Grotten: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
(Rettet utdatert opplysning, Nordheim er død, Fosse har Grotten nå.) |
|||
Linje 7: | Linje 7: | ||
Etter at Wergeland solgte huset var det i privat eie i 77 år. I [[1922]] ble Grotten statens æresbolig for fortjente kunstnere. Den første som fikk det tildelt var komponisten [[Christian Sinding]], som flyttet inn i [[1924]]. Han døde i [[1941]], og man måtte vente til etter [[andre verdenskrig|krigens]] slutt før en ny kunstner kunne bli gitt æresbevisningen. | Etter at Wergeland solgte huset var det i privat eie i 77 år. I [[1922]] ble Grotten statens æresbolig for fortjente kunstnere. Den første som fikk det tildelt var komponisten [[Christian Sinding]], som flyttet inn i [[1924]]. Han døde i [[1941]], og man måtte vente til etter [[andre verdenskrig|krigens]] slutt før en ny kunstner kunne bli gitt æresbevisningen. | ||
I [[1946]] flyttet [[Arnulf Øverland]] inn. Han gikk bort i [[1968]], men hans enke Margrete bodde der i ytterligere ti år. Da huset ble stående tomt i [[1978]] ble det vurdert å bruke det til noe annet; både barnehage og Wergelandsmuseum ble foreslått. Men huset ble i stedet rehabilitert og beholdt som æresbolig, og i [[1981]] flyttet komponisten [[Arne Nordheim]] og hans kone [[Rannveig Getz]] inn. | I [[1946]] flyttet [[Arnulf Øverland]] inn. Han gikk bort i [[1968]], men hans enke Margrete bodde der i ytterligere ti år. Da huset ble stående tomt i [[1978]] ble det vurdert å bruke det til noe annet; både barnehage og Wergelandsmuseum ble foreslått. Men huset ble i stedet rehabilitert og beholdt som æresbolig, og i [[1981]] flyttet komponisten [[Arne Nordheim]] og hans kone [[Rannveig Getz]] inn. Etter at Nordheim døde i 2010, ble Grotten tilbudt forfatteren Jon Fosse, som aksepterte tilbudet i 2011. | ||
==Litteratur== | ==Litteratur== |