Skribenter
95 110
redigeringer
Linje 53: | Linje 53: | ||
Ved stortingsvalget som ble avholdt i perioden 20. oktober til 11. november 1912 gikk Venstre fram med nesten 10 % og fikk rent flertall alene i det nye Stortinget, med 76 av 123 plasser. [[Jens Bratlie (1856-1939)|Jens Bratli]]s regjering søkte avskjed og Knudsens andre regjering ble utnevnt 31. januar 1913. Dette ble innledningen til Knudsens store maktperiode. | Ved stortingsvalget som ble avholdt i perioden 20. oktober til 11. november 1912 gikk Venstre fram med nesten 10 % og fikk rent flertall alene i det nye Stortinget, med 76 av 123 plasser. [[Jens Bratlie (1856-1939)|Jens Bratli]]s regjering søkte avskjed og Knudsens andre regjering ble utnevnt 31. januar 1913. Dette ble innledningen til Knudsens store maktperiode. | ||
I tillegg til å være statsminister, var Knudsen også fram til 1918 sjef for landbruks- og revisjonsdepartementet. Knudsen lanserte et omfattende reformprogram, men rakk bare å gjennomføre en liten del av dette før [[første verdenskrig]] overtok den politiske oppmerksomheten. | I tillegg til å være statsminister, var Knudsen også fram til 1918 sjef for landbruks- og revisjonsdepartementet. Knudsen lanserte et omfattende reformprogram, men rakk bare å gjennomføre en liten del av dette før [[første verdenskrig]] overtok den politiske oppmerksomheten. Først i 1919 kunne endelig en av hans hjertesaker, åttertimersdagen bli gjennomføres. | ||
Selv om Knudsen selv var engelskvennlig, sluttet han opp om utenriksminister [[Nils Claus Ihlen]]s nøytralitetspolitikk. Den norske nøytraliteten var presset på grunn av trippelententens krav om at Norge måtte stoppe eksporten av fisk og mineraler til [[Tyskland]]. Ihlen førte en politikk der dette ble trenert, noe han senere fikk kritikk for. I praksis var Norge en «nøytral alliert». | Selv om Knudsen selv var engelskvennlig, sluttet han opp om utenriksminister [[Nils Claus Ihlen]]s nøytralitetspolitikk. Den norske nøytraliteten var presset på grunn av trippelententens krav om at Norge måtte stoppe eksporten av fisk og mineraler til [[Tyskland]]. Ihlen førte en politikk der dette ble trenert, noe han senere fikk kritikk for. I praksis var Norge en «nøytral alliert». | ||
Ved stortingsvalget 11. oktober til 1. november 1915 gikk Venstre noe tilbake, men behold sitt rene flertall på Stortinget da de mistet bare to mandater. | |||
Ved stortingsvalget 21. oktober til 11. november 1918 mistet imidlertid Venstre sitt rene flertall på Stortinget, men hadde fortsatt den største partigruppen og fortsatte i regjering. | |||
== Kilder == | == Kilder == |