Skribenter
95 108
redigeringer
m (korr) |
|||
(16 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Gulbrand Lunde.jpg|Gulbrand Lunde|Riksarkivet}} | |||
'''[[Gulbrand Lunde|Gulbrand Oscar Johan Lunde]]''' (født [[14. september]] [[1901]] i [[Fana]] ved [[Bergen]], død [[25. oktober]] [[1942]] Våge i nåværende [[Rauma kommune]])<ref name=nbl>[https://nbl.snl.no/Gulbrand_Lunde Gulbrand Lunde] på [[Norsk biografisk leksikon]]</ref> var en norsk kjemiker og politiker for [[Nasjonal Samling]]. Gulbrand Lunde var direktør ved [[Hermetikkindustriens Laboratorium]] i [[Stavanger]] fra [[1929]] og kulturminister, først som en av [[de kommissariske statsråder]] fra 1940, og deretter i [[Vidkun Quislings andre regjering]] etter [[Statsakten på Akershus]] 1. februar [[1942]]. | '''[[Gulbrand Lunde|Gulbrand Oscar Johan Lunde]]''' (født [[14. september]] [[1901]] i [[Fana]] ved [[Bergen]], død [[25. oktober]] [[1942]] Våge i nåværende [[Rauma kommune]])<ref name=nbl>[https://nbl.snl.no/Gulbrand_Lunde Gulbrand Lunde] på [[Norsk biografisk leksikon]]</ref> var en norsk kjemiker og politiker for [[Nasjonal Samling]]. Gulbrand Lunde var direktør ved [[Hermetikkindustriens Laboratorium]] i [[Stavanger]] fra [[1929]] og kulturminister, først som en av [[de kommissariske statsråder]] fra 1940, og deretter i [[Vidkun Quislings andre regjering]] etter [[Statsakten på Akershus]] 1. februar [[1942]]. | ||
Linje 4: | Linje 5: | ||
== Bakgrunn== | == Bakgrunn== | ||
Lunde var født og oppvokst i Bergen i et nasjonalt orientert hjem. Hans far var arkitekt [[Sigurd Lunde]] (1874–1936) og moren var sangerinnen Inga Grue (1870–1948). Faren var en kjent arkitekt, og var med på å prege Vestlandet med sin kombinasjon av modernistisk-, [[Klassisisme|klassisk]]- og [[Jugendstil|jugend]]-inspirerte stil, blant annet i [[Ålesund]] etter [[Bybrannen i Ålesund 1904|bybrannen i 1904]].<ref name=nbl /> | Lunde var født og oppvokst i Bergen i et nasjonalt orientert hjem. Hans far var arkitekt [[Sigurd Lunde (1874–1936)|Sigurd Lunde]] (1874–1936) og moren var sangerinnen [[Inga Grue (1870–1948)|Inga Grue]] (1870–1948). Faren var en kjent arkitekt, og var med på å prege Vestlandet med sin kombinasjon av modernistisk-, [[Klassisisme|klassisk]]- og [[Jugendstil|jugend]]-inspirerte stil, blant annet i [[Ålesund]] etter [[Bybrannen i Ålesund 1904|bybrannen i 1904]].<ref name=nbl /> | ||
Etter [[examen artium]] fra [[Bergen katedralskole]] som 17 årlig, med tidenes beste resultat i 1919,<ref name=vp>[http://voxpublica.no/2016/07/gulbrand-lunde-vitenskapsmannen-som-ble-ns-minister/ Gulbrand Lunde: Vitenskapsmannen som ble NS-minister], Silje Nygaard, Vox Publica, 4. juli 2016</ref> arbeidet han en periode som læregutt og industriarbeider ved Laksevåg Maskin- og Jernskipsbyggeri. Han skal her ha opplevd et kultursjokk i møte med de revolusjonære politiske miljøene som preget samtiden.<ref name=vp /> Han studerte deretter fra 1920 først kjemi ved [[Eidgenössische Technische Hochschule Zürich]], og tok derettter en doktorgrad ved universitetet i Freiburg i 1925. Han begynte deretter som assistent ved Mineralogisk institutt ved [[universitetet i Oslo]] (UIO) og var i årene 1927 til 1929 var Lunde universitetsstipendiat i organisk kjemi ved UiO.<ref name=nbl /> | Etter [[examen artium]] fra [[Bergen katedralskole]] som 17 årlig, med tidenes beste resultat i 1919,<ref name=vp>[http://voxpublica.no/2016/07/gulbrand-lunde-vitenskapsmannen-som-ble-ns-minister/ Gulbrand Lunde: Vitenskapsmannen som ble NS-minister], Silje Nygaard, Vox Publica, 4. juli 2016</ref> arbeidet han en periode som læregutt og industriarbeider ved Laksevåg Maskin- og Jernskipsbyggeri. Han skal her ha opplevd et kultursjokk i møte med de revolusjonære politiske miljøene som preget samtiden.