Skribenter
94 695
redigeringer
→Bakgrunn
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
== Bakgrunn == | == Bakgrunn == | ||
Knudsen var sønn av skipsbygger og skipsreder [[Christen Knudsen (1813–1888)|Christen Knudsen]] (1813–1888) og Guro (Gurine) Aadnesdatter (1808–1900). | Knudsen var sønn av skipsbygger og skipsreder [[Christen Knudsen (1813–1888)|Christen Knudsen]] (1813–1888) og Guro (Gurine) Aadnesdatter (1808–1900). Han var den yngste av tre barn, eldstebarnet [[Jørgen Christian Knudsen|Jørgen Christian]] (1843-1922) og søsteren Ellen Serine (1846-1937) som ble gift med rederen og handelmannen [[Johan Jeremiassen]] (1843–1889). | ||
I 1855, da han var sju år, flyttet familien til [[Porsgrunn]] hvor drev faren sin virksomhet fra eiendommen [[Frednes (Porsgrunn)|Frednes]]. | |||
Gunnar Knudsen tok datidens studentereksamen fra latinskolen ''Skiens lærde skole'' i 1866 og tok den såkalte [[anneneksamen]] ved universitetet året etter, men i stedet for å studeres juss som den opprinnelige planen var, så reiste han i stedet til [[Göteborg]] og tok ingeniørutdanning ved ''Chalmers tekniska högskola'' i byen. Han hadde deretter i 1869/1870 praksisår som skipsingeniør ved [[Akers mekaniske verksted]] i hovedstaden og det følgende året i Sunderland og i [[Skottland]]. | Gunnar Knudsen tok datidens studentereksamen fra latinskolen ''Skiens lærde skole'' i 1866 og tok den såkalte [[anneneksamen]] ved universitetet året etter, men i stedet for å studeres juss som den opprinnelige planen var, så reiste han i stedet til [[Göteborg]] og tok ingeniørutdanning ved ''Chalmers tekniska högskola'' i byen. Han hadde deretter i 1869/1870 praksisår som skipsingeniør ved [[Akers mekaniske verksted]] i hovedstaden og det følgende året i Sunderland og i [[Skottland]]. | ||
I 1872 overdro faren skipsbyggeriet og de fleste båtene til sine to sønner, | I 1872 overdro faren skipsbyggeriet og de fleste båtene til sine to sønner, Jørgen Christian og Gunnar som drev dette videre i kompaniskap. | ||
{{thumb|borgestad.jpg|[[Borgestad]] var Knudsens base fra 1881, her med hans buede påbygging der det opprinnelig bare var en skrå takflate.|Gjerpen bygdebok bind 1|1921}} | {{thumb|borgestad.jpg|[[Borgestad]] var Knudsens base fra 1881, her med hans buede påbygging der det opprinnelig bare var en skrå takflate.|Gjerpen bygdebok bind 1|1921}} | ||
1880 giftet Knudsen seg med Anna Sofie Cappelen, og da svigerfaren døde året etter, overtok ekteparet svigerfarens eiendom [[Borgestad]] i [[Gjerpen kommune|Gjerpen]] på over 1200 mål, som han drev opp til et mønsterbruk, og hvor han ved siden av et stort gårdsbruk opparbeidet en rekke industrianlegg samtidig som han drev sitt rederi frem til å bli et av landets betydeligste. | 1880 giftet Knudsen seg med Anna Sofie Cappelen, og da svigerfaren døde året etter, overtok ekteparet svigerfarens eiendom [[Borgestad]] i [[Gjerpen kommune|Gjerpen]] på over 1200 mål, som han drev opp til et mønsterbruk, og hvor han ved siden av et stort gårdsbruk opparbeidet en rekke industrianlegg samtidig som han drev sitt rederi frem til å bli et av landets betydeligste. | ||