Veiledere, Administratorer
172 749
redigeringer
Korr., utdrag, F2
Ingen redigeringsforklaring |
(Korr., utdrag, F2) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|No-nb digibok 2014091106036 0090 1.jpg||Fra boka ''Ljos over Telemark'' av Stranna, Olav, utgitt av Erik St. Nilssen|1937}} | <onlynclude>{{thumb|No-nb digibok 2014091106036 0090 1.jpg|Gunnar Knudsen.|Fra boka ''Ljos over Telemark'' av Stranna, Olav, utgitt av Erik St. Nilssen.|1937}} | ||
'''[[Gunnar Knudsen (1848–1928)|Gunnar Knudsen]]''', egentlig ''Aanon Gunerius Knudsen'' (født [[19. september]] [[1848]] i [[Austre Moland kommune|Moland]], død [[1. desember]] [[1928]] i [[Gjerpen kommune|Gjerpen]]) var | '''[[Gunnar Knudsen (1848–1928)|Gunnar Knudsen]]''', egentlig ''Aanon Gunerius Knudsen'' (født [[19. september]] [[1848]] i [[Austre Moland kommune|Moland]], død [[1. desember]] [[1928]] i [[Gjerpen kommune|Gjerpen]]) var politiker ([[Venstre|V]]), skipsreder, ingeniør og industribygger. Knudsen satt på [[Stortinget]] i de fleste periodene i tiden 1892 til 1921. Han satt i flere regjeringer og var selv [[statsminister]] i årene 1908 til 1910 og 1913 til 1920, altså under [[første verdenskrig]]. Han var kjent som en patriarkalsk bedriftsleder som var en sterk, selvbevisst og myndig personlighet og leder. Han var omstridt, men prøvde å virkeliggjøre den britiske sosialliberalismens idéer om individet som et selvstendig, men også sosialt avhengig vesen, slik at staten må ha en regulerende funksjon i samfunnslivet og legge til rette for sosialt forsvarlig og ansvarlig individuell utfoldelse. Knudsen var en markert statsmann som satte dype spor etter seg i norsk politikk og samfunnsliv.</onlynclude> | ||
== Bakgrunn == | == Bakgrunn == | ||
{{thumb|borgestad.jpg|[[Borgestad]] var Knudsen base fra 1881, her med hans buede påbygging der det opprinnelig bare var en skrå takflate.|Gjerpen bygdebok bind 1|1921}} | {{thumb|borgestad.jpg|[[Borgestad]] var Knudsen base fra 1881, her med hans buede påbygging der det opprinnelig bare var en skrå takflate.|Gjerpen bygdebok bind 1|1921}} | ||
Knudsen var sønn av skipsbygger og skipsreder Christen Knudsen (1813–1888) og Guro (Gurine) Aadnesdatter (1808–1900). Fra 1855 drev faren sin virksomhet fra eiendommen [[Frednes (Porsgrunn)|Frednes]] ved [[Porsgrunn]]. | Knudsen var sønn av skipsbygger og skipsreder Christen Knudsen (1813–1888) og Guro (Gurine) Aadnesdatter (1808–1900). Fra 1855 drev faren sin virksomhet fra eiendommen [[Frednes (Porsgrunn)|Frednes]] ved [[Porsgrunn]]. | ||
Gunnar Knudsen tok datidens studentereksamen fra latinskolen ''Skiens lærde skole'' i 1866 og tok den såkalte [[anneneksamen]] ved universitetet året etter, men i stedet for å studeres juss som den opprinnelige planen var, så reiste han i | Gunnar Knudsen tok datidens studentereksamen fra latinskolen ''Skiens lærde skole'' i 1866 og tok den såkalte [[anneneksamen]] ved universitetet året etter, men i stedet for å studeres juss som den opprinnelige planen var, så reiste han i stedet til [[Göteborg]] og tok ingeniørutdanning ved ''Chalmers tekniska högskola'' i byen. Han hadde deretter i 1869/1870 praksisår som skipsingeniør ved [[Akers mekaniske verksted]] i hovedstaden og det følgende året i Sunderland og i [[Skottland]]. | ||
I 1872 overdro faren skipsbyggeriet og de fleste båtene til sine to sønner, Gunnar og Jørgen Christian (1843-1922), som drev dette videre i kompaniskap. | I 1872 overdro faren skipsbyggeriet og de fleste båtene til sine to sønner, Gunnar og Jørgen Christian (1843-1922), som drev dette videre i kompaniskap. | ||
| Linje 13: | Linje 13: | ||
Knudsen var religiøst engasjert og så sitt politiske virke i lys av den kristne kallstanken. Han sørget for at [[Borgestad kirke]] (ark.: [[Henrik Nissen]]) med [[Emanuel Vigeland]]s glassmalerier ble bygget i 1907, etter ønske fra sin dødssyke, 16 årlige datter Gudrun. Hun ble som den første gravlagt på kirkegården, og ved sin død i 1928 ble også Gunnar Knudsen begravet der. | Knudsen var religiøst engasjert og så sitt politiske virke i lys av den kristne kallstanken. Han sørget for at [[Borgestad kirke]] (ark.: [[Henrik Nissen]]) med [[Emanuel Vigeland]]s glassmalerier ble bygget i 1907, etter ønske fra sin dødssyke, 16 årlige datter Gudrun. Hun ble som den første gravlagt på kirkegården, og ved sin død i 1928 ble også Gunnar Knudsen begravet der. | ||
Lokalt var han også i 1913 blant | Lokalt var han også i 1913 blant initiativtakerne til [[Frogner Småbruksskole]] på den gamle [[Frogner (gård i Gjerpen)|Frogner herregård]] i Gjerpen, og denne kom igang i 1923. | ||
== Reder og industrileder == | == Reder og industrileder == | ||
| Linje 100: | Linje 100: | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1928]] | [[Kategori:Dødsfall i 1928]] | ||
{{bm}} | {{bm}} | ||
{{ | {{F2}} | ||