Skribenter
95 092
redigeringer
→Andre regjering 1913-1920
| Linje 68: | Linje 68: | ||
Selv om Knudsen selv var engelskvennlig, sluttet han opp om utenriksminister [[Nils Claus Ihlen]]s nøytralitetspolitikk. Den norske nøytraliteten var presset på grunn av trippelententens krav om at Norge måtte stoppe eksporten av fisk og mineraler til [[Tyskland]]. Ihlen førte en politikk der dette ble trenert, noe han senere fikk kritikk for. I praksis var Norge en «nøytral alliert». | Selv om Knudsen selv var engelskvennlig, sluttet han opp om utenriksminister [[Nils Claus Ihlen]]s nøytralitetspolitikk. Den norske nøytraliteten var presset på grunn av trippelententens krav om at Norge måtte stoppe eksporten av fisk og mineraler til [[Tyskland]]. Ihlen førte en politikk der dette ble trenert, noe han senere fikk kritikk for. I praksis var Norge en «nøytral alliert». | ||
Ved stortingsvalget 11. oktober til 1. november 1915 gikk Venstre noe tilbake, men behold sitt rene flertall på Stortinget da de mistet bare to mandater. | Ved [[Stortingsvalget 1915|stortingsvalget 11. oktober til 1. november 1915]] gikk Venstre noe tilbake, men behold sitt rene flertall på Stortinget da de mistet bare to mandater. | ||
Ved stortingsvalget 21. oktober til 11. november 1918 mistet imidlertid Venstre sitt rene flertall på Stortinget, men hadde fortsatt den største partigruppen og fortsatte i regjering. Knudsen ønsket et parlamentarisk samarbeid til venstre, og uttalte at en måtte «vogte sig for at gaa til høire». Samtidig advarte han mot den kommunistinspirerte venstresiden i [[Arbeiderpartiet]]. | Ved stortingsvalget 21. oktober til 11. november 1918 mistet imidlertid Venstre sitt rene flertall på Stortinget, men hadde fortsatt den største partigruppen og fortsatte i regjering. Knudsen ønsket et parlamentarisk samarbeid til venstre, og uttalte at en måtte «vogte sig for at gaa til høire». Samtidig advarte han mot den kommunistinspirerte venstresiden i [[Arbeiderpartiet]]. | ||