Gulbrand Simensen Narmo

Gulbrand Simensen Narmo (født ca. 1625 eller ca. 1634, død 1711) var bruker av en del av garden Narmo i Vang på Hedmarken.

Han var sønn av Simen Mogensen Narmo, f. ca. 1595 og Mari Helgesdatter, født på Dufset vestre. Gulbrand blir nevnt som bruker første gang i 1661. Han var gift med Gunil, død 1708.

Han skapte mange problemer for sine omgivelser. I 1676 ble han fradømt garden fordi han ikke hadde betalt landskyld. Senere brukte han farens part i garden (delen som etter hvert ble Narmo østre) på vegne av denne (til?) 1678, nemlig ¼ av gården. Les om rettsaken nedenfor. Gjennom vel 30 år, fra 1669-1701, finner vi referert i tingbøkene en hel rekke rettsaker angående Gulbrand:
(Gammel skrivemåte er til dels beholdt på disse tekstene)          

Tingbok 1669
Marte Narmo stevner Gulbrand Narmo for et stykke jord på Narmo som henne og hennes mann var forunt av Simen Narmo da de avsto garden for Simen. Nu befindes at Gulbrand Narmo vil ta hennes jord og i så måte bryte sin fars ord. Han har også allerede tilsådd samme jord. Ble forlikte, slik at Marte skal beholde samme jorde og høste det i år og så fremdeles bruke det, og gi Gulbrand igjen sitt såkorn.

Tingbok 1673
Gulbrand Narmo stevnes for slagsmål med sin søster Marte Simensdatter.
Peder Lund kunne vitne: at for en måned siden en søndag morgen før prekenen kom han gående til Narmo og var han først inne hos Simen og Helge Narmo, gikk han så med Marte Simensdatter, Helge Narmos kvinne til Gulbrand Narmo og som hun og han kom inn satt Gulbrand og hans kone og fikk mat. Gulbrands kone het Gunil.
Marte gikk ut og Gulbrand etter med et økseskaft og utved den gamle stue skulle han ha slått henne, men Helge kom. Sprang inn etter sin verfar [svigerfar, Simen]. Gjengivelse av skjellsord m.m «Din sladertaske.»

Vitner: Ole Nilsen, tilholdende på Narmo
Marte Toresdatter, tjener hos Simen Narmo               

Tingbok 1676, 5. april
Tomas Pedersen ved sin fullmektig Rasmus Holbech, stevner Gulbrand Narmo for ikke å ha betalt landskyld samt for at han bruker garden mot forbud.  Gulbrand påstod han hadde tilbudt Tomas sin landskyld den neste tirsdag fram 14. april. Tomas opptegnet pengene, men han flidde ham dem igjen og ville ikke annamme dem, og derom forskøt seg til Truls Dalseng.  Nekter ikke at han sådde siden han var forbudt av sin landherre? Utsettes.

Tingbok 1676, 25.mai
Truls Dalseng kunne tilstå at han var inne i Hamar og betalte sin landskyld hos Tomas Pedersen og som han kom dit, spurte T.P ham hva han ville.  Sa han da han ville betal T.P. sin landskyld. Bad da Tomas Pedersen ham komme inn i stuen. Så han og gjorde og betalte så sin landskyld så mye som han hadde det som resten bedraget han for på

Gulbrand Narmo var og med han dit og falt dog tale mellom Tomas Pedersen og ham om landskyld, men hvor mange penger han hadde sier han ikke å vite, men Tomas Pedersen sa: dersom du ikke har til fyllest Landskyld kan du gi meg Creatur, sauger eller bokker i steden for rede penger. Det nektet Gulbrand ikke å ville gjøre.

Gulbrand sier at han har lagt pengene nede hos lensmannen etter at han tilforn gikk her imellom han var inne i Hamar [Storhamar] førenn han gikk til lensmannen.  Kan og ikke nekte at han brukte garden imot forbud, dog han ikke landskyld betalte. Sier han visste ikke bedre.

Tilstår og han ei talte med landherren siden forbud skjedde førenn han ble stevnet.  Sier han hadde sådd erter før forbudet skjedde. Tomas Pedersen påstod Gulbrand bør miste sin gard. Gulbrand bad om forlik for sin forseelse.

