Gudbrandsdalen (Kongsvinger gnr. 38/25): Forskjell mellom sideversjoner

Endret ingress
(Redigert teksten)
(Endret ingress)
 
(41 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{Infoboks gard
{{Infoboks gard
| navn = Gudbrandsdalen under Skyrud
| navn = Gudbrandsdalen
| sokn = Vinger
| sokn = Vinger
| kommune = Kongsvinger
| altnavn = Dalen, Gudbrandssten (tvil)
| fylke = Innlandet (Hedmark)
| kommune = [[Forside:Kongsvinger kommune|Kongsvinger]]
| fylke = [[Forside:Innlandet fylke|Innlandet]] ([[Hedmark]])
| gnr = 38
| gnr = 38
| bnr = Umatrikulert
| bnr = 25
| type = Husmannsplass
| type = Nedlagt [[husmannsplass]], nå hytte- og skogeiendom
}}
|bilde= Gudbrandsdalen Kongsvinger gnr. 38 25 kart 1805.jpg|bildetekst= Gudbrandsdalen på kart fra 1805. I sørvest ses Skyrudåa og lenger sør Skitjernet. [[Statens kartverk|Kartverkets historiske arkiv.]]|utskilt=1941}}


'''Gudbrandsdalen''' var en [[husmannsplass]] under [[Skyrud]] i tidligere [[Vinger kommune]] og hadde ikke noen lang levetid, men den har en opprinnelse og et navn som er interessant.
{{thumb|Konstlinan Spetalen gruver Kongsvinger kart ca 1820.jpg|En kartskisse fra rundt 1820 som viser Gudbrandsdalen og naboplasser. Litt forvirrende siden sør er opp på kartet, men interessant er at konstlinjen mellom Storgruva og hjulhuset ved Skyrudåa er med.
Gudbrandsdalen benevnes her kun Dala plass, mens [[Dalsengen under Spetalen|Dalsengen]] er benevnt Hansbråten.
(Skisse fra Bergverkets arkiv).}}


I 1813 fikk Marte Kristensdatter som var datter på Skyrud øvre, sønnen Amund. Faren var Johannes Jakobsen som var soldat ved Kongsvinger garnison. Johannes var fra plassen Gudbrandsdalen under [[Spetalen]].
'''[[Gudbrandsdalen (Kongsvinger gnr. 38/25)|Gudbrandsdalen]]''' er en nedlagt [[Husmannsvesen|husmannsplass]] under Spetalen i tidligere [[Vinger kommune]]. Plassen lå på en skogseiendommen som nokså tidlig kom under [[Skyrud]]. Det er usikkert når plassen ble ryddet, men det kan være på 1770-tallet.


4 år senere ble Johannes stevnet for ikke å ha betalt oppfostringsbidrag, som var løpt opp i vel 19 daler. Selv var han da gift til Sidselrudbadstuen, men han fant kravet rimelig og gikk med å betale både bidraget og 7 daler i saksomkostninger.  
Plassen hadde [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord|husmann med jord]] her ved tellingen 1801, og Gudbrandsdalen er avmerket på et kart fra 1800 og 1805. Med tanke på plassnavnet er det nærliggende å trekke inn sønnen Gudbrand Olsen på hovedgården som giftet seg i 1763. Han etablerte seg imidlertid på [[Flygind (Kongsvinger gnr. 12/11)|Flygind]], og her plassen finner vi et annet nygift ektepar.


Plassen Johannes var fra, skiftet så navn til Dalen eller [[Dalsengen under Spetalen|Dalsengen]], og i stedet fikk Skyrud en plass som ble kalt Gudbrandsdalen. Antagelig var aldri Johannes Jakobsen der, men da nevnte Marte Kristensdatter fikk bygd seg en stue farsgardens grunn, ble navnet hengende ved henne, og dette er trolig grunnen til at Skyrud fikk en plass med dette navnet.
Jan (Jon/Jaen/Johan) Berggren var svensk gruvearbeider i Spetalen da han i 1764 ble gift med Marie Jacobsdatter. De bodde i gruvesamfunnet da de fikk Ole i 1865 og Jacob i 1868, før de kom til Gudbrandsdalen. Jan (Olsson) Berggren døde her plassen i 1794 – 62 år gammel, og i 1800 døde kona Marie – 74 år gammel. Da hadde yngstesønnen alt overtatt.


