Veiledere, Administratorer
9 136
redigeringer
Utbygging av artikkelen
(Tillegg) |
(Utbygging av artikkelen) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{Infoboks matrikkelgård | |||
{{Infoboks matrikkelgård | |||
| bgfarge = | | bgfarge = | ||
| navn = [[Grorud gård]] | | navn = [[Grorud gård]] | ||
| Linje 20: | Linje 19: | ||
Grorud gård har en historie som strekker seg langt tilbake til middelalderen. Den eide store områder, og lå ved Gamle Trondheimsvei, sentralt i forhold til det som alltid har vært en av hovedferdselsårene inn til Oslo. | Grorud gård har en historie som strekker seg langt tilbake til middelalderen. Den eide store områder, og lå ved Gamle Trondheimsvei, sentralt i forhold til det som alltid har vært en av hovedferdselsårene inn til Oslo. | ||
Fram til 1828 var Grorud [[Leksikon:Leilending|leilendingsgård]], eller periodevis drevet for egen regning som [[Leksikon:Avlsgård|avlsgård]] av eierne som var borgere og embetsmenn i Oslo/Christiania.</onlyinclude> | |||
== Navn og alder == | == Navn og alder == | ||
Navnet er sammensatt av kvinnenavnet Gro og ''ruð'', rydning.<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS20740%404697=on Norske Gaardnavne, Aker herred] jf. [http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS17269%403917=on Vestby] og Norsk stadnamnleksikon </ref> | Navnet er sammensatt av kvinnenavnet Gro og ''ruð'', rydning.<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS20740%404697=on Norske Gaardnavne, Aker herred] jf. [http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS17269%403917=on Vestby] og Norsk stadnamnleksikon </ref> | ||
Endelsen -rud er typisk for et stort antall gårder | Endelsen -rud er typisk for et stort antall gårder på Østlandet som ble ryddet i tidlig middelalder og høymiddelalder (fra ca. år 1000 fram til svartedauden i 1350). Gården er første gang nevnt i skriftlige kilder i 1595.<ref>Oslo domkapitels jordebok 1595 side 174.</ref> Den tilhører da [[Leksikon:Domkapitel|domkapitelet]] i Oslo. Dette viser tilbake til katolsk tid. Det faktum at gården var drevet i seinmiddelaldren, viser i seg sjøl at den høyst sannsynlig har eksistert fra før 1350. En slik gård ville neppe blitt ryddet og bygget i ødetida etter Svartedauen. | ||
== Eiere og brukere fram til | == Eiere og brukere fram til 1828 == | ||
I 1595 | I 1595 bestod Grorud av to jevnstore gårdsbruk, «Grorud Nørdre» og «Grorud Sødre».<ref>Oslo domkapitels jordebok 1595 side 174.</ref> Den var da tillagt «Bergs præbende». Dvs. at den tilhørte en godssamling som kongen hadde overlatt inntektene av til [[Leksikon:kantor|kantor]] Claus Berg ved Oslo domkapitel. Det framgår av samme kilde at gården i katolsk tid fulgte Sta. Annas alter i Oslo domkirke. Mest sannsynlig har Grorud-gårdene på det tidspunktet ha vært drevet av leilendinger som betalte [[Leksikon:landskyld|landskyld]] og andre avgifter til kantor Berg. Men det er også en mulighet at Berg drev gården for egen regning med leide folk. | ||
Innførselen om Grorud i [[skattematrikkelen 1647]]<ref>[http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=skattakershus1647&sideid=34&innhaldid=2&storleik= Skattematrikkelen 1647, Akershus side 68]</ref> tyder på at gården da ble drevet akkurat på den måten, som | Innførselen om Grorud i [[skattematrikkelen 1647]]<ref>[http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=skattakershus1647&sideid=34&innhaldid=2&storleik= Skattematrikkelen 1647, Akershus side 68]</ref> tyder på at gården da ble drevet akkurat på den måten, som avlsgård under eieren som bodde i Christiania. Eieren var fremdeles Oslo domkapitel, men eiendommen ble disponert av magister [[Ambrosius Rhodius]], professor i ved katedralskolen og lege ([[Leksikon:Helsevesen|stadsfysikus]]). | ||
