Gunerius Pettersen (1826–1892): Forskjell mellom sideversjoner

Noen flere tillegg. Fjerner spiremerking.
(fikser lenker)
(Noen flere tillegg. Fjerner spiremerking.)
Linje 2: Linje 2:
'''[[Gunerius Pettersen (1826–1892)|Gunerius Pettersen]]''' (født [[1826]] i [[Drøbak]], død [[1892]] i [[Kristiania]]) var en kjøpmann fra Kristiania. Han er mest kjent for at han startet forretningen [[Gunerius kjøpesenter]] i [[1852]].  Blant hans barn var førstebibliotekar [[Hjalmar Pettersen (1856–1928)]].
'''[[Gunerius Pettersen (1826–1892)|Gunerius Pettersen]]''' (født [[1826]] i [[Drøbak]], død [[1892]] i [[Kristiania]]) var en kjøpmann fra Kristiania. Han er mest kjent for at han startet forretningen [[Gunerius kjøpesenter]] i [[1852]].  Blant hans barn var førstebibliotekar [[Hjalmar Pettersen (1856–1928)]].


Ifølge biografien om ham ønsket faren at han skulle inn i urmakeryrket, men Gunerius rømte hjemmefra som fjortenåring og dro til Christiania. Der fikk han jobb som visergutt hos kjøpmann Skappel i [[Fjerdingen]]. Det var mens han jobbet der at han traff kona, Iverine Grorud fra [[Grorud (gård i Oslo)|Grorud]] i Østre Aker. Den første butikken han drev selv var en liten bondehandel han åpnet i mai 1852 i [[Brugata 8 (Oslo)|Brugata 8]], men etter hvert fikk han kjøpt patrisiergården på hjørnet av Storgata og Brugata, med tilhørende tomt. I begynnelsen drev han ren bondehandel, men utvida etter hvert til manufakturvarer - og ble blant landets største manufakturhandlere (Juve 1952).
== Fra bondehandel til kjøpesenter ==
Ifølge en liten biografi om ham i boka "Nordmenn i eventyr og virkelighet" ønsket faren at han skulle inn i urmakeryrket, men Gunerius rømte hjemmefra som fjortenåring og dro til Christiania. Der fikk han jobb som visergutt hos kjøpmann Skappel i [[Fjerdingen (strøk)|Fjerdingen]]. Det var mens han jobbet der at han traff kona, Iverine Grorud fra [[Grorud (gård i Oslo)|Grorud]] i Østre Aker. Den første butikken han drev selv var en liten bondehandel han åpnet i mai 1852 i [[Brugata 8 (Oslo)|Brugata 8]], men etter hvert fikk han kjøpt patrisiergården på hjørnet av Storgata og Brugata, med tilhørende tomt. I begynnelsen drev han ren bondehandel, men utvida etter hvert til manufakturvarer - og ble blant landets største manufakturhandlere <ref>Juve 1952 Gunerius Pettersen. Fra bondehandel til stormagasin, side 146ff</ref>. Da han døde tok fire av de fem sønnene over og drev Gunerius videre som kjøpesenter. I 1902 var hundre personer ansatt i bedriften - i tillegg til 700 strikkersker som leverte varer til Gunerius. Seinere tok også tredje generasjon over familiebedriften.  


Pettersen var engasjert i husflidsbevegelsen, og hadde et nettverk av husflidsprodusenter hvis varer ble solgt på Gunerius. Han var selv medlem av [[Aggershuus Amts Landhuusholdningsselskab]]. På industriutstillingene i Christiania i 1871 og 1873 stilte Gunerius Pettersen ut håndvevde tøyer. I 1873 ble det framheva at disse hadde broderier inspirert av nasjonale åklemønstre. <ref>Dag Sveen. ''Fra folkekunst til nasjonalt kunsthåndverk: norsk treskjæring 1847-79. s. 150-155</ref> I ''Beretning om Den Norske Industri- og Kunstudstilling i Christiania Sommeren 1883, og den dermed forbundne Landbrugsudstilling'' blir Pettersen nevnt som en av de prisbelønte utstillerne, i kategorien tekstilindustri, for "omfattende virksomhed i Husflidsindustrien samt for Fabrikation af Skjærf og strikkede Uldvarer" (side 177), samt at han blant annet fikk hederlig omtale for sine egg i kategorien Fjærkre.  
== Manufaktur og husflid ==
Pettersen var engasjert i husflidsbevegelsen, og hadde et nettverk av husflidsprodusenter hvis varer ble solgt på Gunerius. Vevere hadde Iverine presset på for, og paret dro selv ut på [[Hadeland]] for å rekruttere <ref>Juve 1952, side 148</ref>. Gunerius var medlem av [[Aggershuus Amts Landhuusholdningsselskab]], og på industriutstillingene i Christiania i 1871 og 1873 stilte Gunerius Pettersen ut håndvevde tøyer. I 1873 ble det framheva at disse hadde broderier inspirert av nasjonale åklemønstre. <ref>Dag Sveen. ''Fra folkekunst til nasjonalt kunsthåndverk: norsk treskjæring 1847-79. s. 150-155</ref> I ''Beretning om Den Norske Industri- og Kunstudstilling i Christiania Sommeren 1883, og den dermed forbundne Landbrugsudstilling'' blir Pettersen nevnt som en av de prisbelønte utstillerne, i kategorien tekstilindustri, for "omfattende virksomhed i Husflidsindustrien samt for Fabrikation af Skjærf og strikkede Uldvarer" (side 177), samt at han blant annet fikk hederlig omtale for sine egg i kategorien Fjærkre.  


    
    
Linje 26: Linje 28:
[[Kategori:Dødsfall i 1892]]
[[Kategori:Dødsfall i 1892]]
{{bm}}
{{bm}}
{{spire}}
Veiledere, Administratorer, Skribenter
12 828

redigeringer