Gudbrand Gregersen

Gudbrand Gregersen Saági ble født på gården Strand på Åmot i Modum 17. april 1824. Foreldrene var Nils Gregersen og Anne Trulsdatter Øren. Familien flyttet etter kort tid fra Strand til Flannum ved Vikersund, mens Gudbrand vokste opp hos sin fars fetter, Auen Gregersen på Mælum på Åmot. Gudbrand Gregersen døde i Ungarn, 87 år gammel.

Etter konfirmasjonen begynte Gudbrand i lære i Kristiania hos byggmester C. Malling og var som læregutt med på å bygge Det kongelige Slott. Han tok samtidig privatundervisning i geometri og matematikk og gikk også på tegneskole. I 1842 reiste han til København og tok sitt svennebrev der to år senere.

Som håndverkersvenn dro han i 1847 til Tyskland, deretter til Wien og etter hvert til Budapest i Ungarn. Der ble han med på jernbaneutbyggingen av landet, og fikk da oppgaven med å lage ei jernbanebru over elva Vah (i nåværende Slovenia).

Han slo seg ned i byen Szob ved Donau, ved grensa mot Slovakia og startet egen entrepenørforretning der. Der bygde han et stort hus og kjøpte også et sagbruk og en trevarefabrikk. Han giftet seg i 1852 med Luize Süme og de fikk flere barn. I 1865 flyttet de til Budapest. Huset i Szob ble sommerbolig.

Mest berømt ble han som utbygger av demningene ved byen Szeged, den nest største byen i Ungarn. Våren 1879 hadde elva Tisza brutt gjennom de gamle demningene og ødelagt byen. Mange mennesker druknet. Først fikk han oppdraget med å pumpe vekk vannet, etterpå bygde han på rekordtid tre demninger rundt byen. Den lengste demningen var nesten ti meter høy og 15 kilometer lang.

Allerede året etter var en ny flom. Demningene holdt og det ble ingen katastrofe. Som takk for denne innsatsen ble Gregersen med kone og navngitte barn opphøyet i den ungarske adelsstand.

Baron Gudbrand Gregersen Saági døde julaften 1910 på landstedet i Szob. Kista ble nedsatt i familiemausoleet i Budapest.