55 063
redigeringer
Litt rydding +tekst.
m (Rool flyttet siden Gullnes til Gullnes kobberverk: Endret til mer presist navn.) |
(Litt rydding +tekst.) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Sundsbarmvatnet.jpeg|Ved det nedtappede Sundsbarmvatnet er det ikke mange spor etter tidligere storstilt gruvedrift.|Siri Iversen (2010)}}'''[[Gullnes]]''' var fra [[1524]] til [[1888]] | <onlyinclude>{{thumb|Sundsbarmvatnet.jpeg|Ved det nedtappede Sundsbarmvatnet er det ikke mange spor etter tidligere storstilt gruvedrift.|Siri Iversen (2010)}} | ||
'''[[Gullnes kobberverk]]''' var fra [[1524]] til [[1888]] en kobbergruve ved [[Sundsbarmvatnet]] i [[Seljord kommune]] (ca. 12 kilometer fra [[Langlim]]) som var Norges første organiserte bergverk – 100 år før [[Kongsberg Sølvverk]]. Det ble også funnet sølv på verket. | |||
[[Biskop Mogens]] fra [[Hamar]] skal ha oppdaget stedet på en av sine visitasreiser. Dette er det noe usikkerhet om, men vi vet at han fikk kongelig løyve til å drive og slå mynt. Kong [[Frederik I]] skal også ha utstedt et brev i 1524, der det stod at rettighetene skulle tilhøre ham og hans etterkommere på [[Hamar bispedømme|Hamar bispestol]]. Verket ble tatt fra ham under [[reformasjonen]], og ble som alt annet ansett som den danske kongens eiendom. Nå var det kongen og ikke kirken som skulle forvalte verdiene. | [[Biskop Mogens]] fra [[Hamar]] skal ha oppdaget stedet på en av sine visitasreiser. Dette er det noe usikkerhet om, men vi vet at han fikk kongelig løyve til å drive og slå mynt. Kong [[Frederik I]] skal også ha utstedt et brev i 1524, der det stod at rettighetene skulle tilhøre ham og hans etterkommere på [[Hamar bispedømme|Hamar bispestol]]. Verket ble tatt fra ham under [[reformasjonen]], og ble som alt annet ansett som den danske kongens eiendom. Nå var det kongen og ikke kirken som skulle forvalte verdiene. | ||
| Linje 6: | Linje 8: | ||
== Arbeidere fra Tyskland == | == Arbeidere fra Tyskland == | ||
100 sachsiske gruvearbeidere kom til [[Telemark]] for å arbeide ved Gullnes og andre bergverk som for eksempel [[Moiseberg]], som lå til gårdene [[Slystul]] og [[Aslestad]] i [[Fyresdal]] og ved [[Fossum (Gjerpen)|Fossum]] ved [[Skien]]. De brakte med seg all slags redskap som skulle til, men de visste nok lite om forholdene de kom til. I tillegg ble det lagt flere plikter på bøndene til å skaffe bergmennene mat, husvære og transport. Dette førte til trange kår, og gav navnet «Brøløs» eller «Brødlaus» til Seljord sentrum. | |||
100 sachsiske gruvearbeidere kom til [[Telemark]] for å arbeide ved Gullnes og andre bergverk som | |||
Driften ble ledet av Ambrosius Zeuesler og Melchior Mardoff, og det het: | Driften ble ledet av Ambrosius Zeuesler og Melchior Mardoff, og det het: | ||
| Linje 28: | Linje 29: | ||
== En tragedie i 1619 == | == En tragedie i 1619 == | ||
I [[1619]] gikk det et steinras som sperret utgangen fra en gruvegang der flere arbeidere var innestengte. Det sies at de ble holdt i live ved at folk helte vann og erter ned til dem gjennom et geværløp. Til slutt sies det at de ba om at det skulle ta slutt fordi de forstod at de ikke ville komme ut likevel. Det er skrevet en skillingsvise om hendelsen ved Gullnes; [[Gullnesvisen]]. | I [[1619]] gikk det et steinras som sperret utgangen fra en gruvegang der flere arbeidere var innestengte. Det sies at de ble holdt i live ved at folk helte vann og erter ned til dem gjennom et geværløp. Til slutt sies det at de ba om at det skulle ta slutt fordi de forstod at de ikke ville komme ut likevel. Det er skrevet en skillingsvise om hendelsen ved Gullnes; [[Gullnesvisen]]. | ||
== Slutten på gruvedriften == | == Slutten på gruvedriften == | ||
I [[1863]] ble «Kapteinsbygningen» satt opp, for den engelsk kapteinen John Daves som ville stå for drift der. Dette prosjektet tok slutt i [[1870]]. I [[1888]] ble det for siste gang prøvd å drive gruvedrift på Gullnes, også denne gangen uten hell. | |||
I [[ | I [[1860]]-årene ble det bygget vei fra Seljord sentrum og opp gjennom [[Hanakamjuvet]] til [[Kivledalen]]. Veien heter [[Gullnesvegen]] den dag i dag. | ||
Det kan også nevnes at det på slutten av 1990-tallet ble funnet noen [[malteserkors]] ca. 5 kilometer fra gruvene. Det var Asjørn Rue fra Flatdal som sammen med jaktkameratene Jon og Johannes Hovden kom over korsene ved en tilfeldighet. Disse er rita inn i berget sammen med «fotavtrykk» og noe som kan være [[runer]]. I senere tid har det blitt funnet ennå flere kors i samme området. Det har gått en gammel [[ferdselsveg|ferdselsvei]] forbi dette stedet, og en lurer på om korsene kan være veivisere for [[pilegrimer]]. | |||
==Eksterne lenker== | |||
*[http://flatdal.net/index.php?option=com_content&task=view&id=28&Itemid=45 Flatdal net - Bondeopprøret] | |||
*[http://www.hjartdalhistorielag.no/bondopr/index.htm Hjartdal Historielag - Bondeopprøret] | |||
*NGU Bergarkivet: [https://www.ngu.no/filearchive/BArapporter/BA607.pdf Guldnes Kobberverk, Rapport nr. 607, R. Støren 1943] | |||
==Kilder== | ==Kilder== | ||
*Bergit Telnes: ''Opprøret i 1540''. (Hovedfagsoppgave i historie - Bondeoprøret). | *Bergit Telnes: ''Opprøret i 1540''. (Hovedfagsoppgave i historie - Bondeoprøret). | ||
*Aslak Torjusson: ''Upprøret i Telemark 1540''. (Årbok for Telemark 1970). | *Aslak Torjusson: ''Upprøret i Telemark 1540''. (Årbok for Telemark 1970). | ||
{{artikkelkoord|59.53217|N|8.45105|Ø}} | |||
[[Kategori:Kobbergruver]] | [[Kategori:Kobbergruver]] | ||