Skribenter
94 694
redigeringer
Gunnar Knudsen (1848–1928): Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| (12 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|No-nb digibok 2014091106036 0090 1.jpg|Politikeren og næringslivsmannen Gunnar Knudsen.|Fra boka ''Ljos over Telemark'' av Stranna, Olav, utgitt av Erik St. Nilssen.|1937}} | <onlyinclude>{{thumb|No-nb digibok 2014091106036 0090 1.jpg|Politikeren og næringslivsmannen Gunnar Knudsen.|Fra boka ''Ljos over Telemark'' av Stranna, Olav, utgitt av Erik St. Nilssen.|1937}} | ||
'''[[Gunnar Knudsen (1848–1928)|Gunnar Knudsen]]''', egentlig ''Aanon Gunerius Knudsen'' (født [[19. september]] [[1848]] i [[Austre Moland kommune | </onlyinclude>{{thumb|Saltrød, Aust-Agder - Riksantikvaren-T187 01 0006.jpg|Knudsen og familien bodde de sju første årene i hans liv i [[Saltrød]] på eiendommen med samme navn.|[[Halvor Vreim]]/[[Riksantikvaren]]|1953}}<onlyinclude> | ||
'''[[Gunnar Knudsen (1848–1928)|Gunnar Knudsen]]''', egentlig ''Aanon Gunerius Knudsen'' (født [[19. september]] [[1848]] på [[Saltrød]] i daværende [[Austre Moland kommune]], død [[1. desember]] [[1928]] i [[Gjerpen kommune|Gjerpen]]) var politiker ([[Venstre|V]]), skipsreder, ingeniør og industribygger. Knudsen satt på [[Stortinget]] i de fleste periodene i tiden 1892 til 1921. Han satt i flere regjeringer og var selv [[statsminister]] i årene 1908 til 1910 og 1913 til 1920, altså under [[første verdenskrig]]. Han var kjent som en patriarkalsk bedriftsleder som var en sterk, selvbevisst og myndig personlighet og leder. Han var omstridt, men prøvde å virkeliggjøre den britiske sosialliberalismens idéer om individet som et selvstendig, men også sosialt avhengig vesen, slik at staten må ha en regulerende funksjon i samfunnslivet og legge til rette for sosialt forsvarlig og ansvarlig individuell utfoldelse. Knudsen var en markert statsmann som satte dype spor etter seg i norsk politikk og samfunnsliv.</onlyinclude> | |||
== Bakgrunn == | == Bakgrunn == | ||
Knudsen var sønn av skipsbygger og skipsreder [[Christen Knudsen (1813–1888)|Christen Knudsen]] (1813–1888) og Guro (Gurine) Aadnesdatter (1808–1900). Han var den yngste av tre barn, eldstebarnet [[Jørgen Christian Knudsen|Jørgen Christian]] (1843-1922) og søsteren Ellen Serine (1846-1937) som ble gift med rederen og handelmannen [[Johan Jeremiassen]] (1843–1889). | |||
Knudsen var sønn av skipsbygger og skipsreder Christen Knudsen (1813–1888) og Guro (Gurine) Aadnesdatter (1808–1900). | |||
I 1855, da han var sju år, flyttet familien til [[Porsgrunn]] hvor drev faren sin virksomhet fra eiendommen [[Frednes (Porsgrunn)|Frednes]]. | |||
Gunnar Knudsen tok datidens studentereksamen fra latinskolen ''Skiens lærde skole'' i 1866 og tok den såkalte [[anneneksamen]] ved universitetet året etter, men i stedet for å studeres juss som den opprinnelige planen var, så reiste han i stedet til [[Göteborg]] og tok ingeniørutdanning ved ''Chalmers tekniska högskola'' i byen. Han hadde deretter i 1869/1870 praksisår som skipsingeniør ved [[Akers mekaniske verksted]] i hovedstaden og det følgende året i Sunderland og i [[Skottland]]. | Gunnar Knudsen tok datidens studentereksamen fra latinskolen ''Skiens lærde skole'' i 1866 og tok den såkalte [[anneneksamen]] ved universitetet året etter, men i stedet for å studeres juss som den opprinnelige planen var, så reiste han i stedet til [[Göteborg]] og tok ingeniørutdanning ved ''Chalmers tekniska högskola'' i byen. Han hadde deretter i 1869/1870 praksisår som skipsingeniør ved [[Akers mekaniske verksted]] i hovedstaden og det følgende året i Sunderland og i [[Skottland]]. | ||
