Skribenter
95 092
redigeringer
→Andre regjering 1913-1920
| Linje 66: | Linje 66: | ||
Ved [[stortingsvalget 1912|stortingsvalget]] som ble avholdt i perioden 20. oktober til 11. november 1912 gikk Venstre fram med nesten 10 % og fikk rent flertall alene i det nye Stortinget, med 76 av 123 plasser. [[Jens Bratlies regjering]] søkte avskjed og Knudsens andre regjering ble utnevnt 31. januar 1913. Dette ble innledningen til Knudsens store maktperiode. | Ved [[stortingsvalget 1912|stortingsvalget]] som ble avholdt i perioden 20. oktober til 11. november 1912 gikk Venstre fram med nesten 10 % og fikk rent flertall alene i det nye Stortinget, med 76 av 123 plasser. [[Jens Bratlies regjering]] søkte avskjed og Knudsens andre regjering ble utnevnt 31. januar 1913. Dette ble innledningen til Knudsens store maktperiode. | ||
I tillegg til å være statsminister, var Knudsen også fram til 1918 sjef for landbruks- og revisjonsdepartementet. Knudsen lanserte et omfattende reformprogram, men rakk bare å gjennomføre en liten del av dette før [[første verdenskrig]] overtok den politiske oppmerksomheten. Først i 1919 kunne endelig en av hans hjertesaker, åttertimersdagen bli gjennomføres. Et annet sosialtpolitisk tiltak denne regjeringen fikk igjennom den første barnevernslovgivningen, kalt [[De castbergske barnelover]] fra 1915, som særlig var viktigste blant annet fordi ga en rettslig likestilling mellom barn født i og utafor ekteskap. | I tillegg til å være statsminister, var Knudsen også fram til 1918 sjef for landbruks- og revisjonsdepartementet. Knudsen lanserte et omfattende reformprogram, men rakk bare å gjennomføre en liten del av dette før [[første verdenskrig]] med vareknapphet og [[dyrtid]] overtok den politiske oppmerksomheten. Først i 1919 kunne endelig en av hans hjertesaker, åttertimersdagen bli gjennomføres. Et annet sosialtpolitisk tiltak denne regjeringen fikk igjennom den første barnevernslovgivningen, kalt [[De castbergske barnelover]] fra 1915, som særlig var viktigste blant annet fordi ga en rettslig likestilling mellom barn født i og utafor ekteskap. | ||
Selv om Knudsen selv var engelskvennlig, sluttet han opp om utenriksminister [[Nils Claus Ihlen]]s nøytralitetspolitikk. Den norske nøytraliteten var presset på grunn av trippelententens krav om at Norge måtte stoppe eksporten av fisk og mineraler til [[Tyskland]]. Ihlen førte en politikk der dette ble trenert, noe han senere fikk kritikk for. I praksis var Norge en «nøytral alliert». | Selv om Knudsen selv var engelskvennlig, sluttet han opp om utenriksminister [[Nils Claus Ihlen]]s nøytralitetspolitikk. Den norske nøytraliteten var presset på grunn av trippelententens krav om at Norge måtte stoppe eksporten av fisk og mineraler til [[Tyskland]]. Ihlen førte en politikk der dette ble trenert, noe han senere fikk kritikk for. I praksis var Norge en «nøytral alliert». | ||