Er dette riktig, så må Marte Kristensdatter ha sittet her uten ting­lest kontrakt, noe hun vel heller ikke trengte. Den første husmanns­kontrakt på Gudbrandsdalen er datert 1836 og gitt til Erik Jørgensen og hans andre kone Mari Mikkelsdatter Stomperud, men da hadde han vært her i mer enn 10 år i forveien.  
Jacob Jansen, født 1768 og gift med Berthe Jørgensdatter født 1761. Ved tellingen 1801 bor de her som husmenn med jord sammen med barna Johannes på 11 år, Jørgen på 8 og Ole på 4. Johannes (1790 – 1865) ble soldat ved Kongsvinger garnison, og i 1813 fikk han sønnen Amund med ei jente fra Skyrud øvre. Han ble imidlertid gift og bosatt på [[Badstuen øvre (Kongsvinger gnr. 31/13)|Sidselrudbadstuen]], men betalte oppfostringsbidrag for Amund. Berthe døde i 1809 og enkemannen Jacob i 1810 da han omkom i ei malmgruve. Sønnen Jørgen ble på plassen, men han døde ugift i 1820. Deretter kan plassen ha ligget ubrukt noen år.


Etter at Erik ble enkemann for annen gang i 1849 og flyttet, var det flere her, men bare noen få år hver. I 1865 var husmann '''Amund Johannesen''' født 1837 på Gudbrandsdalen sammen med kona Karen Jensdatter født 1825 og barna Inger Hansdatter 11 år og Ole Amundsen 8 år. De flyttet ut fra plassen omkring 1870 da Ole Gulliksen Skyrud kom flyttende hit.
Erik Jørgensen overtok husmannsplassen. Han var født 1779 og ble i 1799 gift med enke Marthe Johannesdatter fra Sør-Odal. Ved tellingen 1801 er han gruvearbeider og jordløs husmann under Spetalen. Som enkemann etablerte han seg på Gudbrandsdalen, og som 49-åring giftet han seg høsten 1827 med den 12 år yngre Mari Mikkelsdatter (1790 – 1849) fra Stomperud i [[Sør-Odal kommune|Sør-Odal]]. De fikk sønnen Martin i 1828. Erik, som formelt først fikk husmannskontrakt i 1836, forlot plassen og Vinger rundt 1850. Gudbrandsdalen hadde da flere brukere/beboere de kommende årene inntil sønnen på naboplassen etablerte seg her.  


I 1875 fødde familien Gulliksen1 ku, 2 kalver og 2 sauer, sådde litt bygg, ¼ [[Leksikon:Tønne|tønne]]  blandkorn og ¾  tønne havre og satte 1½  tønne poteter.
Amund Johannesen født i 1833 på naboplassen [[Dalsengen under Spetalen|Dalsengen]] er husmann med jord i 1865, men i tellingen er ikke oppgitt verken husdyr eller avling. Han bor sammen med kona Karen Jensdatter født i 1825 fra Spetalen, sønnen Ole på 8 og den 11-årige Inger Hansdatter som Karen fikk før giftemål. Alderen stemmer ikke helt, for Inger var født 1856 og Ole i 1861. Amund og Karen ble gift 1858, og da Ole ble døpt omtales Amund som selveier. De flyttet like etter til [[Kollia (Kongsvinger gnr. 33/20)|Marikollien]] og fikk Petter i 1866 og Antonette i 1871, og plassen her ble overtatt av Ole Gulliksen Skyrud.


'''Ole Gulliksen''' Skyrud var født 1835 og gift med Anne Hansdatter født i [[Sør-Odal kommune|Sør-Odal]] 1832. De hadde barna: 1. Hans Olsen 1862, 2. Arne Gustav 1865, 3. Randi Olsdatter 1867, 4. Oline Olsdatter 1871, 5. Gurine Olsdatter 1874, 6 Anne Olsdatter ( 1876 – 1877) og 7. Ole Olsen 1880.
Ole Gulliksen Skyrud var født 1835 og gift 1859 med Anne Hansdatter født 1832 fra Slåstadbråten i Sør-Odal. De bodde på plassen Østberget under Nordli i Odalen og fikk Gullik (1859 – 1864), Hans i 1862, Arne Gustav i 1865 og Rangdi i 1867 før de kom hit. Her ble Oline født i 1871, Gurine i 1874, Anne (1876 – 1877) og Ole i 1880.


