Gudbrandsdalen (Kongsvinger gnr. 38/25)
| Gudbrandsdalen | |
|---|---|
| |
| Gudbrandsdalen på kart fra 1805. I sørvest ses Skyrudåa og lenger sør Skitjernet. Kartverkets historiske arkiv. | |
| Alt. navn: | Dalen, Gudbrandssten (tvil) |
| Utskilt: | 1941 |
| Sokn: | Vinger |
| Fylke: | Innlandet (Hedmark) |
| Kommune: | Kongsvinger |
| Gnr.: | 38 |
| Bnr: | 25 |
| Type: | Nedlagt husmannsplass, nå hytte- og skogeiendom |
Gudbrandsdalen er en nedlagt husmannsplass under Spetalen i tidligere Vinger kommune. Plassen lå på en skogseiendommen som nokså tidlig kom under Skyrud. Det er usikkert når plassen ble ryddet, men det kan være på 1770-tallet.
Plassen hadde husmann med jord her ved tellingen 1801, og Gudbrandsdalen er avmerket på et kart fra 1800 og 1805. Med tanke på plassnavnet er det nærliggende å trekke inn sønnen Gudbrand Olsen på hovedgården som giftet seg i 1763. Han etablerte seg imidlertid på Flygind, og her på plassen finner vi et annet nygift ektepar.
Jan (Jon/Jaen/Johan) Berggren var svensk gruvearbeider i Spetalen da han i 1764 ble gift med Marie Jacobsdatter. De bodde i gruvesamfunnet da de fikk Ole i 1865 og Jacob i 1868, før de kom til Gudbrandsdalen. Jan (Olsson) Berggren døde her på plassen i 1794 – 62 år gammel, og i 1800 døde kona Marie – 74 år gammel. Da hadde yngstesønnen alt overtatt.
Jacob Jansen, født 1768 og gift med Berthe Jørgensdatter født 1761. Ved tellingen 1801 bor de her som husmenn med jord sammen med barna Johannes på 11 år, Jørgen på 8 og Ole på 4. Johannes (1790 – 1865) ble soldat ved Kongsvinger garnison, og i 1813 fikk han sønnen Amund med ei jente fra Skyrud øvre. Han ble imidlertid gift og bosatt på Sidselrudbadstuen, men betalte oppfostringsbidrag for Amund. Berthe døde i 1809 og enkemannen Jacob i 1810 da han omkom i ei malmgruve. Sønnen Jørgen ble på plassen, men han døde ugift i 1820. Deretter kan plassen ha ligget ubrukt noen år.
Erik Jørgensen overtok husmannsplassen. Han var født 1779 og ble i 1799 gift med enke Marthe Johannesdatter fra Sør-Odal. Ved tellingen 1801 er han gruvearbeider og jordløs husmann under Spetalen. Som enkemann etablerte han seg på Gudbrandsdalen, og som 49-åring giftet han seg høsten 1827 med den 12 år yngre Mari Mikkelsdatter (1790 – 1849) fra Stomperud i Sør-Odal. De fikk sønnen Martin i 1828. Erik, som formelt først fikk husmannskontrakt i 1836, forlot plassen og Vinger rundt 1850. Gudbrandsdalen hadde da flere brukere/beboere de kommende årene inntil sønnen på naboplassen etablerte seg her.
Amund Johannesen født i 1833 på naboplassen Dalsengen er husmann med jord i 1865, men i tellingen er ikke oppgitt verken husdyr eller avling. Han bor sammen med kona Karen Jensdatter født i 1825 fra Spetalen, sønnen Ole på 8 og den 11-årige Inger Hansdatter som Karen fikk før giftemål. Alderen stemmer ikke helt, for Inger var født 1856 og Ole i 1861. Amund og Karen ble gift 1858, og da Ole ble døpt omtales Amund som selveier. De flyttet like etter til Marikollien og fikk Petter i 1866 og Antonette i 1871, og plassen her ble overtatt av Ole Gulliksen Skyrud.
Ole Gulliksen Skyrud var født 1835 og gift 1859 med Anne Hansdatter født 1832 fra Slåstadbråten i Sør-Odal. De bodde på plassen Østberget under Nordli i Odalen og fikk Gullik (1859 – 1864), Hans i 1862, Arne Gustav i 1865 og Rangdi i 1867 før de kom hit. Her ble Oline født i 1871, Gurine i 1874, Anne (1876 – 1877) og Ole i 1880.
I 1875 hadde familien Gulliksen 1 ku, 2 kalver og 2 sauer, sådde litt bygg, ¼ tønne blandkorn og ¾ tønne havre og satte 1½ tønne poteter. I 1887 dør Ole Gulliksen som innerst i Kurudlia, og i 1891 bor enka Anne her sammen med barna Gurine og Ole, og er da fattigunderstøttet. Gudbrandsdalen er ubebodd dette året.
Kristian Olsen fra Olsrud og Emma Jensdatter fra Dammen, begge født 1868 i Sør-Odal, var nettopp kommet til Gudbrandsdalen som husmenn ved tellingen 1900. De hadde med barna Signe født i 1896, Inga i 1898 og Karl i 1900, men etter kort tid dro de til Amerika, og ved tellingen ti år senere var plassen ubebodd og fraflyttet.
Fra skogseiendommen 38/25 Gudbrandsdalen ble matrikulert først i 1941 er i nyere tid utskilt flere hyttetomter der de gamle husmannsplassene Dalsengen og Gulbrandsdalen lå.
| 25 | Gaudbrandsdalen | 0 mark 04 øre | Annar Hansen |
Se også
- Gudbrandsdalen på dagens kart fra Kartverket: Norgeskart
- Andre husmannsplasser i Kongsvinger kommune
Kilder og litteratur
- Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av Johan Seglsten på grunnlag av blant annet kirkebøker, folketellinger og panteregister for Vinger, samt gamle kart.
- Johan Seglsten: Spetalen gruvedrift og jernverk. Gamle Vingers bergverkhistorie ispedd teglverk og moderne industri. Eget forlag. 2022
- Lillevold, Eyvind: Vinger bygdebok (2), side 213. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975.Digital versjon på Nettbiblioteket
- Jacob Jansen, Spetalen i folketelling 1801 for Vinger prestegjeld fra Digitalarkivet
- Amund Johannesen, Gulbrandsdalen i folketelling 1865 for Vinger prestegjeld fra Digitalarkivet
- Ole Gulliksen, Gudbrandsdalen Skyrud i folketelling 1875 for Vinger prestegjeld fra Digitalarkivet
- Kristian Olsen, Gudbrandsdalen i folketelling 1900 for Vinger herred fra Digitalarkivet
- Vinger og Odal sorenskriveri: panteregister 3.7, 1923, side 22.