Veiledere, Administratorer
173 745
redigeringer
lenker
(rød kategori) |
(lenker) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Gunnar Heide]]''' (født 25. januar 1885 i [[Oslo|Kristiania]], død 19. april 1939 i Brussel) var imperialist i Belgisk Kongo. | '''[[Gunnar Heide]]''' (født 25. januar 1885 i [[Oslo|Kristiania]], død 19. april 1939 i [[Brussel]]) var imperialist i Belgisk Kongo. | ||
Han var sønn av tannlege Hans Olaf Heide (1848–1927) og Hanna f. Brude (1860–). De bodde i sentrum. Etter [[Christies middelskole]] og [[eksamen artium]] på [[Aars og Voss skole]] i 1903 gikk han [[Krigsskolen]]s nederste avdeling. Han var svært interessert i militæret, og «da 1905 løp fredelig av», så han ikke lenger noen mulighet for krigføring i Norge, og søkte jobber i ulike afrikanske kolonier samt Liberia. Han endte opp i Fristaten Kongo (fra 1909 Belgisk Kongo). I 1906 dro han hit som offiser. | Han var sønn av tannlege Hans Olaf Heide (1848–1927) og Hanna f. Brude (1860–). De bodde i sentrum. Etter [[Christies middelskole]] og [[eksamen artium]] på [[Aars og Voss skole]] i 1903 gikk han [[Krigsskolen]]s nederste avdeling. Han var svært interessert i militæret, og «da 1905 løp fredelig av», så han ikke lenger noen mulighet for krigføring i Norge, og søkte jobber i ulike afrikanske kolonier samt Liberia. Han endte opp i Fristaten Kongo (fra 1909 Belgisk Kongo). I 1906 dro han hit som offiser. | ||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
{{sitat|Bevares, jeg fikk nok av kamp, for i de dager var de innfødt nokså opprørske, og over store strekninger ennu ikke underkastet. Jeg fikk allerede tidlig finne ut, at det var ikke så morsomt å drepe og se at man drepte. Men der var også mange og store tilfredstsillelser [sic] i livet der nede. Jo mere jeg lærte de sorte å kjenne, jo mere fikk jeg øinene op for at her var store muligheter og store opgaver for oss civiliserte. [...] I 1913 efter i mere enn fire måneder å ha vært avskåret fra utenverdenen av oprørske innfødte, som lå i krig med oss, var jeg død. Ja det vil si at jeg ante intet om det selv, men de vennligsinnede naboer til de oprørske innfødte fortalte våre garnisoner at jeg var død, drept og sannsynligvis spist.|1928}} | {{sitat|Bevares, jeg fikk nok av kamp, for i de dager var de innfødt nokså opprørske, og over store strekninger ennu ikke underkastet. Jeg fikk allerede tidlig finne ut, at det var ikke så morsomt å drepe og se at man drepte. Men der var også mange og store tilfredstsillelser [sic] i livet der nede. Jo mere jeg lærte de sorte å kjenne, jo mere fikk jeg øinene op for at her var store muligheter og store opgaver for oss civiliserte. [...] I 1913 efter i mere enn fire måneder å ha vært avskåret fra utenverdenen av oprørske innfødte, som lå i krig med oss, var jeg død. Ja det vil si at jeg ante intet om det selv, men de vennligsinnede naboer til de oprørske innfødte fortalte våre garnisoner at jeg var død, drept og sannsynligvis spist.|1928}} | ||
Han kjempet for Belgia i første verdenskrig, og var med på angrep på Tysk Øst-Afrika (Tanganyika). Han skal ha blitt skutt i beinet i 1917. Fra 1922 var Heide generalsekretær (delt med en belgier) i ''Societé Internationale Forestière et Minière du Congo'', en enorm imperialistbedrift. Han ble tungt dekorert av den belgiske stat, og døde i Belgia kun 54 år gammel. | Han kjempet for Belgia i [[første verdenskrig]], og var med på angrep på Tysk Øst-Afrika (Tanganyika). Han skal ha blitt skutt i beinet i 1917. Fra 1922 var Heide generalsekretær (delt med en belgier) i ''Societé Internationale Forestière et Minière du Congo'', en enorm imperialistbedrift. Han ble tungt dekorert av den belgiske stat, og døde i Belgia kun 54 år gammel. | ||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||