276 671
redigeringer
m
Robot: Erstatter mal: Reflist
m (Robot: Erstatter mal: Reflist) |
|||
| (7 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Gro Harlem Brundtland foto Stortinget.jpg|Gro Harlem Brundtland.|Stortingsarkivet/Scanpix}} | {{thumb|Gro Harlem Brundtland foto Stortinget.jpg|Gro Harlem Brundtland.|[[Stortingsarkivet]]/[[Scanpix]]}} | ||
'''[[Gro Harlem Brundtland]]''' (født [[20. april]] [[1939]] i [[Bærum kommune|Bærum]]) var Norges første kvinnelige statsminister. Hun er lege, og var fra 1998 til 2003 generaldirektør i Verdens helseorganisasjon (WHO). Som [[stortingsrepresentant]], statsråd, [[statsminister]] og leder av [[Arbeiderpartiet]] satte hun preg på norsk politikk fra midten av 1970-åra. | '''[[Gro Harlem Brundtland]]''' (født [[20. april]] [[1939]] i [[Bærum kommune|Bærum]]) var Norges første kvinnelige statsminister. Hun er lege, og var fra 1998 til 2003 generaldirektør i Verdens helseorganisasjon (WHO). Som [[stortingsrepresentant]], statsråd, [[statsminister]] og leder av [[Arbeiderpartiet]] satte hun preg på norsk politikk fra midten av 1970-åra. | ||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
Hun er datter av lege [[Gudmund Harlem (1917–1988)|Gudmund Harlem]] (1917–1988) og konsulent [[Inga Brynolf]] (1918–2005). Faren tilhørte slekta [[Harlem (slekt)|Harlem]]. | Hun er datter av lege [[Gudmund Harlem (1917–1988)|Gudmund Harlem]] (1917–1988) og konsulent [[Inga Brynolf]] (1918–2005). Faren tilhørte slekta [[Harlem (slekt)|Harlem]]. | ||
Den 9. desember 1960 ble hun gift med forsker [[Arne Olav Brundtland]] (f. 1936), som er sønn av lektor [[Knut Brundtland (1898–1983)|Knut Brundtland]] og [[Else Ragnhild Hoel (1902–1974)|Else Ragnhild Hoel]]. Paret fikk fire barn. Fra 1966 til 1998 bodde Brundtland-familien i [[Theodor Løvstads vei]] på [[Bygdøy]] i Oslo.<ref>https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/j6VXb/her-kan-gro-bo-naar-hun-flytter-hjem VG: «Her kan Gro bo når hun flytter hjem» (oppdatert 8. januar 2008).</ref> | Den 9. desember 1960 ble hun gift med forsker [[Arne Olav Brundtland]] (f. 1936), som er sønn av lektor [[Knut Brundtland (1898–1983)|Knut Brundtland]] og [[Else Ragnhild Hoel (1902–1974)|Else Ragnhild Hoel]]. Paret fikk fire barn. Fra 1966 til 1998 bodde Brundtland-familien i [[Theodor Løvstads vei]] på [[Bygdøy]] i Oslo.<ref>[https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/j6VXb/her-kan-gro-bo-naar-hun-flytter-hjem VG: «Her kan Gro bo når hun flytter hjem» (oppdatert 8. januar 2008).]</ref> | ||
Hennes søster [[Hanne Harlem]] var justisminister i [[Jens Stoltenbergs første regjering]]. | Hennes søster [[Hanne Harlem]] var justisminister i [[Jens Stoltenbergs første regjering]]. | ||
| Linje 17: | Linje 17: | ||
Etter krigen begynte Gro Harlem på [[Ruseløkka skole]], der hun tidlig ble med i arbeiderbevegelsens barneorganisasjon [[Framfylkingen]]. [[Werna Gerhardsen]] var leder der, og sammen med senere sekretær i [[Oslo Arbeiderparti]] og statsråd [[Rolf Hansen (1920–2006)|Rolf Hansen]] var hun en viktig rollemodell for Gro Harlem. Foreldrene var nære venner av [[Einar Gerhardsen|Einar]] og Werna Gerhardsen, og Gudmund Harlem var fra 1955 til 1965 statsråd i Gerhardsens regjeringer. | Etter krigen begynte Gro Harlem på [[Ruseløkka skole]], der hun tidlig ble med i arbeiderbevegelsens barneorganisasjon [[Framfylkingen]]. [[Werna Gerhardsen]] var leder der, og sammen med senere sekretær i [[Oslo Arbeiderparti]] og statsråd [[Rolf Hansen (1920–2006)|Rolf Hansen]] var hun en viktig rollemodell for Gro Harlem. Foreldrene var nære venner av [[Einar Gerhardsen|Einar]] og Werna Gerhardsen, og Gudmund Harlem var fra 1955 til 1965 statsråd i Gerhardsens regjeringer. | ||