Dom: Gulbrand har ikke betalt sin landskyld. Bør miste sin gard [østre del?] og betale sin landskyld.  Ettersom han har brukt garden mot forbud, bør jorddrotten (Storhamargodset) ha avl og avgrøde.

Tingbok 1676, 8. juni
Landskyld: Gulbrand Narmo stevnes til betaling av landskyld: Innstevnede bør miste gård samt betale sin landskyld og avkortninger.

Avl og av grøde burde være jorddrotten [grunneier] hjemfallen. Guldbrand hadde vært hos Tomas Pedersen for å betale landskyld. T. P. hadde sagt: Dersom du ikke har betalt landskyld må du gi meg kreatur, sauer eller bukker istedenfor rede penger. Det nektet Guldbrand ikke[?] at ville gjøre.

Kan ikke nekte at han brukte garden mot forbud, han hadde sådd veten før forbudet skjedde, sier han visste ikke bedre. Hadde tilret [oppført] seg trossig [i retten].

Tingbok 1678, 29.oktober
Helge Narmo stevner Gulbrand Narmo for et kvernhus han har bemektiget seg og har hugget ut veggen og fordervet huset, hvilket er av 6 menn besiktiget at huset er veggen uthuggen. Gulbrand beretter at hans far har gitt han lov til å hugge veggen ut. Dertil svarer faren at han ga ingen lov til å hugge veggen ut, men huset ga han ham lov til. Landherren Tomas Pedersen sier de har ikke søkt hans tillatelse til deres handling av huset.
Gulbrand beropte seg bevis på om at han har bekostet kvernhuset sammen med hans far.
Vitnene var nemlig: Mons Sleperud, Gulbrand Røsbakk, Erik husmann på Hveberg. 

Skal høres neste ting.

Tingbok 1678, 12.desember
Gulbrand Erbød at Helge måtte nyte den part i kvernhuset som han hittil på sin fars vegne hadde brukt og han derimot å gjøre seg annen halve part nyttig, og Helge nyter den renne og kilde som der til ligger ...?  og for retten avsies at han bør seg lade med benøye eftersom han ikke har bygslet mer enn den tiende part i garden.

Tingbok 1678, 12.desember
Helge Narmo mot Gulbrand Narmo for en lade på en husplass han frataget og satt på sin grunn – samt møg og gjødning.
Saken ble utsatt.

Tingbok 1682
Anders Hornes stevner Gulbrand Narmo fordi han imot forbud tilegner seg mere og tilleger seg det han ikke har i bygsel, nemlig en humlehage som han seg imot forbud tillagt.
Som bevises med 2 menn: Erik Dalseng og Elling Narmo. Og dog befindes at have taget homlen, som han ikke kan nekte, men begjærer saken til åstedet.

Anders Hornes fremfordret Guri Embretsdatter som tilstår at da landherrens tjener kom til ham på hans vegne og spurte hvor det kom til han ikke kunne forlikes med hans svoger og mor. Da ble Gulbrand vred og sa hva er det for sladder de har nå funnet på, og sa jeg gir dere døden og djevelen og døden alle sammen og sprang ut.
Det Helge Narmo óg tilstår.
>åstedet

Tingbok 1694
Helge Narmo mot Gulbrand Narmo for en lade på en husplass ham frataget og satt på sin grunn – samt møg og gjødning. Stevnemålet ble med Gaute Narvesen og Knut Arnesen.  Knut møtte ikke.
Utsatt til 14. desember.

Tngbok 1694, 14. desember

Gulbrand sier Helge er han skyldig for arv, men kan ellers ikke nekte. Helge skal også ha sagt ukvemsord til hans hustru. Utsatt til neste ting.

Tingbok 1700
Gulbrand Narmo stevner Ole Dalby for en avgrøde [avling] han har ført fra en husmannsplass på hans eier og ei sent husleie for [?]
Ole Dalby kan ikke nekte at han ei ført avgrøden derfra, både fór og korn. Gulbrand Narmo esket av Ole Dalby hva hjemmel han hadde derfor det Ole nå ikke hadde bevis om enten hjemmel eller forlov [tilsagn]. Gulbrand forklarer at ingen tiende er gitt av denne av Ole Dalby avlede avgrøde dette Ole Dalby ikke nå førte noen riktighet om.
>neste ting   Vi finner i tingboka også en sak der Gulbrand Narmo og hans sønner Peder Gulbrandsen Narmo og Amund Gulbrandsen Kåterud
stevnes for slagsmål:

Tingbok 1700, 25. oktober
Kristoffer Jensen Spikerud tjenende hos Helge Narmo er overfalt av Amund Gulbrandsen Kåterud og Peder Gulbrandsen Narmo.

