55 177
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (2 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 10: | Linje 10: | ||
100 sachsiske gruvearbeidere kom til [[Telemark]] for å arbeide ved Gullnes og andre bergverk som for eksempel [[Moiseberg]], som lå til gårdene [[Slystul]] og [[Aslestad]] i [[Fyresdal]] og ved [[Fossum (Gjerpen)|Fossum]] ved [[Skien]]. De brakte med seg all slags redskap som skulle til, men de visste nok lite om forholdene de kom til. I tillegg ble det lagt flere plikter på bøndene til å skaffe bergmennene mat, husvære og transport. Dette førte til trange kår, og gav navnet «Brøløs» eller «Brødlaus» til Seljord sentrum. | 100 sachsiske gruvearbeidere kom til [[Telemark]] for å arbeide ved Gullnes og andre bergverk som for eksempel [[Moiseberg]], som lå til gårdene [[Slystul]] og [[Aslestad]] i [[Fyresdal]] og ved [[Fossum (Gjerpen)|Fossum]] ved [[Skien]]. De brakte med seg all slags redskap som skulle til, men de visste nok lite om forholdene de kom til. I tillegg ble det lagt flere plikter på bøndene til å skaffe bergmennene mat, husvære og transport. Dette førte til trange kår, og gav navnet «Brøløs» eller «Brødlaus» til Seljord sentrum. | ||
Driften ble ledet av Ambrosius Zeuesler og Melchior Mardoff, og det het | Driften ble ledet av Ambrosius Zeuesler og Melchior Mardoff, og det het at «det var et øyensynlig rikt og sølvholdig verk.» | ||
Det kom raskt til konflikter mellom de tyske fagarbeiderne og de norske bøndene. Telebøndene var fattige, men de ville ikke la seg kue. De hadde for det meste vært selveiende bønder i flere hundre år; øvre Telemark hadde på en måte vært en egen stat. Dette førte til [[Bondeopprøret 1540]]. | Det kom raskt til konflikter mellom de tyske fagarbeiderne og de norske bøndene. Telebøndene var fattige, men de ville ikke la seg kue. De hadde for det meste vært selveiende bønder i flere hundre år; øvre Telemark hadde på en måte vært en egen stat. Dette førte til [[Bondeopprøret 1540|bondeopprøret i 1540]]. | ||
Anførerne for bondehæren ble hugget ned, flere ble henrettet ved dom, og andre måtte betale store bøter. Ikke minst måtte de skrive under på en erklæring om at de heretter skulle være fredelige og lydige undersåtter «under Fortabelse af deres Ære, Formue, Liv og Odels Ret». | Anførerne for bondehæren ble hugget ned, flere ble henrettet ved dom, og andre måtte betale store bøter. Ikke minst måtte de skrive under på en erklæring om at de heretter skulle være fredelige og lydige undersåtter «under Fortabelse af deres Ære, Formue, Liv og Odels Ret». | ||
Bergverksdriften fortsatte en stund, men ca [[1550]] måtte kong [[Christian III]] gi opp kobberverket. Bergfolk skulle ha lønn i penger og det ble store underskudd etter hvert som det ble mindre malm. De tyske bergmennene hadde det heller ikke lett: | Bergverksdriften fortsatte en stund, men ca [[1550]] måtte kong [[Christian III]] gi opp kobberverket. Bergfolk skulle ha lønn i penger og det ble store underskudd etter hvert som det ble mindre malm. De tyske bergmennene hadde det heller ikke lett: «Man har lagt oss armen Gewerken til bortliggende stader i klippene at bygge ligsom kirkesvaler». | ||
«Man har lagt oss armen Gewerken til bortliggende stader i klippene at bygge ligsom kirkesvaler». | |||
De var plaget av skjørbuk og pestepidemier. Driften ble tatt opp og lagt ned flere ganger. | De var plaget av skjørbuk og pestepidemier. Driften ble tatt opp og lagt ned flere ganger. | ||
| Linje 37: | Linje 30: | ||
Det kan også nevnes at det på slutten av 1990-tallet ble funnet noen [[malteserkors]] ca. 5 kilometer fra gruvene. Det var Asjørn Rue fra Flatdal som sammen med jaktkameratene Jon og Johannes Hovden kom over korsene ved en tilfeldighet. Disse er rita inn i berget sammen med «fotavtrykk» og noe som kan være [[runer]]. I senere tid har det blitt funnet ennå flere kors i samme området. Det har gått en gammel [[ferdselsveg|ferdselsvei]] forbi dette stedet, og en lurer på om korsene kan være veivisere for [[pilegrimer]]. | Det kan også nevnes at det på slutten av 1990-tallet ble funnet noen [[malteserkors]] ca. 5 kilometer fra gruvene. Det var Asjørn Rue fra Flatdal som sammen med jaktkameratene Jon og Johannes Hovden kom over korsene ved en tilfeldighet. Disse er rita inn i berget sammen med «fotavtrykk» og noe som kan være [[runer]]. I senere tid har det blitt funnet ennå flere kors i samme området. Det har gått en gammel [[ferdselsveg|ferdselsvei]] forbi dette stedet, og en lurer på om korsene kan være veivisere for [[pilegrimer]]. | ||
Den første norske daleren, «Gimsøydaleren» ble preget av sølv fra Gullnes i 1546 på [[Gimsøy kloster]] i Skien. | |||
<gallery> | <gallery> | ||
Fil: | Fil:Kart_NGU_607-01_Guldnes_Kobberverk.jpg|Kart over Gullnes kobberverk. Fra NGU Bergarkivets rapport 607. (1943) | ||
Fil: | Fil:Kart_NGU_607-02_Guldnes_Kobberverk.jpg|Kart over Gullnes kobberverk. Fra NGU Bergarkivets rapport 607. (1943) | ||
Fil:Gimsøydaleren_1130_b_1.jpg|Gimsøydaleren med Kong Christian | Fil:Gimsøydaleren_1130_b_1.jpg|Gimsøydaleren med Kong Christian III på forsiden (adversen).{{byline|Lill-Ann Chepstow-Lusty/Kulturhistorisk museum, UiO}} | ||
</gallery> | </gallery> | ||