<ref name=vp /> Han studerte deretter fra 1920 først kjemi ved [[Eidgenössische Technische Hochschule Zürich]], og tok derettter en doktorgrad ved universitetet i Freiburg i 1925. Han begynte deretter som assistent ved Mineralogisk institutt ved [[universitetet i Oslo]] (UIO) og var i årene 1927 til 1929 var Lunde universitetsstipendiat i organisk kjemi ved UiO.<ref name=nbl /> | ||
Lunde giftet seg 6. mars 1929 med Marie Honoria Halling Wulfsberg ([[26. august]] [[1907]] –[[25. oktober]] [[1942]]).<ref name=nbl /> Han takket nei til to professorater,<ref>[https://morgenbladet.no/samfunn/2012/fremragende_og_fanatisk Fremragende og fanatisk], Morgenbladet, 25. oktober 2012</ref> han ble tilbudt et professorat i kjemi i Minneapolis i forbindelse med en foredragsturne han gjennomførte i 1928, og et professorat ved Mineralogisk institutt som han sannsynligvis ville ha gått, men han trakk søknaden<ref name=vp /> og flyttet i stedet til [[Stavanger]] og ble direktør for det nyopprettede Hermetikkindustriens laboratorium i byen. Dette var et etter den tids standard et avansert industrielt forskningslaboratorium.<ref name=nbl /><ref>[http://fotonettverk-rogaland.no/hermetikkindustriens-laboratorium/ Hermetikkindustriens laboratorium], Fotonettverk Rogaland</ref> | Lunde giftet seg 6. mars 1929 med [[Marie Honoria Halling Wulfsberg (1907–1942)|Marie Honoria Halling Wulfsberg]] ([[26. august]] [[1907]] –[[25. oktober]] [[1942]]).<ref name=nbl /> Han takket nei til to professorater,<ref>[https://morgenbladet.no/samfunn/2012/fremragende_og_fanatisk Fremragende og fanatisk], Morgenbladet, 25. oktober 2012</ref> han ble tilbudt et professorat i kjemi i Minneapolis i forbindelse med en foredragsturne han gjennomførte i 1928, og et professorat ved Mineralogisk institutt som han sannsynligvis ville ha gått, men han trakk søknaden<ref name=vp /> og flyttet i stedet til [[Stavanger]] og ble direktør for det nyopprettede Hermetikkindustriens laboratorium i byen. Dette var et etter den tids standard et avansert industrielt forskningslaboratorium.<ref name=nbl /><ref>[http://fotonettverk-rogaland.no/hermetikkindustriens-laboratorium/ Hermetikkindustriens laboratorium], Fotonettverk Rogaland</ref> | ||
== NS-politiker før krigen == | == NS-politiker før krigen == | ||
I den politiske urolige tiden, særlig også i Stavanger, ble Lunde fanget opp av Vidkun Quislings politiske bevegelse, og sluttet seg til Nasjonal Samling ved stiftelsen i 1933 og ble fra 1935 partiets rikspropagandaleder. Han deltok aktivt som leder av partilaget i Stavanger, og redigerte, sammen med sin kone dagsavisen ''Vestlandets Avis'' og tok en rekke andre verv. I kommunevalget i 1934, hvor de oppnådde det beste valgresultat for NS noen sinne, med 12,1 % av stemmene, og fikk nest flest personlige stemmer av NS-kandidatene. Lunde gikk inn i bystyret i Stavanger og satt der fram til 1937, og var et svært aktiv bystyremedlem. Men etter valgnederlaget ved stortingsvalget, og splittelsen av Nasjonal Samling samme år, ble Lunde mer politisk passiv.<ref name=nbl /> | I den politiske urolige tiden, særlig også i Stavanger, ble Lunde fanget opp av Vidkun Quislings politiske bevegelse, og sluttet seg til Nasjonal Samling ved stiftelsen i 1933 og ble fra 1935 partiets rikspropagandaleder. Han deltok aktivt som leder av partilaget i Stavanger, og redigerte, sammen med sin kone dagsavisen ''[[Vestlandets Avis]]'' og tok en rekke andre verv. I kommunevalget i 1934, hvor de oppnådde det beste valgresultat for NS noen sinne, med 12,1 % av stemmene, og fikk nest flest personlige stemmer av NS-kandidatene. Lunde gikk inn i bystyret i Stavanger og satt der fram til 1937, og var et svært aktiv bystyremedlem. Men etter valgnederlaget ved stortingsvalget, og splittelsen av Nasjonal Samling samme år, ble Lunde mer politisk passiv.<ref name=nbl /> | ||
