Gunnar Knudsen (1848–1928): Forskjell mellom sideversjoner

Linje 27: Linje 27:
{{thumb|Christian Michelsens regjering i 1905.jpg|Medlemmene av [[Christian Michelsen]]s koalisjonsregjering av 11. mars 1905. Knudsen sittende som nr to fra høyre.|[[Severin Worm-Petersen]]|1905}}
{{thumb|Christian Michelsens regjering i 1905.jpg|Medlemmene av [[Christian Michelsen]]s koalisjonsregjering av 11. mars 1905. Knudsen sittende som nr to fra høyre.|[[Severin Worm-Petersen]]|1905}}
Knudsen kom opprinnelig fra et høyremiljø, men utviklet seg snart til radikal venstremann. I 1886 ble Knudsen ordfører i [[Gjerpen kommune]] og ble i 1891 valgt til Stortinget og representerte [[Bratsbergs amt]] 1892–1894, 1895–1897 og 1900–1903. I periodene 1906–1909 og 1913–1918 var han representant for Gjerpen krets og 1919–1924 for [[Telemark]]. Han var stortingspresident 1906–1908, samt i kortere perioder i 1913 og 1920–1921.
Knudsen kom opprinnelig fra et høyremiljø, men utviklet seg snart til radikal venstremann. I 1886 ble Knudsen ordfører i [[Gjerpen kommune]] og ble i 1891 valgt til Stortinget og representerte [[Bratsbergs amt]] 1892–1894, 1895–1897 og 1900–1903. I periodene 1906–1909 og 1913–1918 var han representant for Gjerpen krets og 1919–1924 for [[Telemark]]. Han var stortingspresident 1906–1908, samt i kortere perioder i 1913 og 1920–1921.
På Stortinget ble Knudsen umiddelbart en sentral sosialpolitisk pioner. I 1894 ble Stortingets siosialkomite opprettet på Knudsens initiativ, og han ble komiteens første leder. Han engasjerte seg også i konsulatsaken, hvor han mente at noen av hans partifeller gikk for raskt fram. Han stemte i 1895 for nye forhandlinger med Sverige, men uttalte også i en stortingsdebatt samme år: «Jeg hater unionen med et oppriktig hat.» Av prinsipp var han antimilitarist, men Sveriges militære overmakt gjorde også ham til en tilhenger av norsk opprustning.
Hans første statsrådspost var i perioden 1901-1903, i venstreregjeringen ledet av [[Johannes Steen]] i [[Kristiania]] og [[Otto Blehr]] i [[Stockholm]]. Knudsen gjorde først tjeneste i statsrådsavdelingen i Stockholm, fra 30. mars 1903 var han landbruksminister og deretter også revisjonsminister, samt fra 9. juni finansminister. I mellomtiden hadde Blehr dannet en ny regjering 21. april 1902, med [[Ole Anton Qvam]] som norsk statsminister i Stockholm, uten at dette medførte endringer for Knudsen. Denne regjeringen gikk av 22. oktober 1903.
Da Michelsen i mars 1905 dannet sin samlingsregjering bestående av [[Venstre]], [[Høyre]], [[Moderate Venstre]] og [[Samlingspartiet]], var Knudsen den første han henvendte seg til. Michelsen ønsket ham som statsminister i Stockholm, men Knudsen ville heller ha vervet som finansminister. Knudsen hørte imidlertid i 1905 til de ledende talsmenn for innføring av republikk, og dette førte til hans avgang i oktober 1905. Knudsen mente at en måtte ha en [[folkeavstemning]] om statsformen før det kunne gis tilbud til prins [[Haakon VII|Carl av Danmark]], mens hans regjeringskolleger insisterte på motsatt rekkefølge. Han søkte avskjed 31. oktober 1905 da han b le nektet å legge fram sitt syn for Stortinget og partifellene [[Sofus Arctander]] og [[Jørgen Løvland]] stilte kabinettspørsmål på utfallet av folkeavstemningen.


== Kilder ==
== Kilder ==
Skribenter
95 176

redigeringer