Skribenter
95 177
redigeringer
Grini fangeleir: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
→Frigjøringen
| (8 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{ | {{Forside|Andre verdenskrig}} | ||
<onlyinclude>{{thumb|Grini fangeleir, 8. mai 1945, siste-appell.jpg|Siste appell før frigivelse 8. mai 1945. Bildet er nok tatt fra fjerde etasje i den originale fengselsbygningen mot nordvest og den store appellplassen. Den tverrstilte brakka helt til høyre i bildet er Magasinet, brakka langsmed appellplassen er kjøkkenbrakka, og den parallelle og noe mindre bak denne er en vaskebrakke. Brakka ved enden av appellplassen er kantinebrakka, de øvrige brakkene er fangebrakker. Tre av vakttårnene sees i bakgrunnen. Åsen i bakgrunnen er [[Brunkollen (Bærum)|Brunkollen]].|[[Fanny Wikborg]]/[[Oslo Museum]]|1945}}</onlyinclude>{{thumb|Grini fangeleir kart.png|Kart over leirområdet med situasjonen ved krigens slutt. Leiren var hele tiden i utvikling, i takt med det økende fangeantallet. Den opprinnelige fengselsbygningen og den mindre isolatavdelingen (i leirtiden kalt «Tubben») er murbygninger og merket med svart. |fra ''Griniboken'', bind I, side 165}} | <onlyinclude>{{thumb|Grini fangeleir, 8. mai 1945, siste-appell.jpg|Siste appell før frigivelse 8. mai 1945. Bildet er nok tatt fra fjerde etasje i den originale fengselsbygningen mot nordvest og den store appellplassen. Den tverrstilte brakka helt til høyre i bildet er Magasinet, brakka langsmed appellplassen er kjøkkenbrakka, og den parallelle og noe mindre bak denne er en vaskebrakke. Brakka ved enden av appellplassen er kantinebrakka, de øvrige brakkene er fangebrakker. Tre av vakttårnene sees i bakgrunnen. Åsen i bakgrunnen er [[Brunkollen (Bærum)|Brunkollen]].|[[Fanny Wikborg]]/[[Oslo Museum]]|1945}}</onlyinclude>{{thumb|Grini fangeleir kart.png|Kart over leirområdet med situasjonen ved krigens slutt. Leiren var hele tiden i utvikling, i takt med det økende fangeantallet. Den opprinnelige fengselsbygningen og den mindre isolatavdelingen (i leirtiden kalt «Tubben») er murbygninger og merket med svart. |fra ''Griniboken'', bind I, side 165}} | ||
<onlyinclude>'''[[Grini fangeleir]]''' ([[tysk|ty]]:, ''Gefangenlager Grini'', brukt av ledelsen på dokumenter og skriv under krigen, i senere litteratur ''Polizeihäftlingslager Grini'') var [[Fengsler og fangeleire under andre verdenskrig|den største tyske fangeleiren i Norge]] under [[andre verdenskrig]]. Leiren er ikke oppført på grunnen til den nærliggende gården [[Grini (gård i Østre Bærum)|Grini]], men på plassene Nedre og Øvre Ilen under [[Nordby (gård i Bærum)|Nordby gård]] i [[Bærum|Østre Bærum]]. Anlegget var opprinnelig tiltenkt som kvinnefengsel, men ble fra [[1940]] tatt i bruk som interneringsleir for norske offiserer, senere som fangeleir for politiske fanger og kriminelle som en av fire [[Sipo]] og [[Sicherheitsdienst|SD]]-leire, sammen med [[Sydspissen, Krøkebærsletta og Isrenna fangeleire i Tromsø|Krøkebærsletta]], [[Falstad fangeleir|Falstad]] og [[Espeland fangeleir|Espeland]]. Som Sipo/SD-leir var øverstkommanderende