Lunde hadde ikke tidligere vist så stor politisk interesse, men en forklaring på at han gikk inn i NS kan være hans relasjon til de senere NS-folkene [[Johan Bernhard Hjort]] og [[Valdemar Scheel Hansteen]]. Hjort mente at samfunnet må styres av fagpersoner, og dette var et synspunkt Lunde så på med stor interesse.<ref name=vp /> | Lunde hadde ikke tidligere vist så stor politisk interesse, men en forklaring på at han gikk inn i NS kan være hans relasjon til de senere NS-folkene [[Johan Bernhard Hjort (1895–1969)|Johan Bernhard Hjort]] og [[Valdemar Scheel Hansteen]]. Hjort mente at samfunnet må styres av fagpersoner, og dette var et synspunkt Lunde så på med stor interesse.<ref name=vp /> | ||
== Virke under krigen == | == Virke under krigen == | ||
{{thumb|Statsakt for minister Lunde.jpeg|[[Josef Terboven]] ankommer [[Trefoldighetskirken (Oslo)|Trefoldighetskirken]] i [[Oslo]] og blir tatt i mot av [[Vidkun Quisling]] i anledning av minnemarking for Gulbrand Lunde 1. november 1942. Soldater fra [[Førergarden]] holder vakt.|Riksarkivet}} | |||
{{thumb|Onsager-Stang-Lunde.jpg|Fru Marie Lunde, sammen med [[Nasjonalgalleriet]]s direktør [[Søren Onsager]] og minister [[Axel Heiberg Stang (1904–1974)|Axel Stang]]. Gulbrand Lunde i bakgrunnen.|[[Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek]]|1941-1942}} | |||
Lunde ble [[9. april]] [[1940]] utnevnt til sosialminister i [[Vidkun Quislings første regjering|Quislings kuppregjering]], men takket nei. Fra [[25. september]][[1940]] var han [[De kommissariske statsråder|kommissarisk statsråd]] for [[Kultur- og folkeopplysningsdepartementet]], og kulturminister for [[Kultur- og folkeopplysningsdepartementet]] i [[Vidkun Quislings andre regjering|Quislings regjering]] fra [[1942]] fram til sin død høsten samme år. | |||
Som kommissarisk statsråd for Kulturdepartementet oppnevnt av [[reichskommissar]] [[Josef Terboven|Terboven]], forsøkte Lunde å skaffe seg kontroll over åndslivet i [[Norge]]. Gjennom taler og foredrag trakk Lunde kulturhistoriske linjer fra [[vikingtiden]] frem til sin samtid for å underbygge sine meninger om den nasjonale utviklingen. | |||
Lunde stod på den kristne og norsk-nasjonale fløy i NS, i motsetning til den [[Pangermanisme|pangermanske]] fløy, frontet av særlig [[Jonas Lie (1899–1945)|Jonas Lie]], [[Sverre Riisnæs]] og miljøene rundt [[Germanske SS Norge]] og tidsskriftene ''[[Germaneren]]'' og ''[[Ragnarok]]'' med redakøren [[Hans Solgaard Jacobsen]]. Lundes agitasjon var alltid kraftfull nasjonal, gjerne med henvisninger til [[Snorre]] og [[Landnåm|landnåmsromantikk]], trofast mot læresetningen om det nasjonale forfall kan snus til en lysende fremtid om vi bare følger forfedrenes spor og forkaster all jødisk marxisme og angelsaksisk kapitalisme.<ref name=nbl /> I forhold til tyskerne stod Lunde på en norsk-nasjonal linje, idet han avviste alt pangermansk samrøre med tyske interesser. Historiker Øystein Sørensen betegner Lunde som den fremste nasjonalistiske ideologen i NS.<ref name=vp /> Lunde tilhørte den nasjonale fløyen i partiet som arbeidet for et selvstendig Norge etter fredsavtale med tyskerne, i motsetning til et tysk overherredømme som den pangermanistiske fløyen ønsket. | |||
