolonner slutt}}
{{Spalter slutt}}
 
|}
* [[:Kategori:Grinifanger|Grinifanger med egne artikler på Lokalhistoriewiki]]
*[[:Kategori:Grinifanger|Grinifanger med egne artikler på Lokalhistoriewiki]]


== Henrettede fanger ==
==Henrettede fanger ==
Det er kjent at åtte fanger ble henrettet på Grini i [[1944]], av dem tre kvinner. Den [[5. juli]] ble to fanger henrettet som hevnaksjon på [[Likvideringer under andre verdenskrig|likvideringen]] av lensmann [[Arthur Johan Wilhelm Horgen|Arthur Horgen]] og hustru, etter at Horgen i begynnelsen av mai 1944 hadde fått dem, sammen med sju andre, arrestert:
Det er kjent at åtte fanger ble henrettet på Grini i [[1944]], av dem tre kvinner. Den [[5. juli]] ble to fanger henrettet som hevnaksjon på [[Likvideringer under andre verdenskrig|likvideringen]] av lensmann [[Arthur Johan Wilhelm Horgen|Arthur Horgen]] og hustru, etter at Horgen i begynnelsen av mai 1944 hadde fått dem, sammen med sju andre, arrestert:


* [[Aage Hedenstad]] ([[1921]]&ndash;1944)
*[[Aage Lorang Hedenstad]] ([[1921]]&ndash;1944)
* [[Kjell Segelcke Koren]] ([[1924]]&ndash;1944)
*[[Kjell Segelcke Koren]] ([[1924]]&ndash;1944)


Den [[21. juli]] 1944 ble seks fanger henrettet som hevnaksjon med 20. juli-attentatet mot Adolf Hitler i Wolfschanze:
Den [[21. juli]] 1944 ble seks fanger henrettet som hevnaksjon med 20. juli-attentatet mot Adolf Hitler i Wolfschanze:


* [[Ruth Andersen]] ([[1907]]&ndash;1944)
*[[Ruth Andersen]] ([[1907]]&ndash;1944)
* [[Sigrid Hammerø]] ([[1893]]&ndash;1944)
*[[Sigrid Hammerø]] ([[1893]]&ndash;1944)
* [[Helene Johannessen]] ([[1924]]&ndash;1944)
*[[Helene Johannessen]] ([[1924]]&ndash;1944)
* [[Helge Larsen]] ([[1901]]&ndash;1944)
*[[Helge Larsen]] ([[1901]]&ndash;1944)
* [[Jacob Palkin]] ([[1892]]&ndash;1944)
*[[Jacob Palkin]] ([[1892]]&ndash;1944)
* [[Arne Stølan]] ([[1909]]&ndash;1944)
*[[Arne Stølan]] ([[1909]]&ndash;1944)


I 1952 ble minnesmerker avduket på de to stedene henrettelsene fant sted (''øvre'' og ''nedre'' rettersted), utført av [[Nic. Schiøll]].
I 1952 ble minnesmerker avduket på de to stedene henrettelsene fant sted (''øvre'' og ''nedre'' rettersted), utført av [[Nic. Schiøll]].
Linje 362: Linje 386:
</gallery>
</gallery>


== Frigjøringen ==
==Frigjøringen==


Allerede tidlig i 1944 begynte en del av fangene å diskutere hvordan en ordnet og rolig avvikling av leiren skulle foregå når frigjøringen endelig kom. Det ble blant annet utarbeidet en hemmelig liste på rundt 150 navn på fanger som ble ansett som tvilsomme og som ikke måtte slippes ut. Da freden endelig kom, hadde tyskerne allerede sluppet ut 80 av dem, men disse ble tidlig arrestert og sendt tilbake.  
Allerede tidlig i 1944 begynte en del av fangene å diskutere hvordan en ordnet og rolig avvikling av leiren skulle foregå når frigjøringen endelig kom. Det ble blant annet utarbeidet en hemmelig liste på rundt 150 navn på fanger som ble ansett som tvilsomme og som ikke måtte slippes ut. Da freden endelig kom, hadde tyskerne allerede sluppet ut 80 av dem, men disse ble tidlig arrestert og sendt tilbake.  


