Gullnesvisen

Fra lokalhistoriewiki.no
Revisjon per 17. jun. 2016 kl. 13:13 av Siri J (Samtale | bidrag) (lenkefiks og puss)
Hopp til navigering Hopp til søk

Gullnesvisen er en gammel vise fra Gullnes kopperverk. Visa forteller om en arbeider som gikk for tidlig mot et mineskudd og ble drept. Ulykken skal ha skjedd ca 1860. Visa er nedskrevet i Hjartdal, men ble mye sunget i Telemark på 1930-tallet. Visa ble gjengitt i avisa Varden, Telemark Tidend. 8.oktober 1959.


O verdens skaper at du byder
Alt kød for dig er kun som hø.
De fromme glad dens røst adlyder
de andre blegner og må dø.
Så går det nu i disse dage,
Et skrekkens syn sig viset har.
En fire mann for skuddet segner,
Men en som faldt han fant sin grav.

På Gullnes verk det sig mon hende
I Siljords prestegjeld det var,
At en arbeider sig mon renne
Hen til et skudd som ei gikk av,
men kvinder var det snart tilstede
for trende som blev såret hårdt.
Den fjerde blev som offer rede
som døden grådigen rev bort.

Det var en mand i unge dage,
Ja, i sin beste manddomsvår.
Han hadde kone og barn tilbage
i sorg og fattigdom de står.
Måske lettsindigheten brakte
ham snart at møte for Guds dom,
og døden vel sit offer smakte
imedens han i hast omkom.

Var han straffeskyldig fremfor andre
som fant sin grav i grus og sten?
O Herre du hans sjel anamme,
og før ham til din trone ren.
Sørgmodig hustru trøsten savnet,
står skjelvende tilbake her
og barnas moders kne omfavner
og spørger om sin fader kjær.