Gulatinget: Forskjell mellom sideversjoner

flytta denne til egen overskrift
(→‎Flytting til Bergen: litt meir tekst)
(flytta denne til egen overskrift)
Linje 48: Linje 48:
forts.     
forts.     


===Voggesullar om Gulating===
===Eivindvik og Stemnebø===
 
Ein kandidat til opphavleg tingstad er Eivindvik, der to steinkrossar ofte vert tolka som ei markering av tingstaden. Som nemnd over kan det eine ha vorte flytta hit, og det er elles ingen dokumentasjon for at dei har noko med ein tingstad å gjere.
 
Ein annan kandidat er [[Stemnebø]], som truleg opphavleg heitte Bø og som vel fekk fyrsteleddet stemne- nett fordi folk sette stemne der.
Det er slik at det var ting mange stader, mellom anna på Børholm i Gulen.Dersom det var ting på Stevnebø, eller Eivindvik m.m ville det ikkje heitt Gulating. Gulatinget hadde sitt opphav på Guløy, det er berre der Guløy namnet er brukt, med ymse skrivemåtar gjennom tidene, Gule, Guli.
 
===Flytting til Bergen===
Kring 1300 vart Gulating flytta til [[Kongsgården (Bergen)|Kongsgarden i Bergen]]. Den fyrste nemninga av Bergen som tingstad, er at [[Håkon V Magnusson]] var i Bergen til [[jonsok]] i 1310. Det neste tiåret er det tydeleg at det var i Bergen at tinget kom saman.
 
Flyttinga var del av omorganiseringa av lagtingsordninga som gjekk føre seg under Håkon 5, der det var skipa fem nye regionale lagting, mellom anna ved at Gulating vart kløyvd i to. <ref>Knut Helle, ''Gulatinget og gulatingslova'', Leikanger: Skald 2001. Side 51. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012011306082}}</ref>
 
==Gulating i lokal tradisjon==
[[Stora-Marjo (1797-1868)]] var frå [[Lavik]] i [[Eksingedalen]]. Ho kunne mange viser og segner og var flink å fortelje. I ein bånsull etter henne nemnast Fjolid som tingstad, noko som vitnar om ein levande tradisjon i lokalmiljøet om Fjolid som tingstad.  
[[Stora-Marjo (1797-1868)]] var frå [[Lavik]] i [[Eksingedalen]]. Ho kunne mange viser og segner og var flink å fortelje. I ein bånsull etter henne nemnast Fjolid som tingstad, noko som vitnar om ein levande tradisjon i lokalmiljøet om Fjolid som tingstad.  


Linje 81: Linje 93:
Syng ljosan kveld, syng dal, syng fjell!  
Syng ljosan kveld, syng dal, syng fjell!  
</blockquote>
</blockquote>
===Eivindvik og Stemnebø===
Ein kandidat til opphavleg tingstad er Eivindvik, der to steinkrossar ofte vert tolka som ei markering av tingstaden. Som nemnd over kan det eine ha vorte flytta hit, og det er elles ingen dokumentasjon for at dei har noko med ein tingstad å gjere.
Ein annan kandidat er [[Stemnebø]], som truleg opphavleg heitte Bø og som vel fekk fyrsteleddet stemne- nett fordi folk sette stemne der.
Det er slik at det var ting mange stader, mellom anna på Børholm i Gulen.Dersom det var ting på Stevnebø, eller Eivindvik m.m ville det ikkje heitt Gulating. Gulatinget hadde sitt opphav på Guløy, det er berre der Guløy namnet er brukt, med ymse skrivemåtar gjennom tidene, Gule, Guli.
===Flytting til Bergen===
Kring 1300 vart Gulating flytta til [[Kongsgården (Bergen)|Kongsgarden i Bergen]]. Den fyrste nemninga av Bergen som tingstad, er at [[Håkon V Magnusson]] var i Bergen til [[jonsok]] i 1310. Det neste tiåret er det tydeleg at det var i Bergen at tinget kom saman.
Flyttinga var del av omorganiseringa av lagtingsordninga som gjekk føre seg under Håkon 5, der det var skipa fem nye regionale lagting, mellom anna ved at Gulating vart kløyvd i to. <ref>Knut Helle, ''Gulatinget og gulatingslova'', Leikanger: Skald 2001. Side 51. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012011306082}}</ref>


==Referansar==
==Referansar==