Også sikring av matforsyninger og en faktisk leirledelse måtte vre på plass umiddelbart, og i mars 1945 ble det etablert en komite som skulle trå inn som en midlertidig ledelse, med fylkesmann i Finnmark, [[Hans Gabrielsen]] som leder og videre bestående av sekretær [[Einar Gerhardsen]], sekretær Gunnar Braathen, oberstløyntant Nils Bøckmann, skipskaptein Just Olsen, høyesterettsadvokat [[Ernst Fredrik Eckhoff (1905–1997)|Ernst Fredrik Eckhoff]], direktør Eugen Westblad, redaktør Jørgen Vogt og skipsreder og personalsjefen påå Grini, Alf Gowart Olsen.  Jst Olsen og Eugen Westblad ble imidlertid løslatt før frigivelsen, og ble ersattat av Eyolf Berg-Olsen og lektor Haakon Holmboe.
Også sikring av matforsyninger og en faktisk leirledelse måtte vre på plass umiddelbart, og i mars 1945 ble det etablert en komite som skulle trå inn som en midlertidig ledelse, med fylkesmann i Finnmark, [[Hans Gabrielsen]] som leder og videre bestående av sekretær [[Einar Gerhardsen]], sekretær Gunnar Braathen, oberstløyntant Nils Bøckmann, skipskaptein Just Olsen, høyesterettsadvokat [[Ernst Fredrik Eckhoff (1905–1997)|Ernst Fredrik Eckhoff]], direktør Eugen Westblad, redaktør Jørgen Vogt og skipsreder og personalsjefen påå Grini, Alf Gowart Olsen.  Jst Olsen og Eugen Westblad ble imidlertid løslatt før frigivelsen, og ble erstattet av Eyolf Berg-Olsen og lektor Haakon Holmboe.


Gjernnom ulovlig radiolytting visste overgangkomiteen utpå ettermiddagen 7. mai at Tyskland hadde kapitulert, og dette ble kjent for fangene, men livet måtte likevel gå videre ttil det forelå en offisiell erklæring. Personalsjef Gowart Olsen ble innkalt til kommandanten og det ble ringt til generalappell. Den svenske politimannen og sjef for [[Polititroppene|de norske politistyrkene i Scverige]], Harry Södermann hadde etter avtale med Heinrich Fehlis kommet til Oslo og ga den offisielle erklæringen, første til de mannlige fangene, og deretter på kvinneavdelingen.
Gjernnom ulovlig radiolytting visste overgangkomiteen utpå ettermiddagen 7. mai at Tyskland hadde kapitulert, og dette ble kjent for fangene, men livet måtte likevel gå videre ttil det forelå en offisiell erklæring. Personalsjef Gowart Olsen ble innkalt til kommandanten og det ble ringt til generalappell. Den svenske politimannen og sjef for [[Polititroppene|de norske politistyrkene i Scverige]], Harry Södermann hadde etter avtale med Heinrich Fehlis kommet til Oslo og ga den offisielle erklæringen, første til de mannlige fangene, og deretter på kvinneavdelingen.


Overgangskomiteen, kalt «Grini leirstyre» trådte i kraft, og som første punkt ble alle fangene på Haft sluppet ut i leiren. Adskillelsen mellom Kvinneavdelingen og mennene ble opphevet. Komiteen måtte også forberede overføring av rundt 1000 av de tidigere fangene i [[Møllergata 19]] og på [[Akershus festning]] for registering og løslatelse. Om kvelden ble det norske flagget heist på leiren flaggstang. Deretter ble de kvinnelige fangene sluppet ut av leiren, og den følgende morgenen hadde de fleste kvinnene forlatt leiren.  
Overgangskomiteen, kalt «Grini leirstyre» trådte i kraft og som første punkt ble alle fangene på Haft sluppet ut i leiren. Adskillelsen mellom Kvinneavdelingen og mennene ble opphevet. Komiteen måtte også forberede overføring av rundt 1000 av de tidigere fangene i [[Møllergata 19]] og på [[Akershus festning]] for registering og løslatelse. Om kvelden ble det norske flagget heist på leiren flaggstang. Deretter ble de kvinnelige fangene sluppet ut av leiren, og den følgende morgenen hadde de fleste kvinnene forlatt leiren.  