Vitner Erik Dalseng
            Nils Sæli        

Tingbok 1701, 1. juli
Oberst Brochenhus på soldat Kristoffer Jensen Spikeruds vegne stevner
Gulbrand Narmo og hans sønner Peder Gulbrandsen Narmo og Amund Gulbrandsen Kåterud for slagsmål.
Stabel fører Saken for Kristoffer Jensen.

Kristoffer var en frisk og døgtig karl til K.M. tjeneste hvilket kapteinen her før retten vedstod.
Siden er han anført i rullene som udyktig:

Vitner om hans udyktighet:
Korporal Helge Jensen
Ole Gulbrandsen Ajer, soldat
Kristoffer L. Åsvestad  soldat
Gulbrand Paulsen Vartomten soldat
Syver Gulbrandsen Tronhus  soldat
Lars Ottersen Hårstad  soldat
Ole Stefensen Ø. Hårstad  soldat
Halvor Embretsen Freberg  soldat

Stabel:_ _ _ Kristoffer har 7 uker holdt seg ved sengen og ikke vert kapabel til å Forrette Kongens  tjeneste eller følge med til Vinger.
Amund Gulbrandsen Kåterud ble spurt om han var villig til å gi seg under dom i dette ting [og] om det ikke er hans verneting. Samtykker.

Saken utsettes til 12 august.  

Tingbok 1701, 12. august
Forslag til forlik, Amund Kåterud og Peder Narmo betaler Kristoffer 8 daler.

Erik Dalseng og Nils Sæli bevitnet 24 oktober 1700 at de 2. juli samme år Marie besøkelsesdag var de hos Gulbrand Narmo i hans hus etter prekenen hvor de på deres hjemvei og var innbuden av Gulbrand Narmos barn og som de satt og drakk en gang med Gulbrand, kom soldat Kristoffer Jensen som tjener hos deres granne Helge Narmo - uten gevær inn i Gulbrand Narmos stue og tiltalte Amund hvorover han er oppståen imot ham på gulvet med sine hender på ryggen og han og Kristoffer stangede til sammen. Kristoffer fått Amund under seg hvor da til kom Amund Kåteruds bror Peder og tog Kristoffer fra hans bror.  Ingen hadde fått noen skade.

De er så straks geråden [i gang igjen] i klammeri igjen. Amund og Peder drog Kristoffer i håret over krakken og behandlet ham ille så han har skrek og ba for seg ynkelig og ble ikke atskilt før kvinnfolkene av Helge Narmos stue kom derinn.  Da de alt var kommen med ham opp i Høysetvråen fra den ytter Borden Ende ved Krodien [?] av hvilken deres anden medfart Kristoffer Jensen beklager å ha mist sin helse og måtte straks gå til sengen og var så sjuk at han bad be for seg av Predikstolen.

Dom:
Amund og Peder bør bøte til soldaten begge tolv lodd sølv (1 lodd sølv=14.6 gr.) for de dratt ham i håret over krakken.
Hver av dem betalte begge i bot til Kongen seks lodd sølv;
Peder Narmo til hans herskap og Amund Kåterud til Kongen samt hver deres Hellige brøde 3 lodd sølv.

Tingbok 1701, 12. august
Vitne: Korporal Helge Rafstad
Ole Steffensen ø. Hårstad

Lars Ottersen: hørte også at obersten sa til Amund at han skulle gå i steden for Kristoffer Narmo som hadde mistet sin helse i klammeri. Amund hadde sagt at skal jeg ta Kongens givær fra ham og gå i Kongens tjeneste for ham skal han ta helsen av meg eller jeg av ham.
Amund bød seg til å betale sakens omkostninger eller 8 dlr.

Tingbok 1701, 24. oktober

Amund Kåterud stevnes for unnsigelse mot Kristoffer Spikerud, soldat, på siste ting.