Gulen kirke
Gulen kirke (Gulen kyrkje) er en langkirke fra 1863 som ligger i Eivindvik i Gulen kommune, Sogn og Fjordane fylke.
Byggverket er i tre og har 700 plasser.
Historie
Den eldste kirken i Eivindvik var en stavkirke men det er uvisst når den ble bygget. Den er nevnt i skriftlige kilder fra 1327, og den ble revet på 1500-tallet. Mot slutten av 1500-tallet, ble det bygget en laftet tømmerkirke som i 1686 ble omtalt som «brøstfeldig», og trengte vedlikehold. Kirken var i privat eie fra 1720-tallet til 1862 da enken etter presten Daae solgte den tilbake til menigheten. 15. juni i 1863 ble kirken solgt på tvangsauksjon og inventaret ble spredt rundt i prestegjeldet.
Sogneprest Dahl, som var prest i Eivindvik, var en ivrig forkjemper for et nytt kirkebygg. Da han døde i 1852 ble arbeidet videreført og en ønsket på denne måten å hedre hans minne.
Bygningen
Den nåværende kirken ble innviet 13. desember 1863 av prost Tommas Eriksen. Den er tegnet av Georg Andreas Bull, og byggmester var Ole Syslak fra Lindås. I 1938 ble den ombygget av Johan Lindstrøm. Kirken er ca 20 x 12,5 meter og koret ca 7.8x 7,6 m. Opprinnelig hadde kirken et prestesakresti på nordsiden og i 1963 ble det bygget et dåpssakresti på sørsiden av koret. Kirken har tårn i vest med tårnfot.
Interiør
Kirken er enskipet med galleri og et oktogonalt kor. I Koret og skipet er taket malt i en lys blåfarge.
Opprinnelig var kirken dekorert og rester av dette finnes på galleriet, men i 1938 ble kirken pusset opp og veggene ble dekket til med finerplater.
Galleriet fikk frontrekkverk og orgelet ble snudd 90 grader og innebygd. Inntil 1960 da det ble lagt inn strøm ble orgelet drevet ved hjelp av en håndpumpe og Magnor Midttun var en av dem som hjalp til med dette. På helgedager kunne dette være en tøff jobb. I tiden etter andre verdenskrig fikk han 50 kr. året for denne jobben.
Inventar
Altertavlen ble laget i 1872, men kom først på plass ti år seinere. Det er sansynlig at en før dette bare hadde et enkelt kors på alteret. Bildet på altertavlen er et oljemaleri som viser Jesus i Getsemane og som er malt av Christen Brun.
Prekestolen er fra 1863.
Døpefonten kan være fra ca 1000 er av stein og har kubisk form.
Et sagn forteller forteller at sogningene sparket fatet ut av hendene på prestene da de skulle døpes. Da sørget kong Olav for at det ble laget en solid døpefont. Sagnet sier også at de to korsene ble hogget ut av samme steinen.
Døpefonten sto ute i nærheten av kirkegårdsporten fra ca 1600 til 1905. Da sørget en vikarprest som var i kirken for at den ble sat tilbake til sin rettmessige plass. På en gammel tegning er den plassert ved siden av korset ved portalen.
Steinkorsene
Utenfor kirkemuren og oppe i bakken på andre siden av kirkegården står to steinkors. Den eldste kilden som forteller om korsene er fra 1626. Der heter det at de røde prikkene som finnes på dem skal ha blitt skåret inn av Olav den hellige. Et annet sagn forteller at de to korsene som står der idag pluss et tredje som skal ha stått der tidligere ble satt opp etter at kongen hadde skutt tre piler fra tingstedet. Der pilene fallt ned ble det satt opp et kors, og tilsammen skal de ha dannet en trekant.
I eldre tider skal munkene ha gått i prosesjon rundt korsene to ganger om året 3. mai og 14. september.
Korset som står ved kirkegårdsmuren tilhører en gruppe som biskop Frtjov Birkelid i sin bok om steinkorsene i Norge mener er av norsk-keltisk type.
| Korset er så forseggjort at en prest fra «keltisk» område må ha forestått utførelsen av det | ||
| – Birkelid | ||
Han sier videre at denne typen kors viser en kontakt mellom Vest-Norge og den keltiske delen av Storbritannia.
Det andre korset som står oppe i bakken på det som bli kaldt «Krossteigen» mener Birkelig er av norskanglikansk type. Han mener videre at dette er enestående i Norge da det har et klart fremmed preg.
I Nærheten av dette korset er der en kilde, Olavskjelda. Mange som har studert korsene i Eivindvik mener å finne en sammenheng mellom korset og denne kilden. En ønsket å overføre oppmerksomheten fra kilden til korset. Korset kan godt ha vært brukt i forbindelse med Gulatinget da det ble lyst tingfred under korsmerket. Korset ved kirkeporten kan ha fungert som samlingsmerke for kirkelige handlinger.
Litteratur
- Aaraas, Margrethe Henden, Dupedal, Torkjell. Vengen, Sigurd og Førsund, Finn Borgen; På kyrkjeferd i Sogn og Fjordane, bind 2 Sogn, Førde 2000 ISBN 82-91722-14-5