Skribenter
95 178
redigeringer
→Arbeidere fra Tyskland
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
== Arbeidere fra Tyskland == | == Arbeidere fra Tyskland == | ||
100 sachsiske gruvearbeidere kom til [[Telemark]] for å arbeide ved Gullnes og andre bergverk som f. eks. [[Moiseberg]], som lå til gårdene [[Slystul]] og [[Aslestad]] i [[Fyresdal]] og ved [[Fossum (Gjerpen)|Fossum]] | 100 sachsiske gruvearbeidere kom til [[Telemark]] for å arbeide ved Gullnes og andre bergverk som f. eks. [[Moiseberg]], som lå til gårdene [[Slystul]] og [[Aslestad]] i [[Fyresdal]] og ved [[Fossum (Gjerpen)|Fossum]] ved [[Skien]]. De brakte med seg all slags redskap som skulle til, men de visste nok lite om forholdene de kom til. I tillegg ble det lagt flere plikter på bøndene til å skaffe bergmennene mat, husvære og transport. Dette førte til trange kår, og gav navnet «Brøløs» eller «Brødlaus» til Seljord sentrum. | ||
Driften ble ledet av Ambrosius Zeuesler og Melchior Mardoff, og det het: | Driften ble ledet av Ambrosius Zeuesler og Melchior Mardoff, og det het: | ||
| Linje 17: | Linje 17: | ||
Det kom raskt til konflikter mellom de tyske fagarbeiderne og de norske bøndene. Telebøndene var fattige, men de ville ikke la seg kue. De hadde for det meste vært selveiende bønder i flere hundre år; øvre Telemark hadde på en måte vært en egen stat. Dette førte til [[Bondeopprøret 1540]]. | Det kom raskt til konflikter mellom de tyske fagarbeiderne og de norske bøndene. Telebøndene var fattige, men de ville ikke la seg kue. De hadde for det meste vært selveiende bønder i flere hundre år; øvre Telemark hadde på en måte vært en egen stat. Dette førte til [[Bondeopprøret 1540]]. | ||
Anførerne for bondehæren ble hugget ned, flere ble | Anførerne for bondehæren ble hugget ned, flere ble henrettet ved dom, og andre måtte betale store bøter. Ikke minst måtte de skrive under på en erklæring om at de heretter skulle være fredelige og lydige undersåtter «under Fortabelse af deres Ære, Formue, Liv og Odels Ret». | ||
Bergverksdriften fortsatte en stund, men ca [[1550]] måtte kong [[Christian III]] gi opp kobberverket. Bergfolk skulle ha lønn i penger og det ble store underskudd etter hvert som det ble mindre malm. De tyske bergmennene hadde det heller ikke lett: | Bergverksdriften fortsatte en stund, men ca [[1550]] måtte kong [[Christian III]] gi opp kobberverket. Bergfolk skulle ha lønn i penger og det ble store underskudd etter hvert som det ble mindre malm. De tyske bergmennene hadde det heller ikke lett: | ||