Gunnar Knudsen (1848–1928): Forskjell mellom sideversjoner

Linje 25: Linje 25:


== Politisk virke ==
== Politisk virke ==
{{thumb|Christian Michelsens regjering i 1905.jpg|Medlemmene av [[Christian Michelsen]]s koalisjonsregjering av 11. mars 1905. Knudsen sittende som nr to fra høyre.|[[Severin Worm-Petersen]]|1905}}
Knudsen kom opprinnelig fra et høyremiljø, men utviklet seg snart til radikal venstremann. I 1886 ble Knudsen ordfører i [[Gjerpen kommune]] og ble i 1891 valgt til Stortinget og representerte [[Bratsbergs amt]] 1892–1894, 1895–1897 og 1900–1903. I periodene 1906–1909 og 1913–1918 var han representant for Gjerpen krets og 1919–1924 for [[Telemark]]. Han var stortingspresident 1906–1908, samt i kortere perioder i 1913 og 1920–1921.
Knudsen kom opprinnelig fra et høyremiljø, men utviklet seg snart til radikal venstremann. I 1886 ble Knudsen ordfører i [[Gjerpen kommune]] og ble i 1891 valgt til Stortinget og representerte [[Bratsbergs amt]] 1892–1894, 1895–1897 og 1900–1903. I periodene 1906–1909 og 1913–1918 var han representant for Gjerpen krets og 1919–1924 for [[Telemark]]. Han var stortingspresident 1906–1908, samt i kortere perioder i 1913 og 1920–1921.


På Stortinget ble Knudsen umiddelbart en sentral sosialpolitisk pioner. I 1894 ble Stortingets siosialkomite opprettet på Knudsens initiativ, og han ble komiteens første leder. Han engasjerte seg også i konsulatsaken, hvor han mente at noen av hans partifeller gikk for raskt fram. Han stemte i 1895 for nye forhandlinger med Sverige, men uttalte også i en stortingsdebatt samme år: «Jeg hater unionen med et oppriktig hat.» Av prinsipp var han antimilitarist, men Sveriges militære overmakt gjorde også ham til en tilhenger av norsk opprustning.
På Stortinget ble Knudsen umiddelbart en sentral sosialpolitisk pioner. I 1894 ble Stortingets sosialkomite opprettet på Knudsens initiativ, og han ble komiteens første leder. Han engasjerte seg også i konsulatsaken, hvor han mente at noen av hans partifeller gikk for raskt fram. Han stemte i 1895 for nye forhandlinger med Sverige, men uttalte også i en stortingsdebatt samme år: «Jeg hater unionen med et oppriktig hat.» Av prinsipp var han antimilitarist, men Sveriges militære overmakt gjorde også ham til en tilhenger av norsk opprustning.


=== Første statsrådsperiode 1901-1903 ===
=== Første statsrådsperiode 1901-1903 ===
Linje 34: Linje 33:


=== Andre statsrådsperiode 1905 ===
=== Andre statsrådsperiode 1905 ===
{{thumb|Christian Michelsens regjering i 1905.jpg|Medlemmene av [[Christian Michelsen]]s koalisjonsregjering av 11. mars 1905. Knudsen sittende som nr to fra høyre.|[[Severin Worm-Petersen]]|1905}}
Da Michelsen i mars 1905 dannet sin samlingsregjering bestående av [[Venstre]], [[Høyre]], [[Moderate Venstre]] og [[Samlingspartiet]], var Knudsen den første han henvendte seg til. Michelsen ønsket ham som statsminister i Stockholm, men Knudsen ville heller ha vervet som finansminister. Knudsen hørte imidlertid i 1905 til de ledende talsmenn for innføring av republikk, og dette førte til hans avgang i oktober 1905. Knudsen mente at en måtte ha en [[folkeavstemning]] om statsformen før det kunne gis tilbud til prins [[Haakon VII|Carl av Danmark]], mens hans regjeringskolleger insisterte på motsatt rekkefølge. Han søkte avskjed 31. oktober 1905 da han ble nektet å legge fram sitt syn for Stortinget og partifellene [[Sofus Arctander]] og [[Jørgen Løvland]] stilte kabinettspørsmål på utfallet av folkeavstemningen.
Da Michelsen i mars 1905 dannet sin samlingsregjering bestående av [[Venstre]], [[Høyre]], [[Moderate Venstre]] og [[Samlingspartiet]], var Knudsen den første han henvendte seg til. Michelsen ønsket ham som statsminister i Stockholm, men Knudsen ville heller ha vervet som finansminister. Knudsen hørte imidlertid i 1905 til de ledende talsmenn for innføring av republikk, og dette førte til hans avgang i oktober 1905. Knudsen mente at en måtte ha en [[folkeavstemning]] om statsformen før det kunne gis tilbud til prins [[Haakon VII|Carl av Danmark]], mens hans regjeringskolleger insisterte på motsatt rekkefølge. Han søkte avskjed 31. oktober 1905 da han ble nektet å legge fram sitt syn for Stortinget og partifellene [[Sofus Arctander]] og [[Jørgen Løvland]] stilte kabinettspørsmål på utfallet av folkeavstemningen.


Skribenter
95 176

redigeringer