Gunnar Egil Christiansen: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Linje 2: Linje 2:
'''[[Gunnar Egil Christiansen]]''' (født i [[Nes på Romerike]] 21. desember 1890, død på [[Hamar]] 24. januar 1979) var [[Statsarkivar i Hamar|statsarkivar i Hamar]] fra 1921 til 1961.
'''[[Gunnar Egil Christiansen]]''' (født i [[Nes på Romerike]] 21. desember 1890, død på [[Hamar]] 24. januar 1979) var [[Statsarkivar i Hamar|statsarkivar i Hamar]] fra 1921 til 1961.


Han vokste opp i [[Kristiania]], som sønn av presten Oluf Martinius Christiansen og husmor Karen Christiansen f. Hansen. Ifølge [[Folketellingen 1910|folketellingen for 1910]] bodde familien i [[Johannnes Bruuns gate (Oslo)|Johannes Bruuns gate]] 5. Gunnar Christiansen hadde i hvert fall tre eldre søsken, nemlig søstrene Marget Johanne og Gudrun Solveig samt broren Thorolf Reidar.
Han vokste opp i [[Kristiania]], som sønn av presten Oluf Martinius Christiansen og husmor Karen Christiansen f. Hansen. Ifølge [[Folketellingen 1910|folketellingen for 1910]] bodde familien i [[Johannes Bruuns gate (Oslo)|Johannes Bruuns gate]] 5. Gunnar Christiansen hadde i hvert fall tre eldre søsken, nemlig søstrene Marget Johanne og Gudrun Solveig samt broren Thorolf Reidar.


Han tok [[examen artium]] 1909, og året etter ble han i folketellingen registrert som stud.philol. med [[Neuberggata]] 4 som adresse. Christiansen var ferdig utdannet [[cand.philol.]] 1916 og tok pedagogisk seminar 1917. Han var overlærer i [[Kristiansand]] 1916, amanuensis (senere arkivar) i [[Riksarkivet]] 1917, konstituert [[Statsarkivar i Hamar|statsarkivar i Hamar]] 1921, utnevnt i embetet 1922, og fikk avskjed i 1961.  
Han tok [[examen artium]] 1909, og året etter ble han i folketellingen registrert som stud.philol. med [[Neuberggata]] 4 som adresse. Christiansen var ferdig utdannet [[cand.philol.]] 1916 og tok pedagogisk seminar 1917. Han var overlærer i [[Kristiansand]] 1916, amanuensis (senere arkivar) i [[Riksarkivet]] 1917, konstituert [[Statsarkivar i Hamar|statsarkivar i Hamar]] 1921, utnevnt i embetet 1922, og fikk avskjed i 1961.  

Sideversjonen fra 26. okt. 2017 kl. 11:37

Arbeid pågår: Vennligst ikke rediger artikkelen mens arbeidet pågår. Se redigeringshistorikken for detaljer.

Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.

Gunnar Egil Christiansen (født i Nes på Romerike 21. desember 1890, død på Hamar 24. januar 1979) var statsarkivar i Hamar fra 1921 til 1961.

Han vokste opp i Kristiania, som sønn av presten Oluf Martinius Christiansen og husmor Karen Christiansen f. Hansen. Ifølge folketellingen for 1910 bodde familien i Johannes Bruuns gate 5. Gunnar Christiansen hadde i hvert fall tre eldre søsken, nemlig søstrene Marget Johanne og Gudrun Solveig samt broren Thorolf Reidar.

Han tok examen artium 1909, og året etter ble han i folketellingen registrert som stud.philol. med Neuberggata 4 som adresse. Christiansen var ferdig utdannet cand.philol. 1916 og tok pedagogisk seminar 1917. Han var overlærer i Kristiansand 1916, amanuensis (senere arkivar) i Riksarkivet 1917, konstituert statsarkivar i Hamar 1921, utnevnt i embetet 1922, og fikk avskjed i 1961.

Christiansen var formann i Hedmark avdeling av Foreningen til norske fortidsminnesmerkers Bevaring og i styret for Hedmarksmuseet og Domkirkeodden, styremedlem i Hedmark Historielag med mer, samt medredaktør av Bygd og Bonde. Han var forfatter av De gamle priviligerte norske glassverker og Christiania Glasmagasin, I-III, Oslo 1939, glassverkshistorie og annen industrihistorie og lokalhistorie samt upublisert avhandling om Åker i Vang.

Arkivmateriale etter Christiansen oppbevares ved Statsarkivet i Hamar. På Arkivportalen heter det at «arkivet består i alt vesentlig av papirer som Christiansen etter sin avskjed i 1961 lot bli stående igjen i Statsarkivet i Hamar, og som han til dels fortsatte å arbeide med gjennom det meste av 1960-årene.»

Kilder og litteratur