Skribenter
1 736
redigeringer
noe småtteri
m (Helland red av Norges land og folk) |
(noe småtteri) |
||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
<onlyinclude>'''[[Grytten kirke]]''' er en åttekantet, enskipet hallkirke, på det gamle handelsstedet [[Veblungsnes]], i [[Rauma kommune|Rauma]]. Kirken ble innviet [[27. september]] [[1829]], og bygget av laftet tømmer som utvendig er bordkledd. Kirken ble bygd på gården [[Setnes]] sin grunn, men ligger nedenfor, nærmere fjorden i forhold til selve gården. Kirken er åpen som [[veikirke]] om sommeren. | <onlyinclude>'''[[Grytten kirke]]''' er en åttekantet, enskipet hallkirke, på det gamle handelsstedet [[Veblungsnes]], i [[Rauma kommune|Rauma]]. Kirken ble innviet [[27. september]] [[1829]], og bygget av laftet tømmer som utvendig er bordkledd. Kirken ble bygd på gården [[Setnes]] sin grunn, men ligger nedenfor, nærmere fjorden i forhold til selve gården. Kirken er åpen som [[veikirke]] om sommeren. | ||
Grytten kirke er bygd fra restene av en eldre kirke, som opprinnelig stod litt lengre inn i dalen, nærmere [[ | Grytten kirke er bygd fra restene av en eldre kirke, som opprinnelig stod litt lengre inn i dalen, nærmere [[Brønnsletten]]. Klokketårnet har to [[kirkeklokke]]r. Den ene ble sendt til omstøpning i Holland i [[1751]], den andre kirkeklokken er eldre. Et ganske stort [[krusifiks]] finnes i kirken, og er trolig fra [[middelalderen]]. Alterklede er fra [[1733]]. </onlyinclude> | ||
[[Åndalsnes]] som ligger på den andre siden av elven [[Rauma (elv)|Rauma]], er ganske ung som tettsted og administrasjonssenter i Rauma kommune. Det er en av grunnene til at Åndalsnes ikke har et eget kirkebygg, men sokner til Grytten kirke. | [[Åndalsnes]] som ligger på den andre siden av elven [[Rauma (elv)|Rauma]], er ganske ung som tettsted og administrasjonssenter i Rauma kommune. Det er en av grunnene til at Åndalsnes ikke har et eget kirkebygg, men sokner til Grytten kirke. | ||
| Linje 13: | Linje 13: | ||
Den eldste kirken finnes det få opplysninger om, men den er fra før [[1364]], kanskje helt tilbake på [[1200-tallet]]. Den stod trolig på ''Nes'' (Veblungsnes). Dette var en enkel stavkirke og manglet både tårn og vinduer. | Den eldste kirken finnes det få opplysninger om, men den er fra før [[1364]], kanskje helt tilbake på [[1200-tallet]]. Den stod trolig på ''Nes'' (Veblungsnes). Dette var en enkel stavkirke og manglet både tårn og vinduer. | ||
Denne kirken ble senere flyttet til den gamle prestegården på Grytina, litt lengre inn i Romsdalen. Kirken ble stående til omkring [[1650]], da den var sterkt forfalt og | Denne kirken ble senere flyttet til den gamle prestegården på Grytina, litt lengre inn i Romsdalen. Kirken ble stående til omkring [[1650]], da den var sterkt forfalt og ség sammen. | ||
=== Grytten stavkirke - 1651 til 1728 === | === Grytten stavkirke - 1651 til 1728 === | ||
Det ble på samme stedet reist en ny stavkirke i [[1651]] den ble innviet av Biskop [[E. Bredahl]]. Denne kirken hadde både kirketårn og et våpenhus mot vest. Men manglet kors. Kirketårnet | Det ble på samme stedet reist en ny stavkirke, i [[1651]], den ble innviet av Biskop [[E. Bredahl]]. Denne kirken hadde både kirketårn og et våpenhus mot vest. Men manglet kors (? krusifiks). Kirketårnet var plassert midt i kirken. I [[1706]] ble kirken utvidet med et nytt sakristi. I [[1723]] kjøpte statsskriver [[Morten Vium]] fra [[Trodheim|Trondhjem]] alle kirkebygg i Grytten prestegjeld. Grunnen til at staten solgte mange kirker, var den dårlige økonomiske situasjonen i Danmark-Norge. Dette var like etter [[den store nordiske krig]] (1700-1721). Dette salget medførte at Grytten stavkirke ganske hurtig forfalt på grunn av manglende vedlikehold. Den [[9. november]] [[1728]] falt kirken sammen. Men det viktigste interiøret berget og plassert på prestegården til forvaring. I årene mellom 1728 og 1732 ble gudstjenesten for «gamle og svake i soknet» holdt i Grytten prestegård, mens friske mennesker måttet til annekskirken for gudstjeneste. | ||
=== Kirken som nær ble begravd i flyvesand - 1732 til 1828 === | === Kirken som nær ble begravd i flyvesand - 1732 til 1828 === | ||
Kirken fra [[1732]], ble bygd mellom den gamle prestegården Grytina og Brønnsletten (Brøndsletten), som ligger der [[Isterdalen]] møter [[Romsdalen]]. Denne kirken ble bygget av presten [[A.G. Heiberg]] | Kirken fra [[1732]], ble bygd mellom den gamle prestegården Grytina og Brønnsletten (Brøndsletten), som ligger der [[Isterdalen]] møter [[Romsdalen]]. Denne kirken ble bygget av laftet tømmer. Ansvarlig for byggingen var presten [[A.G. Heiberg]]. Men, den måtte ett hundre år senere, i [[1828]], rives fordi den var truet av å bli begravd i sand (flyvesand). Mye av interøret og matrialene fra denne kirken ble brukt i den nye kirken ved Setnes. | ||
== Litteratur == | == Litteratur == | ||
* Helland, Amund(red). 1911. ''Norges Land og Folk Topografisk-statistisk beskrivelse over Romsdals Amt, anden del.'' [[H. Aschehoug forlag]] Kristiania. Side 686. | * Helland, Amund. (red). 1911. ''Norges Land og Folk Topografisk-statistisk beskrivelse over Romsdals Amt, anden del.'' [[H. Aschehoug forlag]] Kristiania. Side 686. | ||
* Thaule, John Ove; Ubostad, Ingar; Pedersen, Bjørn. 1990. ''Kyrkjene våre'' i ''Ei bok om Rauma'', Rauma Kommune. s 207-210 | * Thaule, John Ove; Ubostad, Ingar; Pedersen, Bjørn. 1990. ''Kyrkjene våre'' i ''Ei bok om Rauma'', Rauma Kommune. s 207-210 | ||