Gullstein kyrkje: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
'''Gullstein kyrkje''' ligg på [[Tustna]] i [[Aure kommune]]. Det er ei trekyrkje med langplan, bygd i [[1869]].  
{{Infoboks kirke
| bgfarge      =
| navn          = Gullstein kyrkje
| bilde        = 0466 Gullstein krk inne front.jpg
| bildestr      =
| bildetekst    = Gullstein kyrkje. {{byline|Olve Utne|2007}}
| sted          = [[Gullstein]] på [[Tustna]]
| byggeår      = 1869
| endringer    = Lagt inn elektrisk varme i 1960.<br/>Isolert tak og oppussa sist i 1960-åra
| viet til      =
| kirkegård    = Det er kyrkjegard ved kyrkja.
| periode      =
| arkitekt      =
| teknikk      =
| materiale    = tre
| mål          =
| tårn          =
| støpul        =
| takrytter    =
| portal        =
| kor          =
| skip          =
| prekestol    =
| døpefont      =
| alter        = altertavle av [[Nils Nergård]], [[1939]]; motiv: Jesu kamp i Getsemane.
| sitteplasser  =
| diverse      =
}}
<onlyinclude>{{thumb|0459 Gullstein krk.jpg|Gullstein kyrkje i mai 2007.|Olve Utne}}
'''[[Gullstein kyrkje]]''' ligg på [[Tustna]] i [[Aure kommune]]. Det er ei trekyrkje med langplan, bygd i [[1869]]. Før den tid sokna [[tustna|tustningane]] til [[Edøy gamle kyrkje|Edøykyrkja]] utom [[Trondheimsleia]]. Fram til 1874 låg kyrkja til [[Edøy prestegjeld]], men da ''[[Tustna kommune|Tusteren Herred]]'' vart skilt ut frå ''Edø Herred'' i [[1874]], vart kyrkja lagt inn under [[Halsa prestegjeld]].  </onlyinclude>


I [[1960]] fekk kyrkja elektrisk oppvarming. Den vart pussa opp både innvendig og utvendig på slutten av 1960-åra.
I [[1960]] fekk kyrkja elektrisk oppvarming. Ho vart oppussa både innvendig og utvendig på slutten av 1960-åra.


== Interiør ==
== Interiør ==
Linje 7: Linje 36:
Orgelet er frå [[1972]]. Altertavla vart laga av Nils Nergård i [[1939]], motivet er Jesu kamp i Getsemane.
Orgelet er frå [[1972]]. Altertavla vart laga av Nils Nergård i [[1939]], motivet er Jesu kamp i Getsemane.


I taket i kyrkja finn vi eit såkalla kyrkjeskip. Dette vart gjeve i gåve frå Johannes Berget i 1969.
I taket i kyrkja finn vi eit såkalla [[votivskip|kyrkjeskip]] eller votivskip. Dette vart gjeve i gåve frå Johannes Berget i 1969.


== Kjelder ==
== Kjelder ==


*Kiplesund, Kenneth: [http://kulturminneatlas.avinet.no/object/dbarticle_preview.aspx?id=581 Gullstein kyrkje]
*Kiplesund, Kenneth: [http://kulturminneatlas.avinet.no/object/dbarticle_preview.aspx?id=581 Gullstein kyrkje]
== Lenkjer ==
* [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_id=6394 Kirkjebok] for Tustna, frå 1867 eige sokn, under [[Edøy prestegjeld]], 1850&ndash;1874
* [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_id=6395 Kirkjebok] for Tustna sokn under [[Halsa prestegjeld]], 1875&ndash;1879
* [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_id=6396 Kirkjebok] for Tustna sokn under Halsa prestegjeld, 1880&ndash;1898.


[[Kategori:Aure prestegjeld]]
[[Kategori:Aure prestegjeld]]

Sideversjonen fra 15. apr. 2015 kl. 22:12

Gullstein kyrkje
0466 Gullstein krk inne front.jpg
Gullstein kyrkje.
Foto: Olve Utne (2007).
Sted: GullsteinTustna
Byggeår: 1869
Endringer: Lagt inn elektrisk varme i 1960.
Isolert tak og oppussa sist i 1960-åra
Kirkegård: Det er kyrkjegard ved kyrkja.
Materiale: tre
Alter: altertavle av Nils Nergård, 1939; motiv: Jesu kamp i Getsemane.
Gullstein kyrkje i mai 2007.
Foto: Olve Utne

Gullstein kyrkje ligg på Tustna i Aure kommune. Det er ei trekyrkje med langplan, bygd i 1869. Før den tid sokna tustningane til Edøykyrkja utom Trondheimsleia. Fram til 1874 låg kyrkja til Edøy prestegjeld, men da Tusteren Herred vart skilt ut frå Edø Herred i 1874, vart kyrkja lagt inn under Halsa prestegjeld.

I 1960 fekk kyrkja elektrisk oppvarming. Ho vart oppussa både innvendig og utvendig på slutten av 1960-åra.

Interiør

Orgelet er frå 1972. Altertavla vart laga av Nils Nergård i 1939, motivet er Jesu kamp i Getsemane.

I taket i kyrkja finn vi eit såkalla kyrkjeskip eller votivskip. Dette vart gjeve i gåve frå Johannes Berget i 1969.

Kjelder

Lenkjer