for disse sjefen for [[Sipo]] og [[SD]] i Norge, [[Heinrich Fehlis]]</onlyinclude> | <onlyinclude>'''[[Grini fangeleir]]''' ([[tysk|ty]]:, ''Gefangenlager Grini'', brukt av ledelsen på dokumenter og skriv under krigen, i senere litteratur ''Polizeihäftlingslager Grini'') var [[Fengsler og fangeleire under andre verdenskrig|den største tyske fangeleiren i Norge]] under [[andre verdenskrig]]. Leiren er ikke oppført på grunnen til den nærliggende gården [[Grini (gård i Østre Bærum)|Grini]], men på plassene Nedre og Øvre Ilen under [[Nordby (gård i Bærum)|Nordby gård]] i [[Bærum|Østre Bærum]]. Anlegget var opprinnelig tiltenkt som kvinnefengsel, men ble fra [[1940]] tatt i bruk som interneringsleir for norske offiserer, senere som fangeleir for politiske fanger og kriminelle som en av fire [[Sipo]] og [[Sicherheitsdienst|SD]]-leire, sammen med [[Sydspissen, Krøkebærsletta og Isrenna fangeleire i Tromsø|Krøkebærsletta]], [[Falstad fangeleir|Falstad]] og [[Espeland fangeleir|Espeland]]. Som Sipo/SD-leir var øverstkommanderende for disse sjefen for [[Sipo]] og [[SD]] i Norge, [[Heinrich Fehlis]]. </onlyinclude> | ||
== Forhistorie == | == Forhistorie == | ||
| Linje 255: | Linje 255: | ||
|- valign="top" | |- valign="top" | ||
| | | | ||
{{ | {{Spalter start|4}} | ||
* [[Johannes Andenæs]] | * [[Johannes Andenæs]] | ||
* [[Johan Henrik Andresen (1888–1953)|Johan H. Andresen]] | * [[Johan Henrik Andresen (1888–1953)|Johan H. Andresen]] | ||
| Linje 264: | Linje 264: | ||
* [[Abraham Borøchstein]] | * [[Abraham Borøchstein]] | ||
* [[Trygve Bratteli]] | * [[Trygve Bratteli]] | ||
* [[Trygve Breen (1911–1994)|Trygve Breen]] | |||
* [[Alexander Brinchmann (1888-1978)|Alexander Brinchmann]] | * [[Alexander Brinchmann (1888-1978)|Alexander Brinchmann]] | ||
* [[Jonas Brunvoll]] | * [[Jonas Brunvoll]] | ||
| Linje 314: | Linje 315: | ||
* [[Marie Lous Mohr]] | * [[Marie Lous Mohr]] | ||
* [[Knut Mollestad (1885–1957)|Knut Mollestad]] | * [[Knut Mollestad (1885–1957)|Knut Mollestad]] | ||
* [[Abelone | * [[Abelone Møgster]] | ||
* [[Odd Nansen]] | * [[Odd Nansen]] | ||
* [[Rasmus Navelsaker]] | * [[Rasmus Navelsaker]] | ||
| Linje 342: | Linje 343: | ||
* [[Gustav Sønsteby]] | * [[Gustav Sønsteby]] | ||
* [[Henrik Sørensen]] | * [[Henrik Sørensen]] | ||
* [[Olav Tendeland (1904–1996)|Olav Tendeland]] | |||
* [[Finn Thorn]] | * [[Finn Thorn]] | ||
* [[Arne Thu]] | * [[Arne Thu]] | ||
| Linje 355: | Linje 357: | ||
* [[Margrete Aamot (1913–1978)|Margrete Aamot]] | * [[Margrete Aamot (1913–1978)|Margrete Aamot]] | ||
* [[Knut Aas (1910-1992) |Knut Aas]] | * [[Knut Aas (1910-1992) |Knut Aas]] | ||
{{ | {{Spalter slutt}} | ||
|} | |} | ||
*[[:Kategori:Grinifanger|Grinifanger med egne artikler på Lokalhistoriewiki]] | *[[:Kategori:Grinifanger|Grinifanger med egne artikler på Lokalhistoriewiki]] | ||
| Linje 388: | Linje 390: | ||
