Grorud (gård i Oslo)

Grorud gård, gnr 94, nevnes første gang i jordebøkene i 1617, som kannikegods. Seinere ble den krongods. Navnet er sammensatt av kvinnenavnet Gro og ruð, rydning. Gården eide store områder, og lå ved Gamle Trondheimsvei, sentralt i forhold til det som alltid har vært en av hovedferdselsårene inn til Oslo.

Grorud ble delt i Øvre og Nedre rundt 1700. Våningshuset til det som ble Øvre Grorud gård (gnr 94/196) ligger i dag i det som heter Grorudveien 13. Det er fra 1830-årene og er det eneste som er igjen av denne gården. Under Bernt Anker på 1700-tallet ble gården drevet som avlsgård for å skaffe hester til kammerherren. På denne tiden var det Ole Engebretsen som var "Husfader", og det var 4 husmannsplasser under gården. Alfred Grorud fikk skjøte på gården i 1890, og drev skyssstasjon. Han ga 4 mål til kirketomt da man ønsket å bygge Grorud kirke, og solgte jord til det som ble kirkegården ned mot Alna. Grorud skole og villaområdet rundt står også på tomter utparsellert fra Øvre Grorud, mange av kjøperne var lærere på skolen.

Nedre Grorud gård lå i det som i dag har adresse Rasmusbakken 1. Her har det vært prestebolig siden 1923. Våningshuset brant i 1945. Det hadde da vært rekvirert av tyskerne som kontorbygg siden januar 1943 da presten ble arrestert og sendt til Grini. På den østre siden av tunet lå et stabbur fra 1790-årene med et sekskantet klokketårn. Det ble restaurert og flyttet til Nordtvet gård i 1994.

Nordre Grorud var den yngste av de tre gårdene som har hatt navnet Grorud. Den ble revet da Grorud senter ble bygget i 1960-åra.

Kilder

• Aurbakken, Erik 2003: "Gårdene ved Grorudbekken - navn og beliggenhet", i AkersDølen, medlemsblad for Groruddalen historielag, nummer 1 2003 [1]
  
• Bramness, Guri E. og Finhammer, Anne 1995: Lokalhistorisk vandring på Grorud, Groruddalen historielag og Fortidsminneforeningen
  
• Nilsen, Karsten Sølve 2005: Alna (Loelva), Topografisk forlag, Oslo
• Mal:Oslo byleksikon