Gunnar Egil Christiansen
Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
Gunnar Egil Christiansen (født i Nes på Romerike 21. desember 1890, død på Hamar 24. januar 1979) var [[statsarkivar i Hamar fra 1921 til 1961.
Han vokste opp i Kristiania, som sønn av presten Oluf Martinius Christiansen og husmor Karen Christiansen f. Hansen. Ifølge folketellingen for 1910 bodde familien i Johannes Bruuns gate 5. Gunnar Christiansen hadde i hvert fall tre eldre søsken, nemlig søstrene Marget Johanne og Gudrun Solveig samt broren Thorolf Reidar.
Han tok examen artium 1909, og året etter ble han i folketellingen registrert som stud.philol. med Neuberggata 4 som adresse. Christiansen var ferdig utdannet cand.philol. 1916 og tok pedagogisk seminar 1917. Han var overlærer i Kristiansand 1916, amanuensis (senere arkivar) i Riksarkivet 1917, konstituert statsarkivar i Hamar 1921, utnevnt i embetet 1922, og fikk avskjed i 1961.
Christiansen var formann i Hedmark avdeling av Foreningen til norske fortidsminnesmerkers Bevaring og i styret for Hedmarksmuseet og Domkirkeodden, styremedlem i Hedmark Historielag med mer, samt medredaktør av Bygd og Bonde. Han var forfatter av De gamle priviligerte norske glassverker og Christiania Glasmagasin, I-III, Oslo 1939, glassverkshistorie og annen industrihistorie og lokalhistorie samt upublisert avhandling om Åker i Vang.
Arkivmateriale etter Christiansen oppbevares ved Statsarkivet i Hamar. På Arkivportalen heter det at «arkivet består i alt vesentlig av papirer som Christiansen etter sin avskjed i 1961 lot bli stående igjen i Statsarkivet i Hamar, og som han til dels fortsatte å arbeide med gjennom det meste av 1960-årene.»