I 1872 overdro faren skipsbyggeriet og de fleste båtene til sine to sønner, | I 1872 overdro faren skipsbyggeriet og de fleste båtene til sine to sønner, Jørgen Christian og Gunnar som drev dette videre i kompaniskap fram til faren døde. | ||
{{thumb|borgestad.jpg|[[Borgestad]] var Knudsens base fra 1881, her med hans buede påbygging der det opprinnelig bare var en skrå takflate.|Gjerpen bygdebok bind 1|1921}} | |||
1880 giftet Knudsen seg med Anna Sofie Cappelen, og da svigerfaren døde året etter, overtok ekteparet svigerfarens eiendom [[Borgestad]] i [[Gjerpen kommune|Gjerpen]] på over 1200 mål, som han drev opp til et mønsterbruk, og hvor han ved siden av et stort gårdsbruk opparbeidet en rekke industrianlegg samtidig som han drev sitt rederi frem til å bli et av landets betydeligste. | 1880 giftet Knudsen seg med Anna Sofie Cappelen, og da svigerfaren døde året etter, overtok ekteparet svigerfarens eiendom [[Borgestad]] i [[Gjerpen kommune|Gjerpen]] på over 1200 mål, som han drev opp til et mønsterbruk, og hvor han ved siden av et stort gårdsbruk opparbeidet en rekke industrianlegg samtidig som han drev sitt rederi frem til å bli et av landets betydeligste. | ||
Knudsen | == Lokalt samfunnsvirke == | ||
Knudsen var også en aktiv bidragsyter til utviklingen av området, i 1889 overtalte han den nyutdannede arkitekten [[Haldor Larsen Børve]] å slå seg ned i [[Porsgrunn]] og som i de kommende årene skulle komme til å tegne en rekke av byens signalbygg, blant andre [[Porsgrunn rådhus|rådhuset]] (1902), men også [[Skiensfjordens mekaniske fagskole]] (1895) som Knudsen ga gratis tomt til, og det privatfinansierte kvinnehjemmet [[Fredensborg (Porsgrunn)|Fredensborg]] (1892) som Knudsen ga byggematerialene til og var med på å finansiere. | |||
Knudsen var religiøst engasjert og så sitt politiske virke i lys av den kristne kallstanken. Han sørget for at [[Borgestad kirke]] (ark.: [[Henrik Nissen]]) med [[Emanuel Vigeland]]s glassmalerier ble bygget i 1907, etter ønske fra sin dødssyke, 16 årlige datter Gudrun. Hun ble som den første gravlagt på kirkegården, og ved sin død i 1928 ble også Gunnar Knudsen begravet der. | Knudsen var religiøst engasjert og så sitt politiske virke i lys av den kristne kallstanken. Han sørget for at [[Borgestad kirke]] (ark.: [[Henrik Nissen]]) med [[Emanuel Vigeland]]s glassmalerier ble bygget i 1907, etter ønske fra sin dødssyke, 16 årlige datter Gudrun. Hun ble som den første gravlagt på kirkegården, og ved sin død i 1928 ble også Gunnar Knudsen begravet der. | ||
| Linje 21: | Linje 25: | ||
På sin egen eiendom Borgestad startet han både et tresliperi og chamottefabrikk (brent ildfast leire). Han deltok også i annen industrireisning, blant annet var han i 1874 en av grunnleggerne av [[Laugstol Brug]] i Skien, hvor han også i 1885 bygget et elektrisitetsverk som utnyttet det rundt fem meter høye fallet mellom [[Hjellevannet]] og ned til [[Bryggevannet]]/havnebassenget i Skien. Dette kraftverket skulle primært sørge for bedre og mindre brannfarlig lys i bedriften, men ble også det første i Skandinavia som leverte strøm også til private husholdninger. | På sin egen eiendom Borgestad startet han både et tresliperi og chamottefabrikk (brent ildfast leire). Han deltok også i annen industrireisning, blant annet var han i 1874 en av grunnleggerne av [[Laugstol Brug]] i Skien, hvor han også i 1885 bygget et elektrisitetsverk som utnyttet det rundt fem meter høye fallet mellom [[Hjellevannet]] og ned til [[Bryggevannet]]/havnebassenget i Skien. Dette kraftverket skulle primært sørge for bedre og mindre brannfarlig lys i bedriften, men ble også det første i Skandinavia som leverte strøm også til private husholdninger. | ||