I 1900 var Kristian Olsen og Emma Jensen på Gudbrandsdalen. Begge var født 1868 i Sør-Odal, og hadde barna Signe 1896, Inga 1898 og Karl 1900. Denne familien var antagelig den siste her, for 10 år senere var plassen fraflyttet.
I 1875 hadde familien Gulliksen 1 ku, 2 kalver og 2 sauer, sådde litt bygg, ¼ [[Leksikon:Tønne|tønne]]  blandkorn og ¾ tønne havre og satte 1½ tønne poteter. I 1887 dør Ole Gulliksen som innerst i Kurudlia, og i 1891 bor enka Anne her sammen med barna Gurine og Ole, og er da fattigunderstøttet. Gudbrandsdalen er ubebodd dette året.


== Kilder og litteratur ==
Kristian Olsen fra Olsrud og Emma Jensdatter fra Dammen, begge født 1868 i Sør-Odal, var nettopp kommet til Gudbrandsdalen som husmenn ved tellingen 1900. De hadde med barna Signe født i 1896, Inga i 1898 og Karl i 1900, men etter kort tid dro de til Amerika, og ved tellingen ti år senere var plassen ubebodd og fraflyttet.
* [[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok''. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014012324001}}. s. 213
 
* {{Folketelling|pf01038039004786|Amund Johannesen, Gulbrandsdalen|1865|Vinger prestegjeld|}}
Fra skogseiendommen 38/25 Gudbrandsdalen ble matrikulert først i 1941 er i nyere tid utskilt flere hyttetomter der de gamle husmannsplassene [[Dalsengen under Spetalen|Dalsengen]] og Gulbrandsdalen lå.
* {{Folketelling|pf01052067004030|Ole Gulliksen, Gudbrandsdalen Skyrud|1875|Vinger prestegjeld|}}
 
* {{Folketelling|pf01037058000236|Kristian Olsen, Gudbrandsdalen|1900|Vinger herred|}}
[[Matrikkelutkastet av 1950]]:
{| class="wikitable"
|25
|Gaudbrandsdalen
|0 mark 04 øre
|Annar Hansen
|}
 
==Kilder og litteratur==
*Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av [[Johan Seglsten]] på grunnlag av blant annet kirkebøker, folketellinger og panteregister for Vinger, samt gamle kart.
*Johan Seglsten: Spetalen gruvedrift og jernverk. Gamle Vingers bergverkhistorie ispedd teglverk og moderne industri. Eget forlag. 2022
*[[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok (2)'', side 213. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975.{{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014012324001|side=216}}
*{{Folketelling|pf01058240001443|Jacob Jansen, Spetalen|1801|Vinger prestegjeld|}}
*{{Folketelling|pf01038039004786|Amund Johannesen, Gulbrandsdalen|1865|Vinger prestegjeld|}}
*{{Folketelling|pf01052067004030|Ole Gulliksen, Gudbrandsdalen Skyrud|1875|Vinger prestegjeld|}}
*{{Folketelling|pf01037058000236|Kristian Olsen, Gudbrandsdalen|1900|Vinger herred|}}
*[https://www.digitalarkivet.no/tl20071108360025 Vinger og Odal sorenskriveri: panteregister 3.7, 1923, side 22.]
*Kartverket: [https://norgeskart.no/#!/?zoom=14&lon=329718.59&lat=6674798.80&project=seeiendom&layers=1002,1015&markerLat=6674765.454528809&markerLon=329659.5730217546&p=searchOptionsPanel&sok=Dalsenga Norgeskart]
[[Kategori:Husmannsplasser]]
[[Kategori:Husmannsplasser]]
[[Kategori:Kongsvinger kommune]]
[[Kategori:Kongsvinger kommune]]
[[Kategori:Vinger]]
{{Artikkelkoord|60.17413|N|11.92920|Ø}}
{{bm}}
Skribenter
21 204

redigeringer