Allerede tidlig i 1944 begynte en del av fangene å diskutere hvordan en ordnet og rolig avvikling av leiren skulle foregå når frigjøringen endelig kom. Det ble blant annet utarbeidet en hemmelig liste på rundt 150 navn på fanger som ble ansett som tvilsomme og som ikke måtte slippes ut. Da freden endelig kom, hadde tyskerne allerede sluppet ut 80 av dem, men disse ble tidlig arrestert og sendt tilbake. | Allerede tidlig i 1944 begynte en del av fangene å diskutere hvordan en ordnet og rolig avvikling av leiren skulle foregå når frigjøringen endelig kom. Det ble blant annet utarbeidet en hemmelig liste på rundt 150 navn på fanger som ble ansett som tvilsomme og som ikke måtte slippes ut. Da freden endelig kom, hadde tyskerne allerede sluppet ut 80 av dem, men disse ble tidlig arrestert og sendt tilbake. | ||
Også sikring av matforsyninger og en faktisk leirledelse måtte vre på plass umiddelbart, og i mars 1945 ble det etablert en komite som skulle trå inn som en midlertidig ledelse, med fylkesmann i Finnmark, [[Hans Gabrielsen]] som leder og videre bestående av sekretær [[Einar Gerhardsen]], sekretær Gunnar Braathen, oberstløyntant Nils Bøckmann, skipskaptein Just Olsen, høyesterettsadvokat [[Ernst Fredrik Eckhoff (1905–1997)|Ernst Fredrik Eckhoff]], direktør Eugen Westblad, redaktør Jørgen Vogt og skipsreder og personalsjefen påå Grini, Alf Gowart Olsen. Jst Olsen og Eugen Westblad ble imidlertid løslatt før frigivelsen, og ble | Også sikring av matforsyninger og en faktisk leirledelse måtte vre på plass umiddelbart, og i mars 1945 ble det etablert en komite som skulle trå inn som en midlertidig ledelse, med fylkesmann i Finnmark, [[Hans Gabrielsen]] som leder og videre bestående av sekretær [[Einar Gerhardsen]], sekretær Gunnar Braathen, oberstløyntant Nils Bøckmann, skipskaptein Just Olsen, høyesterettsadvokat [[Ernst Fredrik Eckhoff (1905–1997)|Ernst Fredrik Eckhoff]], direktør Eugen Westblad, redaktør Jørgen Vogt og skipsreder og personalsjefen påå Grini, Alf Gowart Olsen. Jst Olsen og Eugen Westblad ble imidlertid løslatt før frigivelsen, og ble erstattet av Eyolf Berg-Olsen og lektor Haakon Holmboe. | ||
Gjernnom ulovlig radiolytting visste overgangkomiteen utpå ettermiddagen 7. mai at Tyskland hadde kapitulert, og dette ble kjent for fangene, men livet måtte likevel gå videre ttil det forelå en offisiell erklæring. Personalsjef Gowart Olsen ble innkalt til kommandanten og det ble ringt til generalappell. Den svenske politimannen og sjef for [[Polititroppene|de norske politistyrkene i Scverige]], Harry Södermann hadde etter avtale med Heinrich Fehlis kommet til Oslo og ga den offisielle erklæringen, første til de mannlige fangene, og deretter på kvinneavdelingen. | Gjernnom ulovlig radiolytting visste overgangkomiteen utpå ettermiddagen 7. mai at Tyskland hadde kapitulert, og dette ble kjent for fangene, men livet måtte likevel gå videre ttil det forelå en offisiell erklæring. Personalsjef Gowart Olsen ble innkalt til kommandanten og det ble ringt til generalappell. Den svenske politimannen og sjef for [[Polititroppene|de norske politistyrkene i Scverige]], Harry Södermann hadde etter avtale med Heinrich Fehlis kommet til Oslo og ga den offisielle erklæringen, første til de mannlige fangene, og deretter på kvinneavdelingen. | ||