Gulatinget: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
(→‎Moglege tingstader: lenka til artikkelen om steinkrossene)
(→‎Moglege tingstader: flytta til eigen artikkel)
Linje 53: Linje 53:
Eivindvik var ikkje prestegard i 1360. Garden er oppført som skattebetalande gard. Med Bjørgyngjar kalvskin side 56 som kjelde nemner E. Bjordø denne skattelista.
Eivindvik var ikkje prestegard i 1360. Garden er oppført som skattebetalande gard. Med Bjørgyngjar kalvskin side 56 som kjelde nemner E. Bjordø denne skattelista.
Den utflytte gulingen E. Bjordø seier i boka ''Eivindvik kirke og Gulens historie fra de eldste tider'' (1939): «Det er ikke noget sagn eller historisk beretning som gir oss forvisning om at Olav den hellige bygget kirken i Eivindvik. De lærde har havt tilbøielighet til at kullkaste hele folketradisjonen, der alle uten untagelse har henlagt Gulating og kirken til Guløy. For over hundre år siden fant man rester av grundmuren efter denne kirke. Både sorenskriver Blom og C. Kraft mener at dette er kirken på Flolidstranden som Håkonsons saga omtaler. Prost Dahl og oberstløytnant Holch seier at der er fundet spor efter tomten, og at den opprinnelige kirke er flyttet fra Flolid til Eivindvik.»
Den utflytte gulingen E. Bjordø seier i boka ''Eivindvik kirke og Gulens historie fra de eldste tider'' (1939): «Det er ikke noget sagn eller historisk beretning som gir oss forvisning om at Olav den hellige bygget kirken i Eivindvik. De lærde har havt tilbøielighet til at kullkaste hele folketradisjonen, der alle uten untagelse har henlagt Gulating og kirken til Guløy. For over hundre år siden fant man rester av grundmuren efter denne kirke. Både sorenskriver Blom og C. Kraft mener at dette er kirken på Flolidstranden som Håkonsons saga omtaler. Prost Dahl og oberstløytnant Holch seier at der er fundet spor efter tomten, og at den opprinnelige kirke er flyttet fra Flolid til Eivindvik.»
====Litt kyrkjehistorie====
I bygdeboka "Brekke Herrad" frå 1944 av Engesæther bind 1 s. 93 står det: "Fra reformasjonen i 1536 til 1808 omfatta prestegjeldet Eivindvik hovedsokn og Utvær eller Husøy kapellsokn av Voss og Nordhordland prosti, og Brekke Bø og Lavik annekssokner av Ytre Sogn prosti. Soknepresten i Eivindvik hadde stor prestegard i Eivindvik." Vidare er  opprekna inntektene.
"Lat oss ikkje gløyme at revolusjonen var ein veldig revolusjon for folket, både åndeleg og økonomisk. Folk var ikkje heilt kome til hektene etter svartedauen og andre farsottar som hadde herja over landet. Deira økonomiske evne var nok sterkt avgrensa for å kunne møte dei problem som med tvang kom veltande innover dei. Kyrkjene som bøndene hadde plikt til halde vedlike kom til nedfalls."
Ved reformasjonen vart Guløy og Risnefyrder kyrkjer saman med 3 andre kyrkjer gjort til soknekyrkjer, i det nyoppretta vidstrakte Eivindvik prestegjeld. Bøndene var klar over pliktene sine andsynes vedlikehald av kyrkjene og hadde og hadde gjort seg flid med å skaffa saman materialer til dette føremål. Av folket i Gulafjordane var meterialane lunna opp ved sjøen på Flolidstranda der kyrkja stod, og av folket i Risnefjorden var materialane sanka saman på Haugland der kyrkja stod.
forts.   


===Flytting til Bergen===
===Flytting til Bergen===