Gullnes kobberverk: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
(vei) |
(La til noen interne lenker. Mindre rettinger.) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Gullnes''' var fra [[1524]] til [[1888]] et kobberverk ved [[Sundsbarmvatnet]] i [[Seljord]] kommune (ca 12 km | '''Gullnes''' var fra [[1524]] til [[1888]] et kobberverk ved [[Sundsbarmvatnet]] i [[Seljord]] kommune (ca 12 km fra [[Langlim]]) som var Norges første organiserte bergverk - 100 år før [[Kongsberg Sølvverk]]. Det ble også funnet sølv på verket. | ||
[[Biskop Mogens]] fra Hamar skal ha oppdaget stedet på en av sine visitasreiser.Dette er det noe usikkerhet om, men vi vet at han fikk kongelig løyve til å drive og slå mynt. [[Kong Fredrik]] skal også ha utstedt et brev i 1524, der det stod | [[Biskop Mogens]] fra [[Hamar]] skal ha oppdaget stedet på en av sine visitasreiser. Dette er det noe usikkerhet om, men vi vet at han fikk kongelig løyve til å drive og slå mynt. [[Kong Fredrik I]] skal også ha utstedt et brev i 1524, der det stod at rettighetene skulle tilhøre ham og hans etterkommere på [[Hamar bispedømme|Hamar bispestol]]. Verket ble tatt fra ham under [[reformasjonen]], og ble som alt annet ansett som den danske kongens eiendom. Nå var det kongen og ikke kirken som skulle forvalte verdiene. | ||
Verket ble nyoppdaget i [[1537]] og drevet av tyske bergfolk på oppdrag fra kongen. | Verket ble nyoppdaget i [[1537]] og drevet av tyske bergfolk på oppdrag fra kongen. | ||
100 sachsiske gruvearbeidere kom til [[Telemark]] for å arbeide ved Gullnes og andre bergverk som f. eks. [[Moiseberg]], som lå til gårdene Slystul og Aslestad i Fyresdal og ved [[Fossum | 100 sachsiske gruvearbeidere kom til [[Telemark]] for å arbeide ved Gullnes og andre bergverk som f. eks. [[Moiseberg]], som lå til gårdene [[Slystul]] og [[Aslestad]] i [[Fyresdal]] og ved [[Fossum]] i [[Skien]]. De brakte med seg all slags redskap som skulle til, men de visste nok lite om forholdene de kom til. I tillegg ble det lagt flere plikter på bøndene til å skaffe bergmennene mat, husvære og transport. Dette førte til trange kår, og gav navnet «Brøløs» eller «Brødlaus» til Seljord sentrum. | ||
Driften ble ledet av Ambrosius Zeuesler og Melchior Mardoff, og det het: | Driften ble ledet av Ambrosius Zeuesler og Melchior Mardoff, og det het: | ||
| Linje 15: | Linje 15: | ||
Det kom raskt til konflikter mellom de tyske fagarbeiderne og de norske bøndene. Telebøndene var fattige, men de ville ikke la seg kue. De hadde for det meste vært selveiende bønder i flere hundre år; øvre Telemark hadde på en måte vært en egen stat. Dette førte til [[Bondeopprøret 1540]]. | Det kom raskt til konflikter mellom de tyske fagarbeiderne og de norske bøndene. Telebøndene var fattige, men de ville ikke la seg kue. De hadde for det meste vært selveiende bønder i flere hundre år; øvre Telemark hadde på en måte vært en egen stat. Dette førte til [[Bondeopprøret 1540]]. | ||
Anførerne for bondehæren ble hugget ned, flere ble avrettet ved dom, og andre måtte betale store bøter. Ikke minst måtte de skrive under på en erklæring om at de heretter skulle være fredelige og lydige undersåtter "under Fortabelse af deres Ære, Formue, Liv og | Anførerne for bondehæren ble hugget ned, flere ble avrettet ved dom, og andre måtte betale store bøter. Ikke minst måtte de skrive under på en erklæring om at de heretter skulle være fredelige og lydige undersåtter "under Fortabelse af deres Ære, Formue, Liv og Odels Ret." | ||
Bergverksdriften fortsatte en stund, men ca [[1550]] måtte kong [[Christian III]] gi opp kobberverket. Bergfolk skulle ha lønn i penger og det ble store underskudd etter hvert som det ble mindre malm. De tyske bergmennene hadde det heller ikke lett: | Bergverksdriften fortsatte en stund, men ca [[1550]] måtte kong [[Christian III]] gi opp kobberverket. Bergfolk skulle ha lønn i penger og det ble store underskudd etter hvert som det ble mindre malm. De tyske bergmennene hadde det heller ikke lett: | ||
| Linje 29: | Linje 29: | ||
I [[1863]] ble "Kapteinsbygningen" satt opp, etter en engelsk kaptein som ville stå for drift der. Dette prosjektet tok slutt i [[1870]]. I [[1888]] ble det for siste gang prøvd å drive gruvedrift på Gullnes, også denne gangen uten hell. | I [[1863]] ble "Kapteinsbygningen" satt opp, etter en engelsk kaptein som ville stå for drift der. Dette prosjektet tok slutt i [[1870]]. I [[1888]] ble det for siste gang prøvd å drive gruvedrift på Gullnes, også denne gangen uten hell. | ||
I [[1860]]-årene ble det bygget vei fra Seljord sentrum og opp gjennom [[Hanakamjuvet]] til Kivledalen. Veien heter [[Gullnesvegen]] den dag i dag. | I [[1860]]-årene ble det bygget vei fra Seljord sentrum og opp gjennom [[Hanakamjuvet]] til [[Kivledalen]]. Veien heter [[Gullnesvegen]] den dag i dag. | ||
Det kan også nevnes at det i 1993 ble funnet noen [[malteserkors]] ca. 5 km. fra gruvene. Disse er rita inn i berget sammen med «fotavtrykk» og noe som kan være [[runer]]. Det har gått en gammel [[ferdselsveg|ferdselsvei]] forbi dette stedet, og en lurer på om korsene kan være veivisere for [[pilegrimer]]. | Det kan også nevnes at det i [[1993]] ble funnet noen [[malteserkors]] ca. 5 km. fra gruvene. Disse er rita inn i berget sammen med «fotavtrykk» og noe som kan være [[runer]]. Det har gått en gammel [[ferdselsveg|ferdselsvei]] forbi dette stedet, og en lurer på om korsene kan være veivisere for [[pilegrimer]]. | ||
==Kilder== | ==Kilder== | ||