Allerede 7. mai om kvelden startet arrestasjon og fengslingskjennelse for de såkalte tvilsomme fangene fra den hemmelige listen.
Allerede 7. mai om kvelden startet arrestasjon og fengslingskjennelse for de såkalte tvilsomme fangene fra den hemmelige listen.
Linje 389: Linje 413:
</gallery>
</gallery>


== Se også ==
==Se også==
* [[Eika ved Ankerveien]]
*[[Eika ved Ankerveien]]
* [[Ilebu fengsel]]
*[[Ilebu fengsel]]
* [[Ila fengsel og forvaringsanstalt]]
*[[Ila fengsel og forvaringsanstalt]]


==Litteratur==
==Litteratur==
* Per Vollestad: ''Livet på Grini'', Kagge forlag, Oslo, ISBN 978-82-489-2644-3
*{{Vollestad Grini}}
* August Lange, Johan Schreiner (red): ''Griniboken'', bind I. utg. Gyldendal. 1946. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008042504009}}.
*August Lange, Johan Schreiner (red): ''Griniboken'', bind I. utg. Gyldendal. 1946. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008042504009}}.
* August Lange, Johan Schreiner (red): ''Griniboken'', bind II, utg. Gyldendal. 1947. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008041600002}}.
*August Lange, Johan Schreiner (red): ''Griniboken'', bind II, utg. Gyldendal. 1947. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008041600002}}.
* [http://www.regjeringen.no/nn/dep/hod/Dokument/NOU-ar/1998/NOU-1998-12/26/7/2.html?id=375571 Eitinger-rapporten], kap. 11.7.2
*[http://www.regjeringen.no/nn/dep/hod/Dokument/NOU-ar/1998/NOU-1998-12/26/7/2.html?id=375571 Eitinger-rapporten], kap. 11.7.2
* {{Grinifangene 1946}}
*{{Grinifangene 1946}}


== Eksterne lenker ==
==Eksterne lenker==
* [https://mia.no/grinimuseet Grinimuseet]
*[https://mia.no/grinimuseet Grinimuseet]
* [http://www.ilafengsel.no/images/087grini.jpg ilafengsel.no] Et bilde fra Grini
*[http://www.ilafengsel.no/images/087grini.jpg ilafengsel.no] Et bilde fra Grini
* [http://www.aftenposten.no/fakta/oyenvitneskildringer/article495111.ece Aftenposten.no] En øyevitneskildring
*[http://www.aftenposten.no/fakta/oyenvitneskildringer/article495111.ece Aftenposten.no] En øyevitneskildring
* [http://ilafengsel.no/historikk.html Fengselets historie]
*[http://ilafengsel.no/historikk.html Fengselets historie]


{{Artikkelkoord|59|57|12|N|10|34|57|E}}
{{Artikkelkoord|59|57|12|N|10|34|57|E}}
[[Kategori:Grini fangeleir| ]]
[[Kategori:Grini fangeleir| ]]
[[Kategori:Andre verdenskrig]]
[[Kategori:Fangeleire under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Fangeleire under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Bærum kommune]]
[[Kategori:Bærum kommune]]
[[Kategori:Fossum–Ila]]
[[Kategori:Fossum–Ila]]
{{bm}}
{{bm}}
{{F1}}
{{F2}}
Pål Giørtz (PaulVIF)
Skribenter
95 176

redigeringer

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Spesial:Mobildiff/1547075...2314367»

Navigasjonsmeny