Skribenter
95 108
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(-) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Sundsbarmvatnet.jpeg|Ved det nedtappede Sundsbarmvatnet er det ikke mange spor etter tidligere storstilt gruvedrift.|Siri Iversen (2010)}}'''[[Gullnes]]''' var fra [[1524]] til [[1888]] et kobberverk ved [[Sundsbarmvatnet]] i [[Seljord kommune]] (ca 12 km fra [[Langlim]]) som var Norges første organiserte bergverk - 100 år før [[Kongsberg Sølvverk]]. Det ble også funnet sølv på verket. | <onlyinclude>{{thumb|Sundsbarmvatnet.jpeg|Ved det nedtappede Sundsbarmvatnet er det ikke mange spor etter tidligere storstilt gruvedrift.|Siri Iversen (2010)}}'''[[Gullnes]]''' var fra [[1524]] til [[1888]] et kobberverk ved [[Sundsbarmvatnet]] i [[Seljord kommune]] (ca 12 km fra [[Langlim]]) som var Norges første organiserte bergverk - 100 år før [[Kongsberg Sølvverk]]. Det ble også funnet sølv på verket. | ||
[[Biskop Mogens]] fra [[Hamar]] skal ha oppdaget stedet på en av sine visitasreiser. Dette er det noe usikkerhet om, men vi vet at han fikk kongelig løyve til å drive og slå mynt. [[ | [[Biskop Mogens]] fra [[Hamar]] skal ha oppdaget stedet på en av sine visitasreiser. Dette er det noe usikkerhet om, men vi vet at han fikk kongelig løyve til å drive og slå mynt. Kong [[Frederik I]] skal også ha utstedt et brev i 1524, der det stod at rettighetene skulle tilhøre ham og hans etterkommere på [[Hamar bispedømme|Hamar bispestol]]. Verket ble tatt fra ham under [[reformasjonen]], og ble som alt annet ansett som den danske kongens eiendom. Nå var det kongen og ikke kirken som skulle forvalte verdiene. | ||
Verket ble nyoppdaget i [[1537]] og drevet av tyske bergfolk på oppdrag fra kongen.</onlyinclude> | Verket ble nyoppdaget i [[1537]] og drevet av tyske bergfolk på oppdrag fra kongen.</onlyinclude> | ||