Grip: Forskjell mellom sideversjoner

Linje 92: Linje 92:
Under [[okkupasjonen 1940–1945]] ble ikke Grip ramma direkte av krigshandlinger. Da [[bombinga av Kristiansund 1940|Kristiansund ble bomba]] i 1940 oppsto det rykter om at tyskerne også planla å bombe Grip, og dette førte til at mange evakuerte til fastlandet [[Nasjonal Samling|NS-myndighetene]] innsatte ny ordfører, men hadde ingen medlemmer som de kunne bruke. Herredstinget, NS' erstatning for herredsstyrene, fikk fem medlemmer. Det var ingen tyskere på Grip, bortsett fra at tyske soldater bemanna fyret, og at de til tider kom for å gjennomføre razziaer. Fisket ble i liten grad berørt av krigen. Tre sjøfolk fra Grip falt under krigen: styrmann [[Ole K. Pedersen Grip (1909–1940)|Ole K. Pedersen Grip]], maskinist [[Peder K. Pedersen Grip (1907–1944)|Peder K. Pedersen Grip]] (1907–1944) og matros [[Edvard Gerhard Edvardsen (1919–1940)|Edvard Gerhard Edvardsen]] (1919–1940). Det ble i 1946 satt opp ei minnestøtte over de tre.
Under [[okkupasjonen 1940–1945]] ble ikke Grip ramma direkte av krigshandlinger. Da [[bombinga av Kristiansund 1940|Kristiansund ble bomba]] i 1940 oppsto det rykter om at tyskerne også planla å bombe Grip, og dette førte til at mange evakuerte til fastlandet [[Nasjonal Samling|NS-myndighetene]] innsatte ny ordfører, men hadde ingen medlemmer som de kunne bruke. Herredstinget, NS' erstatning for herredsstyrene, fikk fem medlemmer. Det var ingen tyskere på Grip, bortsett fra at tyske soldater bemanna fyret, og at de til tider kom for å gjennomføre razziaer. Fisket ble i liten grad berørt av krigen. Tre sjøfolk fra Grip falt under krigen: styrmann [[Ole K. Pedersen Grip (1909–1940)|Ole K. Pedersen Grip]], maskinist [[Peder K. Pedersen Grip (1907–1944)|Peder K. Pedersen Grip]] (1907–1944) og matros [[Edvard Gerhard Edvardsen (1919–1940)|Edvard Gerhard Edvardsen]] (1919–1940). Det ble i 1946 satt opp ei minnestøtte over de tre.


Lokalvalgene på Grip ble aldri gjennomført som partivalg; man hadde bare personvalg. Vi vet allikevel noe om partitilhørighet gjennom stortingsvalgene. I mellomkrigstida var det over 50 % oppslutning om [[Arbeidspartiet]], og i 1961 fikk AP oppslutning fra 48 %. De borgerlige stemmene ble delt mellom [[Kristenlig Folkeparti]] og [[Venstre]], mens [[Høyre]] fikk få eller ingen stemmer. [[Norges Kommunistiske Parti]] fikk 30 % av stemmene i 1945, men ved neste stortingsvalg i 1949 falt de til 1,2 %.  
Lokalvalgene på Grip ble aldri gjennomført som partivalg; man hadde bare personvalg. Vi vet allikevel noe om partitilhørighet gjennom stortingsvalgene. I mellomkrigstida var det over 50 % oppslutning om [[Arbeidspartiet]], og i 1961 fikk AP oppslutning fra 48 %. De borgerlige stemmene ble delt mellom [[Kristelig Folkeparti]] og [[Venstre]], mens [[Høyre]] fikk få eller ingen stemmer. [[Norges Kommunistiske Parti]] fikk 30 % av stemmene i 1945, men ved neste stortingsvalg i 1949 falt de til 1,2 %.  


Det var, med unntak av i krigsåra, tolv representanter i herredsstyret. I tillegg var det tolv vararerepresentanter. Herredsstyret var hele tida fullstendig dominert av menn. Representantene måtte også ta på seg andre verv i komitéer og administrasjon. Det var ikke alltid lett å kombinere dette med fiske, ettersom man kunne være ute på havet i lengre perioder. I 1956 forøkte kommunen å redusere antall representanter til sju, men det gikk ikke fylket med på. Til tider ble også kravet om forskjellige kommunale komiteer noe parodisk, som da det ble krevd at Grip skulle ha en skogkomité med skogkyndige medlemmer. Det er ikke et tre å finne på Grip, og skogkyndige trekkes heller ikke dit i nevneverdig grad. Herredsstyret måtte bare konstatere at ingen var skogkyndige, og ba fylkesmannen om å oppnevne komiteen – som de jo ikke hadde bruk for. Dyrevernsnemnd trengte de heller ikke; det eneste dyret på Grip da dette kravet kom var en hund som fungerte som alles kjæledegge, og som hadde det riktig så godt.
Det var, med unntak av i krigsåra, tolv representanter i herredsstyret. I tillegg var det tolv vararerepresentanter. Herredsstyret var hele tida fullstendig dominert av menn. Representantene måtte også ta på seg andre verv i komitéer og administrasjon. Det var ikke alltid lett å kombinere dette med fiske, ettersom man kunne være ute på havet i lengre perioder. I 1956 forøkte kommunen å redusere antall representanter til sju, men det gikk ikke fylket med på. Til tider ble også kravet om forskjellige kommunale komiteer noe parodisk, som da det ble krevd at Grip skulle ha en skogkomité med skogkyndige medlemmer. Det er ikke et tre å finne på Grip, og skogkyndige trekkes heller ikke dit i nevneverdig grad. Herredsstyret måtte bare konstatere at ingen var skogkyndige, og ba fylkesmannen om å oppnevne komiteen – som de jo ikke hadde bruk for. Dyrevernsnemnd trengte de heller ikke; det eneste dyret på Grip da dette kravet kom var en hund som fungerte som alles kjæledegge, og som hadde det riktig så godt.