Som statsråd hadde han ansvar for alt i tilknytning til kulturlivet, noe som ble et satsningsområde under okkupasjonen, og den statlige propaganda virket parallelt med partiets egen. Direktorater for presse, film, teater osv. ble opprettet underlagt Lundes departement, det ble opprett et [[Kulturtinget|Kulturting]] og den ukentlige Filmavisen ble startet. Lunde var som statsråd særlig opptatt av norskdomstiltak – målstrev, folkedans, stedsnavnsforskning og lignende. I 1941 sto Lunde bak en ny rettskrivningordning da han ønsket å sette et nasjonalsosialistisk preg på rettskrivningen. Målet med rettskrivningen av 1941 var å få slutt på «knotet» fra [[1938]] («det [[Halvdan Koht|kohtske]] knot»).<ref>Tjelle, Arne: ''Rettskrivinga av 1941. Bakgrunn, politisk spel og ideologisk analyse'', side 26, Nordica Bergensia nr. 2 1994, ISBN 82-90500-17-3, {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2009092804003}}</ref> | |||
Nettopp Lundes ekstreme nasjonalisme og hans brennende ønske om en tilbakeføring av selvstendighet fra tyskerne kan ha bidratt til hans plutselige død. Sammen med at han i 1942 angivelig skulle ha hjulpet den jødiske musikeren Ernst Glaser med å flykte til Sverige, skal dette ha fått tyskerne til å tvile på hans lojalitet. Det er i ettertid hevdet at han planla en flukt til England på den tiden han døde, og slike antityske holdninger være en forklaring på dette.<ref name=vp /> | |||
==Dødsfallet== | |||
Den 25. oktober 1942 var ekteparet Lunde på vei fra [[Ålesund]] til [[Åndalsnes]] med bil. På ferjeleiet [[Våge (Veøy)|Våge]] på [[Veøy]] ble de stoppa av en tysk vakt. Bilen sto med forhjulene på ferjelemmen og bakhjulene på kaia, og brått bevegde ferja seg. Bilen gikk i sjøen, og passasjerene klarte ikke å komme seg ut. De drukna på fem meters dyp. Ulykka ble etterforska av både norsk og tysk politi, og man kom til at det var en feil på den vridbare propellen som førte til at ferja kom i bevegelse. | |||
Det ble ikke publisert noen forklaring på ulykka i media, noe som førte til at det oppsto mange rykter og konspirasjonsteorier. Både selvmord og attentat ble omtalt, og noen mente at det kunne ha vært et attentat utført av tyskerne for å kvitte seg med en brysom minister. | |||
== Referanser == | == Referanser == | ||
<references/> | <references/> | ||
== Litteratur == | |||
* Arntsen, Jan Magne og Thor Geir Harestad: ''Triumf og tragedie. Historien om NS-minister Gulbrand Lunde'', Commentum Forlag 2012, Sandnes, ISBN 9788282330749 | |||
* Dahl, Hans Fredrik: [https://nbl.snl.no/Gulbrand_Lunde Gulbrand Lunde] i ''Norsk biografisk leksikon''. | |||
* Fløgstad, Kjartan: ''Grense Jakobselv'', Gyldendal 2009, Oslo, ISBN 9788205396074 | |||
* Sørensen, Øystein: ''Hitler eller Quisling. Ideologiske brytninger i Nasjonal Samling 1940 – 1945'', J.W. Cappelens Forlag 1989, Oslo, ISBN 9788202119928 | |||
* {{hbr1-1|pf01036708000812|Gulbrand Lunde}}. | |||
{{F-merkingsforslag}} | |||
{{DEFAULTSORT: Lunde, Gulbrand }} | {{DEFAULTSORT: Lunde, Gulbrand }} | ||
[[Kategori:Personer]] | [[Kategori:Personer]] | ||
Linje 31: | Linje 56: | ||
[[Kategori:Statsråder]] | [[Kategori:Statsråder]] | ||
[[Kategori:NS-politikere]] | [[Kategori:NS-politikere]] | ||
[[Kategori:Fødsler i | [[Kategori:Fødsler i 1901]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i | [[Kategori:Dødsfall i 1942]] | ||
{{bm}} |