Grorud ble privat eiendom seinest i 1679, da stattholder Ulrik Fredrik Gyldenløve solgte gården til president i [[Leksikon:Magistrat|magistraten]] i Christiania, Laurits Jacobssøn.<ref>Sollied, H. 1947:166.</ref> Det er uvisst om Gyldenløve eide gården privat før det, eller om han solgte på vegne av det offentlige. Etter den tid var gården på borgerlige eierhender i 150 år. | Grorud ble privat eiendom seinest i 1679, da stattholder Ulrik Fredrik Gyldenløve solgte gården til president i [[Leksikon:Magistrat|magistraten]] i Christiania, Laurits Jacobssøn.<ref>Sollied, H. 1947:166.</ref> Det er uvisst om Gyldenløve eide gården privat før det, eller om han solgte på vegne av det offentlige. Etter den tid var gården på borgerlige eierhender i 150 år. | ||
Laurits Jacobssøn solgte gården videre allerede samme år som han kjøpte den, til Peder Hanssøn Leth og Peder Pederssøn Müller. Byfogd Adam Barch kjøpte halvparten av gården på sine umyndige barns vegne i 1698.<ref>Sollied, H. 1947:166-167.</ref> | Laurits Jacobssøn solgte gården videre allerede samme år som han kjøpte den, til [[Peder Hanssøn Leth]] og Peder Pederssøn Müller. Byfogd [[Adam Barch]] kjøpte halvparten av gården på sine umyndige barns vegne i 1698.<ref>Sollied, H. 1947:166-167.</ref> | ||
Under [[Bernt Anker]] på [[1700-tallet]] ble gården drevet som avlsgård for å skaffe hester til kammerherren<ref>Nilsen 2005:side 169</ref>. På denne tiden var det Ole Engebretsen som var "Husfader"<ref>Aurbakken 2003</ref>, og det var 4 husmannsplasser under gården. Det ble Engebretsen som ble den første selveieren av gården da han kjøpte den av [[Annette Anker]] i | I [[Leksikon:Matrikkel|matrikkelen 1723]] er byborgerne [[Just Barch]] og [[Anthoni Möller]] (Müller) oppført som eiere. Oppsittere (gardbrukerne) er navngitt som Isach og Herman, og de er da leilendinger, antagelig på hvert sitt atskilte bruk (Nordre og Søndre?). Til sammen har de oppgitt at gården er god for å holde fire hester, 10 storfe og seks sauer. De sår to tønner blandkorn og åtte tønner havre. Det var fem husmannsplasser under gården. Tross de relativt mange husmenn synes ikke Grorud å ha vært noen riktig storgård etter lokale mål. Til sammenligning har Hovin, som er oppført rett foran Grorud i matrikkelen, en utsæd på 8 tønner bygg og 24 tønner havre på bare en oppsitter.<ref>[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/39131/5/ Matrikkelen 1723, eksaminasjonsprotokoll] og [http://arkivverket.no/URN:db_read/db/39132/4/ matrikuleringsprotokoll]</ref> | ||
Blant seinere eiere til forskjellige deler av gården kan nevnes: Just Barchs enke Anne Mogensdatter og sønn Peder og Neve Monsen (1779), Haagen Mathiesen (fra 1825), Peder Müllers søn Ole og hans enke Christine Ancher, [[Iver Eliessen]] og hans enke [[Karen Leuch]], Iver Ancher, [[Bernt Anker]] og etter hans død [[Det ankerske fideikommiss]], Morten Anker og Annette Anker.<ref>Sollied, H. 1947:166-167</ref> | |||
Under [[Bernt Anker]] på slutten av [[1700-tallet]] ble gården drevet som avlsgård for å skaffe hester til kammerherren<ref>Nilsen 2005:side 169</ref>. På denne tiden var det Ole Engebretsen som var "Husfader"<ref>Aurbakken 2003</ref>, og det var 4 husmannsplasser under gården. | |||
Det ble Engebretsen som ble den første selveieren av gården da han kjøpte den av [[Annette Anker]] i 1828<ref>[http://www.groruddalen.no/tilbakeblikk-paa-grorud-slekta.4892509-19208.html Frantzen i intervju med Akers avis Groruddalen 8. mars 2011]</ref>. | |||
| Linje 51: | Linje 57: | ||
Nordre Grorud var den yngste av de tre gårdene som har hatt navnet Grorud. Den ble revet da [[Grorud senter]] ble bygget i 1960-åra. | Nordre Grorud var den yngste av de tre gårdene som har hatt navnet Grorud. Den ble revet da [[Grorud senter]] ble bygget i 1960-åra. | ||