76
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
Fra reformasjonen i 1536 til 1808 omfatta prestegjeldet Eivindvik hovedsokn og Utvær eller Husøy kapellsokn av Voss og Nordhordland prosti, og Brekke, Bø og Lavik annekssokner av Ytre Sogn prosti. Soknepresten hadde stor prestegard i [[Eivindvik]]. | Fra reformasjonen i 1536 til 1808 omfatta prestegjeldet Eivindvik hovedsokn og Utvær eller Husøy kapellsokn av Voss og Nordhordland prosti, og Brekke, Bø og Lavik annekssokner av Ytre Sogn prosti. Soknepresten hadde stor prestegard i [[Eivindvik]]. | ||
Vidare er opprekna inntektene. "Lat oss ikkje gløyme at revolusjonen var ein veldig revolusjon for folket, både åndeleg og økonomisk. Folk var ikkje heilt kome til hektene etter svartedauen og andre farsottar som hadde herja over landet. Deira økonomiske evne var nok sterkt avgrensa for å kunne møte dei problem som med tvang kom veltande innover dei. Kyrkjene som bøndene hadde plikt til halde vedlike kom til nedfalls." Ved reformasjonen vart Guløy og Risnefyrder kyrkjer saman med 3 andre kyrkjer gjort til soknekyrkjer, i det nyoppretta vidstrakte Eivindvik prestegjeld. Bøndene var klar over pliktene sine andsynes vedlikehald av kyrkjene og hadde og hadde gjort seg flid | Vidare er opprekna inntektene. "Lat oss ikkje gløyme at revolusjonen var ein veldig revolusjon for folket, både åndeleg og økonomisk. Folk var ikkje heilt kome til hektene etter svartedauen og andre farsottar som hadde herja over landet. Deira økonomiske evne var nok sterkt avgrensa for å kunne møte dei problem som med tvang kom veltande innover dei. Kyrkjene som bøndene hadde plikt til halde vedlike kom til nedfalls." Ved reformasjonen vart Guløy og Risnefyrder kyrkjer saman med 3 andre kyrkjer gjort til soknekyrkjer, i det nyoppretta vidstrakte Eivindvik prestegjeld. | ||
Bøndene var klar over pliktene sine andsynes vedlikehald av kyrkjene og hadde og hadde gjort seg flid med å skaffe saman materialer til dette føremålet. Av folket i Gulafjordane var materialane lunna opp ved sjøen på Flolidstranda. der kyrkja stod. og av folket i Risnefjorden var materialane sanka saman på Haugland der kyrkja stod. I mellomtida hadde nok makthavarane avgjort at båe desse kyrkjena skulle flyttast slik det i segner vert fortalt. | |||
Til vøla av kyrkja hadde bøndene samla saman materialer som var lunna opp på Flolidstranda, nede ved sjøen. Spørsmålet om å flytte kyrkja til Eivindvik kom opp, men det sette gulingane seg i mot og det vart strid. Ei natt raukdet opp med sterk storm og høg sjø, ein stokk frå tømmerlunninganekom på Flolidstranda kom på rek. Om morgonen fann dei stokken driven på land i Eivindvik og fått denne påskrifta: "På Evenvig rinde skal kirken binde." Med det vart striden avblåst. og kyrkja flytta til Eivindvik. | |||
rek storm e kirke stod på Haugland ved Risnefjorden. En har her sett bort frå de gamle sagn om flytting av kirka. Gamle folk har fortalt dem og vi har vistnok alle hørt dem. Tømmer til nytt kirkebygg på Haugaland var kjøpt. Tømmeret lå i flåter ved Hauglandsneset. Ei høstnatt blei alle fortøiningene slitt. Vind og strøm førte tømmeret under Brekkelandet. Det var da klart at kirken skulle stå i Brekke". | |||
Vidare fortel Brekkeboki: "Sorenskriver Jens Kraft trudde kirka var flytta frå Haugland i 1590, sokneprest Niels Dahl meinte også at kirka var bygget i 1590. Biskob dr Jakob Neumann hadde sett årstalet 1591 over kirkedøra. Den hadde då stått i 269 år (1590-1860). Den nye Brekke kirke var innvigd i 1862." | Vidare fortel Brekkeboki: "Sorenskriver Jens Kraft trudde kirka var flytta frå Haugland i 1590, sokneprest Niels Dahl meinte også at kirka var bygget i 1590. Biskob dr Jakob Neumann hadde sett årstalet 1591 over kirkedøra. Den hadde då stått i 269 år (1590-1860). Den nye Brekke kirke var innvigd i 1862." | ||