Gro Harlem gikk på gymnaset på [[Hegdehaugen skole]]. Der var hun med på å grunnlegge [[Sosialistisk Gymnasiastlag]]. Etter | Gro Harlem gikk på gymnaset på [[Hegdehaugen skole]]. Der var hun med på å grunnlegge [[Sosialistisk Gymnasiastlag]]. Etter [[examen artium]] i 1957 begynte hun på medisinstudier på [[Universitetet i Oslo]], hvor hun i 1957 ble medlem i [[Sosialistisk Studentlag]]. Etter en tid gikk hun inn i [[Arbeiderpartiets studentlag]]. Det var i studietida at hun ble forlova med Arne Olav Brundtland, som var aktiv i [[Høyre]]. | ||
==Karriere== | ==Karriere== | ||
{{thumb|Regjeringen Brundtland 1993.jpg|Regjeringen Brundtland i 1993.|Mimsy Møller/Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek}} | |||
I 1963 avla hun medisinsk embetseksamen. Etter turnustida reiste hun til [[USA]], og i 1965 ble hun Master of Public Health ved Harvard University. Hun dro så tilbake til Norge, og ble assistentlege ved [[Helsedirektoratets Hygienekontor]] i 1966. Fra 1969 til 1974 var hun assisterende overlege ved [[Oslo Helseråd]]s avdeling for skolehelsetjenesten. Fokuset på forebyggende helsearbeid og samfunnsmedisin hang sammen med at hun utdanna seg som lege ut fra et sosialpolitisk engasjement. | I 1963 avla hun medisinsk embetseksamen. Etter turnustida reiste hun til [[USA]], og i 1965 ble hun Master of Public Health ved Harvard University. Hun dro så tilbake til Norge, og ble assistentlege ved [[Helsedirektoratets Hygienekontor]] i 1966. Fra 1969 til 1974 var hun assisterende overlege ved [[Oslo Helseråd]]s avdeling for skolehelsetjenesten. Fokuset på forebyggende helsearbeid og samfunnsmedisin hang sammen med at hun utdanna seg som lege ut fra et sosialpolitisk engasjement. | ||
| Linje 49: | Linje 49: | ||
Hun har etter dette sittet i styret i UN Foundation og hun har vært Health Policy Fellow ved Harvard University. Hun har også hatt flere andre verv for FN, og hun har mottatt en lag rekke priser for sitt politiske virke. | Hun har etter dette sittet i styret i UN Foundation og hun har vært Health Policy Fellow ved Harvard University. Hun har også hatt flere andre verv for FN, og hun har mottatt en lag rekke priser for sitt politiske virke. | ||
Etter at hun gikk av i WHO har Brundtland vært en populær taler, og på grunn av hennes helt spesielle plass i nyere norsk politisk historie er hun en kilde til inspirasjon for mange, og særlig for unge jenter og kvinner som vil inn i politikken. I 2011 ble dette bakteppe for at Brundtland høyst ufrivillig kom i søkelyset, ettersom det ble klart at hun hadde vært et hovedmål for [[Terrorangrepet på Utøya 22. juli 2011]]. Hun holdt tale for ungdommene i [[AUF]] samme dag, men terroristen kom for sent fram til Utøya, slik at hun allerede hadde forlatt stedet da angrepet begynte. | Etter at hun gikk av i WHO har Brundtland vært en populær taler, og på grunn av hennes helt spesielle plass i nyere norsk politisk historie er hun en kilde til inspirasjon for mange, og særlig for unge jenter og kvinner som vil inn i politikken. I 2011 ble dette bakteppe for at Brundtland høyst ufrivillig kom i søkelyset, ettersom det ble klart at hun hadde vært et hovedmål for [[Terrorangrepet på Utøya 22. juli 2011]]. Hun holdt tale for ungdommene i [[AUF]] samme dag, men terroristen kom for sent fram til Utøya, slik at hun allerede hadde forlatt stedet da angrepet begynte. | ||
== Referanser == | == Referanser == | ||
<references /> | |||
==Litteratur== | ==Litteratur== | ||
| Linje 64: | Linje 64: | ||
[[Kategori:Personer]] | [[Kategori:Personer]] | ||
[[Kategori:Statsministre]] | [[Kategori:Statsministre]] | ||
[[ | [[Kategori:Statsråder]] | ||
[[Kategori:Stortingsrepresentanter]] | [[Kategori:Stortingsrepresentanter]] | ||
[[Kategori:Partiledere]] | [[Kategori:Partiledere]] | ||
[[ | [[Kategori:Leger]] | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[Kategori:Bydel Frogner]] | |||
[[Kategori:Bygdøy]] | |||
[[Kategori:Fødsler i 1939]] | [[Kategori:Fødsler i 1939]] | ||
{{bm}} | |||
{{kvinner i lokalhistoria}} | {{kvinner i lokalhistoria}} | ||