Han var også senere en pioner når det gjaldt kraftutbygging og industriell utnyttelse av fossekraften. I 1885 deltok han også i dannelsen av [[Porsgrunds Porselænsfabrik]]. | Han var også senere en pioner når det gjaldt kraftutbygging og industriell utnyttelse av fossekraften. I 1885 deltok han også i dannelsen av [[Porsgrunds Porselænsfabrik]] sammen med sin svoger Johan Jeremiassen. | ||
Sammen med nevøen Christen Knudsen gikk Gunnar Knudsen inn i «Surtebogen Dam og Ishus» og fraktet is på egne skip. | Sammen med nevøen [[Christen Knudsen (1873–1964)|Christen Knudsen]] (1873–1964) gikk Gunnar Knudsen inn i «Surtebogen Dam og Ishus» og fraktet is på egne skip. | ||
I 1889 ble kompaniskapet med broren oppløst og verdiene fordelt mellom dem. Gunnar Knudsen drev fra nå av sitt eget rederi, fra 1904 under firmanavnet ''Aktieselskabet Borgestad''. Under Knudsens lederskap ble rederiet bygd opp til å bli et av landets største og mest moderne. Som det første rederi i landet gikk det 1912 inn i moderne tankfart. | I 1889 ble kompaniskapet med broren oppløst og verdiene fordelt mellom dem. Gunnar Knudsen drev fra nå av sitt eget rederi, fra 1904 under firmanavnet ''Aktieselskabet Borgestad''. Under Knudsens lederskap ble rederiet bygd opp til å bli et av landets største og mest moderne. Som det første rederi i landet gikk det 1912 inn i moderne tankfart. | ||
| Linje 81: | Linje 85: | ||
== Veinavn og minnesmerker == | == Veinavn og minnesmerker == | ||
Tre gater/veier er oppkalt etter statsministeren: [[Gunnar Knudsens gate (Porsgrunn)|Gunnar Knudsens gate]] i [[Porsgrunn]], [[Gunnar Knudsens vei (Arendal)|Gunnar Knudsens vei]] i [[Arendal]] og [[Gunnar Knudsens veg (Skien)|Gunnar Knudsens veg]] i [[Skien]]. Ved den sistnevnte, som er hovedvegen mellom Skien og Porsgrunn, står også en statue av Gunnar Knudsen. | Tre gater/veier er oppkalt etter statsministeren: [[Gunnar Knudsens gate (Porsgrunn)|Gunnar Knudsens gate]] i [[Porsgrunn]], [[Gunnar Knudsens vei (Arendal)|Gunnar Knudsens vei]] på [[Saltrød]] i [[Arendal]] og [[Gunnar Knudsens veg (Skien)|Gunnar Knudsens veg]] i [[Skien]]. Ved den sistnevnte, som er hovedvegen mellom Skien og Porsgrunn, står også en statue av Gunnar Knudsen. | ||
== Kilder == | == Kilder == | ||
| Linje 89: | Linje 93: | ||
* [https://www.regjeringen.no/no/om-regjeringa/tidligere/ministerier_regjeringer/id410056/ Omtale av tidligere regjeringer], regjeringen.no | * [https://www.regjeringen.no/no/om-regjeringa/tidligere/ministerier_regjeringer/id410056/ Omtale av tidligere regjeringer], regjeringen.no | ||
* [http://www.borgestadgard.no/historie/gunnar-knudsen/bestefar-var-en-streng-mann.html Borgestad Gård: «Bestefar var en streng mann».] | * [http://www.borgestadgard.no/historie/gunnar-knudsen/bestefar-var-en-streng-mann.html Borgestad Gård: «Bestefar var en streng mann».] | ||
* Knudsen, Lulli: ''Våre besteforeldre Guro og Christen Knudsen, deres barn og barnebarn''. Oslo. 1929. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011111708018}}. | |||
*{{hbr1-1|pf01036517006768|Gunnar Knudsen}} | *{{hbr1-1|pf01036517006768|Gunnar Knudsen}} | ||