Gulatinget: Forskjell mellom sideversjoner

2 097 byte lagt til ,  5. okt. 2018
Ingen redigeringsforklaring
Linje 13: Linje 13:
''«Langt attende i di tiene æsene rådde, va da frelaust mydlo sygner og hordar. Dei fore mæ stulder og plunder, brenning og dreping mest kvar dagjen. Da va ei øksarti»''. Slik begynner sagnet om korleis Guløy fekk namnet sitt.  
''«Langt attende i di tiene æsene rådde, va da frelaust mydlo sygner og hordar. Dei fore mæ stulder og plunder, brenning og dreping mest kvar dagjen. Da va ei øksarti»''. Slik begynner sagnet om korleis Guløy fekk namnet sitt.  


I Gulafjordane fann dei eit allereie utvikla samfunn, der folket som budde der, i trange dalar og uframkommeleg terreng, hadde organisert seg, så dei var sjølvhjelpne med det meste. Det måtte vere. sikkert for åttak utanfrå. Guløy var lett å vakte frå landsida og oversiktleg frå sjøsida.Det er bygd vardar på på fjella over Svaberg, på Midtunfjellet, Stevnebøfjellet og Næverdalsfjellet. 4 vardar med Guløy i midten. På andre sida av fjorden ligg Glosvik, kjem av gløse, glo, sjå, der held dei vakt, der hadde dei god utsyn til tingstaden.
I Gulafjordane fann dei eit allereie utvikla samfunn, der folket som budde der, i trange dalar og uframkommeleg terreng, hadde organisert seg, så dei var sjølvhjelpne med det meste. Det måtte vere sikkert for åttak utanfrå. Guløy var lett å vakte frå landsida og oversiktleg frå sjøsida. Det er bygd vardar på på fjellet over Svaberg, på Midtunfjellet, Stevnebøfjellet og Næverdalsfjellet, 4 vardar med Guløy i midten. På andre sida av fjorden ligg Glosvik, kjem av gløse, glo, sjå, der held dei vakt, der hadde dei god utsyn til tingstaden.


'''Namn på Flolid/Guløy som framleis er i bruk:
'''Namn på Flolid/Guløy som framleis er i bruk:
* Domsteinen, ligg på toppen av Guløy. Namnet seier kva han vart brukt til. Når du står ved steinen, vendt mot landsida, ser du berget slik det var før det grodde til for mykje, eit fint amfi.
* Domsteinen: ligg på toppen av Guløy. Namnet seier kva han vart brukt til. Når du står ved steinen, vendt mot landsida, ser du berget slik det var før det grodde til for mykje, eit fint amfi.
* Tingvollane, det var vel tingvollane.
* Tingvollane: det var vel tingvollane.
* På austsida ligg Knarrholmen, der vølte dei båtane. Tidlegare kunne dei sjå ei steinsett gropder, med restar etter kol. Knarr er ein båttype som var brukt i vikingtida.
* På austsida ligg Knarrholmen: der vølte dei båtane. Tidlegare kunne dei sjå ei steinsett grop der, med restar etter kol. Knarr er ein båttype som var brukt i vikingtida.
* På vestvågen ligg Veholmen, der vigsla dei tinget med blot i hedensk tid.
* På vestvågen ligg Veholmen: der vigsla dei tinget med blot i hedensk tid.
* Krosshaugen, det er vel rimeleg å tru at her stod krossen, den første dei hadde på tinget. Den vesle krossen som vart flytta til kyrkja på Flolidstranda, og seinare fekk avslege eine armen, då han vart flytta til [[Eivindvik]].
* Krosshaugen: det er vel rimeleg å tru at her stod krossen, den første dei hadde på tinget. Den vesle krossen som vart flytta til kyrkja på Flolidstranda, og seinare fekk avslege eine armen, då han vart flytta til [[Eivindvik]].


Det er på Flolid at minnesmerket [[Tusenårsstaden Gulating]] står.
Kyrkja på Flolidstranda: Namnet kyrkjehaugen er framleis i bruk. Her har det stått ei kyrkje. Det er rimeleg å tru at dette er kyrkja som Håkon Håkonson bygde på 1200-talet. ''"Hann let gera kirku i Guley nodr frå Bjørgun og færdi tangat Gulating"'' (Håkonar saga 2 side 266). Det skulle tyde: Han bygde kyrkje i Guløy, der dei reiste (hadde reist) til Gulating. Me kan tyde utav soga at Håkon Håkonson flytte Gulatinget til Bergen, då han hadde rusta opp på Holmen. Kyrkja på Flolidstranda vart seinare flytta til Eivindvik. Oppatbygd der ein gong etter revolusjonen som var i 1536. (Norske kirker.) Då vart tinget flytta frå den opprinnelege staden på Guløy, til Bergen.
 
'''Reisa til Gulating:  Voggesullar om Gulating
"Me gyra øykjom med salen blå, med salen blå og løysa ferdi i otta grå. Syng bjødnafell, syng fonn, syng fjell.
Til Gulatingje me vilja fram, me vilja fram, med nistebomba og bjødnaham. Syng himlar blå, syng stjernor små.
Fyr solarfell lyt me vinna fram, me vinna fram, om Langeleitet til Veslakvam. Syng natti sval, syng Storedal.
Me fara dalar, me fara fjell, me fara fenner og blanke svedl. Syng måne bli, syng ljos i li.
Me kvila natti med hugen heil, med hugen heil, men neste gongen ev Krossangjeil. Syng bjødnaham, syng færi fram.
Ved solfallsbilom på tredjandag, på tredjandag, ved Fljålistrendom dei sit i lag. Syng ljosan kveld, syng fjor, syng fjell.
Når bu er fjelga og klæe bytt, og klæe bytt, dei mydlo kjenningar fertta nytt. Syng ljosan kveld, syng dal, syng fjell.
På gamle heilage Gulating, på Gulating, dar sit han gofar i rett og ring. Syng ljosan kveld, syng dal, syng fjell.
Og når han Bjarne vert sterk og stor, vert sterk og stor, då fer han fylgja med far og mor. Syng ljosan kveld, syng dal, syng fjell."
Stora Marjo var frå Lavik i Eksingedalen. Ho kunne mange viser og segner. Ho var flink å fortelje.
Denne visa stod på trykk i boka "På Klårfjell" som Lars Eskeland gav ut 1 1938.
Lars Eskeland var fødd på Stord, 1867-1942. Han var føregangsmann for folkehøgskulerøyrsla og målsaka.
 
'''Det er på Flolid at minnesmerket [[Tusenårsstaden Gulating]] står.


===Eivindvik og Stemnebø===
===Eivindvik og Stemnebø===