Grunnloven: Forskjell mellom sideversjoner

1 627 byte lagt til ,  28. jul. 2022
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 7: Linje 7:


Grunnlovsdokumentene oppbevares i [[Stortingsarkivet]].
Grunnlovsdokumentene oppbevares i [[Stortingsarkivet]].
== Innhold ==
Per 2022 er det 121 paragrafer i Grunnloven. De er delt inn i seks kapitler:
* A: Om statsformen (1–2).
* B: Om den utøvende makt, om kongen og den kongelige familien, og om religionen (3–48).
* C: Om borgerretten og den lovgivende makt. (49–85).
* D: Om den dømmmende makt (86–91).
* E: Om menneskerettigheter (92–113).
* F: Allmenne regler (114–121).


==Grunnlovsendringer==
==Grunnlovsendringer==
De fleste grunnlover har bestemmelser som gjør det krevende å endre loven. I den norske Grunnloven er dette ivaretatt i §121, der det kreves at endringer først kan vedtas i valgperioden etter at forslaget er lagt fram, og at det må være 2/3 flertall på Stortinget. Det er også et krav om at man ikke skal vedta endringer som strider mot 1814-grunnlovens ånd. Dette var en regel som ble brukt en del i unionstida, da man ville forhindre at den svensk-norske kongen endra Grunnloven mot Stortingets vilje. Senere har denne regelen hatt liten betydning. Alt i alt er det nokså enkelt å endre den norske Grunnloven, og det skjer forholdsvis ofte. Til sammenlikning har ikke den danske grunnloven vært endra siden 1953, ettersom det er svært vanskelig å gjøre endringer der. I noen land er det krav om folkeavstemning for å endre grunnloven. Dette ble foreslått i Norge på begynnelsen av 1900-tallet, men det ble ikke flertall for forslaget.


Det har blitt gjort en rekke endringer i Grunnloven siden den ble vedtatt i 1814. En av de mest kjente var opphevelsen av [[jødeparagrafen]] i 1851. [[Jesuittparagrafen]], som sto sammen med jødeparagrafen i grunnlovens § 2, nektet [[Jesuittordenen|jesuitter]] adgang i landet, ble først opphevet i 1956.
Det har blitt gjort en rekke endringer i Grunnloven siden den ble vedtatt i 1814. En av de mest kjente var opphevelsen av [[jødeparagrafen]] i 1851. [[Jesuittparagrafen]], som sto sammen med jødeparagrafen i grunnlovens § 2, nektet [[Jesuittordenen|jesuitter]] adgang i landet, ble først opphevet i 1956.


Den 20. februar [[2007]] vedtok [[Stortinget]] omfattende grunnlovsendringer. [[Parlamentarisme]]n ble da innskrevet i Grunnloven, etter å ha vært sedvanerett siden 1884. Inndelinga av Stortinget i [[Odelstinget]] og [[Lagtinget]] i behandlingen av lovsaker ble avskaffa, med virkning fra 1. oktober 2009, slik at lover nå vedtas av Stortinget i plenum. Ordninga for [[riksrett]] ble også endra.
Den 20. februar [[2007]] vedtok [[Stortinget]] omfattende grunnlovsendringer. [[Parlamentarisme]]n ble da innskrevet i Grunnloven, etter å ha vært sedvanerett siden 1884. Inndelinga av Stortinget i [[Odelstinget]] og [[Lagtinget]] i behandlingen av lovsaker ble avskaffa, med virkning fra 1. oktober 2009, slik at lover nå vedtas av Stortinget i plenum. Ordninga for [[riksrett]] ble også endra.
I 2014 ble menneskerettighetene som er nedfelt i Grunnloven satt i eget kapittel, og det ble utvida med en rekke rettigheter som tidligere ikke var nevnt spesifikt i Grunnloven.


== Språket ==
== Språket ==
Linje 27: Linje 41:
Fil:Norge 1814. 17. mai-grunnloven-side1.jpg|Første tekstside av originaldokumentet.{{byline|[[Stortinget]]}}
Fil:Norge 1814. 17. mai-grunnloven-side1.jpg|Første tekstside av originaldokumentet.{{byline|[[Stortinget]]}}
</gallery>
</gallery>
== Referanser ==
<references />


== Kilder ==
== Kilder ==
Linje 37: Linje 54:
* [http://www.nb.no/baser/1814/gru.html Nasjonalbiblioteket] Grunnloven av 17. mai 1814 og Grunnloven av 4. november 1814.
* [http://www.nb.no/baser/1814/gru.html Nasjonalbiblioteket] Grunnloven av 17. mai 1814 og Grunnloven av 4. november 1814.
* [http://www.eidsvoll1814.no/?aid=9043761 Historien om 1814]
* [http://www.eidsvoll1814.no/?aid=9043761 Historien om 1814]
 
* [https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1814-05-17-nn Grunnloven] på Lovdata.
 


[[Kategori:Lover]]
[[Kategori:Lover]]