Skribenter
95 088
redigeringer
→Politisk virke
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 30: | Linje 30: | ||
== Politisk virke == | == Politisk virke == | ||
Knudsen kom opprinnelig fra et høyremiljø, men utviklet seg snart til radikal venstremann. I 1886 ble Knudsen ordfører i [[Gjerpen kommune]] og ble i 1891 valgt til Stortinget og representerte [[Bratsbergs amt]] 1892–1894, 1895–1897 og 1900–1903. I periodene 1906–1909 og 1913–1918 var han representant for Gjerpen krets og 1919–1924 for [[Telemark]]. Han var stortingspresident 1906–1908, samt i kortere perioder i 1913 og 1920–1921. | Knudsen kom opprinnelig fra et høyremiljø, men utviklet seg snart til radikal venstremann. I 1886 ble Knudsen ordfører i [[Gjerpen kommune]] og ble i 1891 valgt til Stortinget og representerte [[Bratsbergs amt]] 1892–1894, 1895–1897 og 1900–1903. I periodene [[Stortingsvalget 1906|1906–1909]] og 1913–1918 var han representant for Gjerpen krets og 1919–1924 for [[Telemark]]. Han var stortingspresident 1906–1908, samt i kortere perioder i 1913 og 1920–1921. | ||
På Stortinget ble Knudsen umiddelbart en sentral sosialpolitisk pioner. I 1894 ble Stortingets sosialkomite opprettet på Knudsens initiativ, og han ble komiteens første leder. Han engasjerte seg også i konsulatsaken, hvor han mente at noen av hans partifeller gikk for raskt fram. Han stemte i 1895 for nye forhandlinger med Sverige, men uttalte også i en stortingsdebatt samme år: «Jeg hater unionen med et oppriktig hat.» Av prinsipp var han antimilitarist, men Sveriges militære overmakt gjorde også ham til en tilhenger av norsk opprustning. | På Stortinget ble Knudsen umiddelbart en sentral sosialpolitisk pioner. I 1894 ble Stortingets sosialkomite opprettet på Knudsens initiativ, og han ble komiteens første leder. Han engasjerte seg også i konsulatsaken, hvor han mente at noen av hans partifeller gikk for raskt fram. Han stemte i 1895 for nye forhandlinger med Sverige, men uttalte også i en stortingsdebatt samme år: «Jeg hater unionen med et oppriktig hat.» Av prinsipp var han antimilitarist, men Sveriges militære overmakt gjorde også ham til en tilhenger av norsk opprustning. | ||